brotstykker/spyd. Eggspyd av jern, R 206, formen er nærmest noe m...

Prøve av bjørkenever, meget mulig fra foringen rundt kjelen i gra...

sammenhørende stykker/spydspiss. Spydspiss av jern med mothaker, ...

beslag. Fire små beslag av bronse og fire lause, tilhørende stift...

Stykke/båtbord

Et mindre stykke av et båtbord av furu, som passer sammen med a). Konserveringstilstanden er den samme, bordtykkelsen og utformingen av kanten som på a). 0,6 og 0,8 cm fra kanten er to hol for saumen, og i en brotkant ser en halvparten av et tredje hol. Avstanden mellom dem er 5,5 og 6,5 cm. På den ene siden er skåret hakk fra saumhol til kant, slik som på a). I holene og hakkene ligger stumper av venstretvunnet snor, bestemt av Brinkmann som tarmsnor. I begge hol er saumen drevet etter med små trenagler. Ved det ene holdt på den andre siden av bordet er en kake av tettingsmaterialet for suden, bestemt av Brinkmann som ull, innsatt med neverolje, tjære eller harpiks. På den siden som ikke har ligget inn til bordet a) er rester av en tykkere, utspart klamp, avbrutt på to kanter, og har nå trolig ikke full høyde, da toppen av den følger gorene i veden. Største tykkelse over klampen 2,3 cm. Klampen er parallell med kanten på bordet, 4,1 cm fra den. Det stykket som er bevart av klampen er ca. 12 cm langt, 2,2 til 2,4 cm breitt. Den avsluttes på tvers med en bratt avsats, på langs med en 7,5 cm lang jamn avsmalning. Denne avsmalningen har innskårne, parallelle renner med vinklet botn, mellom dem er det således høgere rygger på langs. Det er bevart tre slike rygger over 2,2 cm bredde. To av disse ryggene er avsluttet mot bordplaten med et bratt snitt på tvers. Bordbiten er 18,8 cm lang, 6,4 cm brei

brent bein

Et lite stykke brent bein, sannsynligvis bearbeidet. I en brotkant ser en halvparten av et gjennomboret hol. Største mål 2,0 cm

ring

Gullring, avbildet Bøe: Gravguld fig. 11, Bøe: l. c. Viking 1942 pl. XIX. En rund gulltein, vel 4 mm tjukk, sammenbøydd i knapt to omganger, ca. 10 cm vid. Endene er konkave. Vekt (etter Bøe) 156,46 g. Jfr. Bøe: Gravguld s. 58 nr. 274. = 896

dråper

Ni dråper smeltet gull, derav 6 fastsmeltet på brente beinstykker og 3 lause dråper. Gullet på beinstykkene og i den minste dråpen er lyst gult, de to største dråpene er mørkere og mer ureine, og trulig en del sølvblandet. Funnet i beinmassen 1954. Tidligere er funnet som 900 h) en gullklatt, fastsmeltet på et stykke av hjerneskallen. Blant de foreliggende stykkene er to stykker av hodeskalle, men det er ikke nå mulig å avgjøre om ett av dem er et gjenfunnet 900 h, eller om 900 h, som skal ha vært tilstede 1946, siden er blitt borte

kjel

Bronsekjel av vestlandstypen, R 353, form nærmest som Bjørn: Bronsekar etc. TVS 1929 fig. 1, med rette sider, som litt nedenformidten svinger ut til botnovergangen, som er litt videre enn munningen. Botnen er lett kvelvd. Randen er vinkelrett utbrettet, med trekantete, spisse ører. Hadden er av bronse, den har rektangulært tverrsnitt. Endene er tilbakebøydd utenfor ørene, så den ytterste delen er noe nær parallell med hadden innenfor øret. Både hadden og ører er litt slitt etter bruk. På yttersiden av kjelen, ikke langt under randen, er innrisset et kryss i gammel tid. Kjelen er litt tært av irr og litt skadd på bukovergangen, det ene øret er brukket av og ligger ved laust, ellers er kjelen meget godt bevart, særlig den øvre delen, som har den opprinnelige, gylne bronsefargen. Munningsdiameter 29,2-29,5 cm, botndiameter ca. 31,6, høyde ca. 17,5 cm. = 895

kjel

Bronsekjel av samme type som c), avbildet Bøe: Fra ledens fortid, Viking 1942 pl. XXII. Kjelen er videre og lavere i høve til høyden enn c), og har sterkere utsvinget botnovergang. Overgangen mellom den loddrette veggen og utsvingningen viser innvendig som et tydelig knekk, 8 cm nedenfor randen. Den utbrettete randen er smalere enn på c), godset her og i den øvre delen av karveggen litt tynnere. Ørene er sterkere slitt, og de er bøydd litt inn. Hadden av jern er ufullstendig tilstede i mange små stykker, i rusten er irravtrykk, som viser at den har ligget langs kanten. Kjelen er mer irret og tært enn c), særlig ved botnovergangen, så botnen og veggen bare henger sammen over 17-18 cm. Innvendig, særlig i botnen, ser en noe av den opprinnelige, gylne bronsefargen. Nå 31,0-33,9 cm over munningen, 17,5 cm djup. Største diameter ca. 35,5 cm. = 895

biller

Kitinskall av to biller. Den ene lå blant de brente beinene, den andre i neverprøven, sammen med w)

Stykke/båtbord

Et lite stykke av et båtbord av furu, veden er fast og hard, med mørk brun farge. Stykket har mulig krøpet litt ved inntørkingen, og de hårdere gorene i veden står fram. Bordet er 1,0 til 1,3 cm tjukt. En opprinnelig kant er bevart, den er 0,5 til 0,7 cm tjukk, og tvert avsluttet. 0,5 til 0,8 cm innenfor kanten er en rekke med 6 hol for saumen i suden, den innbyrdes avstanden mellom dem er 5,3 til 6,0 cm. I det ene holet sitter litt av tarmsnoren det har vært sydd med. På den ene siden er skåret hakk for snoren fra holene til kanten. Disse hakkene har en loddrett og en skrå side. På den andre siden har det tilstøtende bordet ligget inntil, med en sud så brei som avstanden fra kanten til saumholene. Bordbiten er litt buet. Nå 42,7 cm lang, største bredde 7,8 cm

bjørkenever/stykker

Et tilskåret stykke bjørkenever, med tilnærmet oval omkrets. 1 til 1 1/2 cm innenfor kanten ser en tolv hol etter sying med en tjukk nål, som er blitt stukket opp og ned i annethvert hol. På den ene siden er der grønne flekker av ir. Foreligger i to sammenhørende stykker, litt oppkrullet i den ene enden, men er på det aller nærmeste fullstendig. Over 6 cm langt, 5,2 cm breitt

ubrente fuglebein

To ubrente fuglebein. Ligger sammen med en stilk av bregne

Stykke

Et stykke smeltet sølv, en ca. 1,5 mm tjukk plate, smeltet i kantene. Største mål 2,3 cm. Vekt 3 1/4 g. = 900 g

kol/steiner

et par små steiner, plukket ut av beinmassen|Litt kol

stykker/Brent stavterning

Brent stavterning av bein, noe nær fullstendig, sammenlimt av tre stykker. Det største stykket er 900 e, avbildet R 176, Gustafson: Norges Oldtid fig. 349. I 1954 ble funnet det ca. 1/2 cm lange stykket som manglet av den ene enden, og den innerste halvparten av det som er avskallet på enersiden. Terningen er dekorert med innskårne linjer langs kantene, de når praktisk talt like ut til endene, avsluttes ikke innenfor øynene, slik som på avbildningene. En linje langs midten av den ene siden er kommet tilfeldig ved tilformingen. Sidene er merket med innskårne øyne, ovale ringer med sentralpunkt, i rekkefølge 6, 4, 0, 1. På enersiden står øyet på midten. Terningen er noe buet og sprukket etter brenningen på likbålet. Kordelengde 6,0 cm. = 900 e

kam/Stykker

Små stykker av en sammensatt kam av bein. Det foreligger nå: Noe av midtstykket med seks avbrutte tenner. Like ovenfor tennene er en avsats fra begge sider, så stykket er tynnere der skinnene har ligget inntil, slik det er vanlig på samensatte kammer. Største mål 1,5 cm. Et lite dekorert beinstykke, sikkert av den øvre kanten på en skinne. Rygglinjen er lett utbuet, langs denne er en innskåret linje, innenfor den er en rekke punkter, som alle er sentra i halvbuer i sammenhengende rekke. I en brotkant ser en halvparten av et hol for en stift, ca. 2,5 mm fra ryggkanten. Stykket er 3,4 m tjukt i ryggen og tynnere innover, men det kan i alle fall i noen mon skyldes en avskalling ved brenningen på likbålet. Største mål 1,5 cm. Seks stykker av minst fem tenner, derav fire forholdsvis tjukke, med rektangulært tverrsnitt, breiere i den ene enden enn den andre. 2,0, 1,7, 1,7 og 1,55 cm. To andre stykker av tenner er tynnere, med flate breisider og avfasete, kvasse kanter. De skiller seg også ut fra de andre med en annen farge. 1,1 og 0,6 cm. Funnet blant de brente beinene 1954. Stykker av en kam av bein har vært funnet før. I BM hovedkatalog og Loranges trykte katalog er de ikke så utførlig beskrevet at det er mulig å avgjøre om det er de samme stykkene som nå er kommet fram på nytt, i alle fall er det ikke råd å finne mer av kammen nå. Neumann nevner i Urda I s. 30 "et Stykke af en Trækam", BM hovedkatalog 900 c er "en liden Kam af Ben". Lorange s. 106: "en ufuldstændig, liden, halvrund Benkam". BM topografiske seddelkatalog har "kam av ben", tilstede ved revisjon 1924. 900 d er etter BM hovedkatalog "et udsmykket Stykke Ben", etter BM topografiske katalog et "benstykke med ornamenter". Tilstede ved revisjon 1924, og da er tilskrevet med Bøes hånd: "til kammen?". Lorange nevner ikke dette brotstykket, på den andre siden er hans beskrivelse slik, at han må ha kunnet bestemme formen på kammen. Det kunne en kanskje enda med de stykkene som nå foreligger, om det like vel må sies å være lite. Det er således ikke nå mulig å avgjøre om det som tidligere er funnet av kammen, ved et eller annet høve, f.eks. ved evakueringen, er kommet sammen med de brente beinene igjen, eller ikke

spillebrikker/stykker

En hel og tre stykker av minst to andre spillebrikker av bein, R 177, med glatt, kvelvd overside og plan underside med to innborte hol. På to brikker kan tverrmålet måles: 1,7 og 1,8 cm. Den hele og en fjerdepart av en annen spillebrikke ble funnet ved samme anledning som det meste av terningen n) i 1946. Resten i 1954

Brente tenner og kjevefragmenter av menneske/Brente bein

Brente bein, reine og kvite, til dels i store stykker|Brente tenner og kjevefragmenter av menneske