Båt
Haldenvassdragets Fløtningsforening
Eike/eke med tjor brukt til å trekke tømmer med. Ei eike eller eke er en trebåttype som ikke er bygd på en profilert, nedstikkende kjøl, men med et bord som midtakse. Tjoret er betegnelsen på et spill som er montert oppi båten, og som vil bli beskrevet nedenfor.
Eka er en klinkbygd, rundbotnet konstruksjon, som innvendig er avstivet ved hjelp av firen tredelte spanter. Farkosten har seks bordganger på hver side av et senterbord, som her er overliggende, hvilket vil si at første bordgang er påklinket i underkant av senterbordets kantflater. På undersida er senterbordet og første bordgang på hver side forsterket og beskyttet mot slitasje ved opptrekking på land ved hjelp av to slitelister. På innsida av relingsbordene på begge sider er det påsatt forsterkende lister. Avstanden mellom spantene er, sammenliknet med vanlige klinkbygde spissbåter, forholdsvis lang. Denne løsningen har det antakelig vært mulig fordi tverrtykkene foran og akterut, speilene, også virker avstivende. Båten har tverr akterstavn, formet som en bred, noe "flattrykt" halvsirkel, 106 centimeter bredt og 36, 5 centimeter høyt (målt utvendig, men på innsida av bordgangene). Detr 14 centimeter brede sentralbordet og de øvrige bordgangene er spikret til tverrendene på dette akterstykket, noe som naturligvis også bidro til å avstive konstruksjonen. Forbindelsen mellom akterstevn og bordganger later til å være tettet ved hjelp av strie og en form for kitt. Det siste stoffet er oppsprukket, antakelig fordi det manglet evne til å krympe og svelle med treverket i båten. Forbindelsen mellom akterstykket og den klinkbygde delen av konstruksjonen er også forsterket ved at det er lagt spikret et jernband langs akterstykkets overkant med forlengelser som er spikret til utsida av øverste bordgang på hver side av båten. Også i fronten er det innsatt ei treplate, riktignok mye mindre enn den akterut, men også her med en noe flattrykt halvsirkelform (44 centimeter bred). Endene av bordgangene er spikret fast i tverrveden på dette frontstykket. Denne komponenten er i tillegg stabilisert ved hjelp av et vinkeljern (inne i båten), som er fastboltet i senterbordet. Bakgrunnen for at det trengtes en slik forsterkning her ser vi antakelig i forkant av frontstykket, der det sitter en kraftig jernring med en kjettingstump, antakelig brukt under fortøying og muligens også ved sleping. Overkanten av frontstykket er forankret i øverste sidebordgang ved hjelp av et påspikret bandjern, på samme måte som akterut. På innsida av frontstykket er det påsatt et lite, rektangulært lettmetallskilt med rød lakk og sølvfargete bokstaver og stempelflater. Dette merket har følgende innskrift: "Haldenvassdragets FLØTNINGSFORENING MASKIN NR. 1972". Den som mottok båten på vegne av museet har tydeligvis forutsatt at den nevnte tallkonstellasjonen refererte til båtens byggeår. Noenlunde sentralt i båten er det innsatt en tofteplanke. På relingene litt aktenfor er det påspikret kabber med inntappete tollepinner. Med båten fulgte det et årepar, øyensynlig av gran og med svært få slitasjespor, begge merket "HF" - initialene til Haldenvassdragets fløtningsforening.
I den bakre enden av båten er det såkalte tjoret innlagt. Det består av ei ramme som er lagd av plank, der den fremre enden har anlegg på relingene og den bakre på en tofteplanke, like inntil akterstykket. På denne ramma er det en kabbe på hver side, som tjener som opplagringspunkt for en valse. Valsen er elipseformet, og har to tinntappete pinner, som rimeligvis ble brukt når tauverket som var surret opp på kabben skulle vindes inn eller ut. Bakerst på rammekonstruksjonen finner vi en planke der det med cirka 5-6 centimeters mellomrom er inntappet snaut 30 centimeter høye og 4, 5-5 centimeter tjukke "pinner", som antakelig ble brukt som styrende mellomledd mellom den nevnte valsen for tauverk og bakenforliggende slep. De nevnte "styrepinnene" har tydelige slitasjespor.
Eika bærer preg av gjentatt tjærebreiing.