Søkke

Garnsteinen var opprinnelig rund, har lys rustrød farge. Den har et hull til tau. Litt skadet

Garn

Garn med over- og undertelne, barka

Vabein

Asbjørn Hørgård A/ S

Vabein, vadbein (senerfører), for ripefeste på båt produsert av firmaet Asbjørn Hørgård A/S i Trondheim. I firmaet Asbjørn Hørgård A/S' utstyrskatalog fra 1986 er firmaets "Vabein for ripefeste" beskrevet slik: "Består av 3 valser (ruller) opplagret på nylonlager. Dermed unngår man slitasje på båtripe og snøret ved siden av at det er lettere å pilke. Man har også bedre kontroll over snøret. Pris kr. 130,-". En av vabeinets valser er tverrstilt, mens de to andre står i lengderetningen. Vabeinet har pånaglet en brakett for feste i båtripe. [Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma.]

Agndregg

Agndregg med tre kroksett og en enkelt krok i metall, bruk til gjeddefiske. Dreggen består av en tobladet propell på en spisset metallpinne. Denne delen er koplet til en tvinnet metallsnor, som igjen er festet til en enkelt 35, 5 cm lang metalltråd. Ved toppen av propellen er det festet to lenker, den ene er sammensatt av en enkelt krok og to kroksett, mens den andre lenka har ett kroksett. Hvert kroksett har tre kroker. Krokene er tilnærmet størrelse 6.

Båt

Klinkbygget robåt bestående av trebord og runde jernnagler. På hver side av ripa er det spikret fast lange trestykker som til sammen utgjør en flat ripekant. På utsiden langs kjølen står et vertikalt bord med jernbåndbeslag utenpå. Bordet stikker opp over ripekanten i baugen og akterenden. Båten har fire tofter med en parallell trestokk på undersiden, og fem tiljer med fingerhull til å holde i. Toftene og tiljene er uttagbare. På hver ripe er det to fastspikrede keiper, og én sefterholder (sefter: åregaffel). En sefter av sinkbelagt jern står i den ene holderen. Tre av keipene har hull med tau til å feste årene i. På innsiden i baugen er det festet et tykt, slått hamptau. Tre tynnere tau av hamp og syntetisk materiale ligger i bunnen. Båten, toftene, keipene og sefteren er malt med lys turkisgrønn maling, stedvis synes et hvitt malingslag under. Kjølen og tiljene er sortmalte.

Fiskestang

Ei lang stang

Snelle

Asbjørn Hørgård A/ S

Fiskesnelle for havfiske (sjøfiske) som er produsert av firmaet Asbjørn Hørgård A/S i Trondheim. Snella som går under navnet "Flottørsnella" har her påmontert vabein (senefører). Det er en kombinert snelle og flottør, slik at man fisker med en snelle festet til båtripa og bruker ekstra tromler til flere snører. Fra en utstyrskatalog utgitt av produsenten (Asbjørn Hørgård A/S), antatt utgitt på 1960-tallet, er det blant annet skrevet slik om denne snelletypen: "Flottørsnella gir mulighet for større fangst på kortere tid. Mens man fisker med den ene snellen, kan man ved anskaffelse av ekstra tromler sette ut flere snører i nærheten og samtidig fiske over et større område. Når snøret er sloppet ut til et passende dyp, festes det på en meget enkel måte til trommelen som så kastes ut og virker sm flottør. Trommelen er laget av polyvinclorid [PVC] og er derfor lettere enn kork, hvorfor den flyter meget lett på vannet". Snella er utsyrt med brems i form av en fjerbelastet tang med en påmontert gummikloss i enden. Det nevnte påmonterte vabeinet hindrer at snøret (sena) slites. Vabeinet har tre valser: en tverrstilt og to i lengderetningen. [Se vedlagt fil under fanen "Referanser til filer" der bruken av snella presenteres, Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma.]

Fresemaskin

Denne maskinen er en av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) første fresemaskiner, for bearbeiding av splitcanespildrer (splittkeinspildrer), bambusspildrer, til fiskestenger. Det antas at denne maskinen ble første gang tatt i bruk i 1935, men SJF.15157 kan være tatt i bruk noe seinere. Hørgård skriver at: "Høvlingene foregår på maskiner vi har laget selv. Disse er meget nøyaktige og har uendelige muligheter for dimensjonering av spildrene og dermed også stangen. Man kan starte på hvilken som helst dimensjon, kjøre en avsmaling på første fot, en annen avsmaling på neste o. s. v." (Sportsfiske som hobby i 65 år",1985, s. 19.) En bildeserie på side 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985), viser rekkefølgen i produksjonsprosessen fra emne (tokinstokker) til ferdig fiskestang. Denne maskinen (SJF.15157) kommer inn i produksjonslinja etter at tonkinsplidrene er høvlet/frest jevntykke med maskin SJF.15156. Spildrene skulle nå gjennom en avsmalende fresing i maskin SJF.15157. En tekstplate på maskinen forteller at maskin SJF.15157 har denne funksjonen: "Fresing av spildrer foregår ved at man dreier rattet slik at dets håndtak føres i den stilling som markeringspilene står. Idet spildrens bakende passerer disse piler. Det er meget enkelt å stille inn avsmalingen av spildrene etter et skjema for hver stang. En helomdreining av rattet representerer kun 1 mm avsmaling på den ferdige stang." Maskinen er montert på et solid betongfundament og drives av en elektromotor med reimoverføringer til fresespindelen. Elektromotoren med kraftoverføring, reimskiver, er beskyttet av et grått metalldeksel. [Maskinen er blant annet avbildet i forbindelse med Asbjørn Hørgårds utstilling på Norsk Skogbruksmuseum i 1986, se foto: SJF.12066 der maskinen er plassert inntil skjermveggen. Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma. ]

Fresemaskin

Denne maskinen er en av Asbjørn Hørgårds (firma Asbjørn Hørgård A/S) første fresemaskiner, for bearbeiding av splitcanespildrer (splittkeinspildrer), bambusspildrer, til fiskestenger. Det antas at denne maskinen ble første gang tatt i bruk i 1935, men SJF.15158 kan være tatt i bruk noe seinere. Maskinen brukes til å pusse limte stangemner og frese dem slik at tuppene blir tynne. En bildeserie på side 28 og 29 i utgivelsen "Sportsfiske som hobby" (1985), viser rekkefølgen i produksjonsprosessen fra emne (tokinstokker) til ferdig fiskestang. Denne maskinen (SJF.15158) kommer inn i produksjonslinja etter at tonkinsplidrene er limt og behandlet i surre-/limemaskinen (SJF.15159) og deretter herdet. Etter herdingen behandles de sammenlimnte spildrene (stangdelene) i maskin SJF.15158. To tekstplater på maskinen forteller at maskin SJF.15158 har disse funksjonene: "Fiskestengene smalner av fra bakenden til toppen. Med denne fresemaskina kan spildrene smalnes av framover stanga. Avsmalningen av spildrene stilles inn med rattet. Etter sammenliming av spildrene må overflata på stanga renslipes. Maskina har to roterende slipebånd som kan bevege seg mot hverandre. To sider på den sekskantede stangdelen pusses dermed samtidig." Maskinen er montert på en samnnesveiset ramme av vinkelstål (vinkeljern). Maskinens drivverk og arbeidende komponeneter er fastskrudd til stålramma. Drivverk og roterende maskindeler er beskyttet med metalldekseler. Ramma og flere av besyttelesdekslene er påført lyseblå lakk. Maskiene drives av en elektromotor med reimoverføringer til fresespindel og slipebånd. Av-og-på-bryter og koblingsboks til strømtilførselen ses foran på maskinen. Elektromotoren er plassert på undersiden. På toppen av maskinen er det montert en arbeidslampe. [Maskinen er blant annet avbildet i forbindelse med Asbjørn Hørgårds utstilling på Norsk Skogbruksmuseum i 1986, se foto: SJF.12066 der maskinen er plassert til høyre for midten i bildet. Se også referanser og referanser til filer for mer informasjon om hvordan framstillingen av splittkeinstenger foregikk. Se fanen "Opplysninger" for informasjon om Asbjørn Hørgård og hans firma. ]

Fiskesnelle

Enkel marksnelle med hus, spole og sveiv av messing. Snella har enkel klikkbrems.

Sule

H - form, hvor tverrstykket er ca 1/4 av totallengde fra nedkant. Tverrstykket er innfelt i sidestøttene/leinene og festet med treplugger. To avlange hull øverst på tvers av hverandre. Snøret nøstes på ved å ha hånda mellom tauet og sidestøtter/leiner - dette for at tauet ikke skal sitte stramt på og ødelegge sula

Vadbein

Vadbeinet sitt kuhorn er festet til en trestang ved at den er tredd inn i ett gjennomgående hull på kuhornets langside. Dette festet er forsterket med en spiker. Stangen ville ha vært festet i båtripen og snøret ble ført fram og tilbake over kuhornet under fiske.

Flyter

Garnfløtta er samlet i bøtta SJF 42. Totalt 71 stk. Sammen med dem ligger: 1 notfløtt, med innbrent HH, 4 garnsøkker, strie fylt med grus. Del av vatta, garnmerke, hvor det er brent HH og Skåret AM. På noen garnfløtt er det brent: R. VARDENÆR. jh HØYE. Det er skåret på forskjellige fløtt: 188, TM, H, G, IH. Alle garn- fløttene er av typen som var festet til overtelna med surring gjennom to hull. Det store hullet midt på ble tredd på garnstikka.

Fløer (sg. Flå), 5

Garnnål

Garnnål med plugg.

Garnkavle

Garnkavle

Garnkavle

Garnkavle

Søkke

Søkket er støpt omkring en messingstreng, som er tvinnet i begge ender. Fordypninger på skrå rundt søkket. Disse er fylt med rester av grønnmaling. Søkket oppbevares i en grå tobakkseske merket "WESTMINSTER". Form: Sigar-formet