![Laagens dampsag, som lå nederst i Numedalslågen. Fotografie]()
Laagens dampsag, som lå nederst i Numedalslågen. Fotografiet er tatt fra den sida av bygningen der man tok ut skurlast. I forgrunnen ligger det en del bordhauger, som antakelig skulle strølegges på ei tom lengre fra bygningen. Ved disse bordhaugene var det samlet en del mennesker, noe som kan tyde på at bildet ble tatt i forbindelse med ei befaring. Sagbruket hadde to fløyer. Den ene (til venstre på dette fotografiet) var oppført i teglmur, og må antakelig ha vært et slags fyrhus. Foran denne bygningsdelen stor det ei høy, rund teglsteinspipe. Sjølve saghuset var oppført i bordkledd bindingsverk, og ruvde noe mer enn den nevnte teglsteinsfløyen. Til høyre i bakgrunnen skimter vi litt av vassdraget der dette bruket fikk størstedelen av sine råstoffleveranser fløtet. Til høyre for bygningen ser vi også noe av sagflisa fra produksjonsanlegget.
Laagens dampsag, som lå i daværende Hedrum kommune, på vestsida av Lågen, ikke langt fra utløpet, mellom Gloppe bru og jernbanebrua. Dette var ei av mange dampsager som ble etablert etter at «Lov om Saugbrugsvæsenet» i 1854 fastslo at «Fra 1ste Januar 1860 skal al Sagskur være fri saaledes, at det er Enhver tilladt at tilvirke al Slags skaaren Last til Udskibning paa hvilken Maade og med hvilke Indretninger han bedst veed, vil og kan.» Loven åpnet altså for sagbruksdrift på steder der det ikke var fossefall og gav fri etableringsrett til alle som var villige til å ta den risikoen det innebar å investere i den da nye dampteknologien. En av dem var Frederik Wilhelm Treschow (1814-1901). I 1835 hadde han kjøpt mye av den eiendomsporteføljen som hadde tilhørt det gamle Larvik grevskap. Etableringa av Laagens dampsag skulle gjøre det enklere å produsere trelast av tømmer Treschow fikk avvirket i skogene han eide i Numedalslågens nedslagsfelt. Dette tømmeret ble fløtet på vassdraget. Ved å bygge ei dampsag på det nevnte stedet kunne Treschow ta råstoffet direkte inn for industriell bearbeiding fra lenseanlegget nederst i Lågen, uten å måtte transportere det gjennom Larviks havnebasseng til sagbruket ved Farriselva. Laagens dampsag ble satt i drift sommeren 1865. Bruket hadde tre større og ei mindre rammesag, to dobbelte og ei enkel sirkelsag samt to kappsager. Maskinene ble drevet av to dampmaskiner som kunne yte til sammen 80 hestekrefter. Laagens dampsag ble herjet av brann i mars 1880, men anlegget ble gjenoppbygd. Dette fotografiet viser den produksjonsanlegget som ble gjenoppbygd etter brannen. I 1890-åra skal Laagens dampsag ha hatt et årlig tømmerforbruk på cirka 25 000 tylfter (300 000 stokker). Virksomheten gav arbeid og inntekt til cirka 70 mann. Lønnsomheten ved Treschow-familiens sagbruk ble, i likhet med annen skogbasert industri i Norge, hardt rammet av det kraftige prisfallet i markedene tidlig i 1920-åra. Ledelsen i Treschow-konsernet valgte da å avvikle Laagens dampsag og samle skurlastproduksjonen ved Farriselva. Etter den tid ble bygningene etter Laagens dampsag stående uten skurlastproduksjon i flere tiår. I nyere tid har byggevareselskapet Carlsen Fritzøe Handel tilhold på den gamle sagbrukstomta, med adresse Lågaveien 6, Larvik.
