90 results in DigitaltMuseum:

Rokk

Teknikk: Oppstadrokk (tein over hjul). Rokkehodet festet til stammen med metallarm med støpt, stilisert akantusranke.Hjulfelg av tinn og treeiker.Sort skruekule.På plate under hjul 2 rosetter i messingblikk. Knotter av ben.

Ullopnar

Ullopnar i frå Volda Ullspinneri frå seint 1800-tal, i svart støypejern og tre. Den er produsert hos A. Joh. Rehstedt i Sverige. Maskina vart brukt til å opne opp og blande ullfibra etter dei hadde blitt komprimert under transport, samtidig som den fjerna mykje avfall og ureinheiter i ulla. Ullopnaren har ein hovudvalse med grove taggar og to forvalsar. Den har eit avtagbart lokk i tre som var festa over hovudvalsen når maskina gjekk, og transportbandet og sidene på hovudvalsen er òg i tre. Dei to storleikane på akslingen til hovudvalsen representerer to ulike hastigheiter. Nokre av eikene på tannhjula er bua, noko som er typisk for mange maskiner frå rundt 1900: også fabrikkmaskinene har "dekorative" element.

Hespemaskin

Maskin som overfører garn frå spolar til hesper. Maskina har ein metermålar der ein kan stille inn kor mykje garn ein ynskjer i kvar hespe. Maskina har enkelte tredelar der garnet blir hespa opp, og eit skeivt metallhjul som sørgjer for at tråden ikkje legg seg på same plassen heile tida, og eit trehandtak som startar den. Fleire av desse delane ser forholdsvis "heimelaga" ut. Den har blitt montert på eit trefundament etter at den kom til museet.

Da Khrusjtsjov kom til Herøya

Kanne med lokk

Liten, rund. Lokk, tut. Sort hank og knott på lokket.

Kanne med lokk

Liten, rundlig kjele. Hank og tut også i aluminium. Sort bakelitt-knott på lokket.

Kanne med lokk

Sylinder tut, hank og lokk av rustfritt stål og bakelitt, rund, men noe oval.

Kanne med lokk

Sylinder tut. Avlang, sylindersk form, smalere oppe og bredere nede. Lokk med knott av bakelitt. Hank i bakelitt.

Kanne med lokk

Sylinder tut. rundet, noe avlang form, smalere oppe og bredere nede. Lokk med knott av bakelitt. Hank i bakelitt.

Kanne med lokk

Sylinder tut, sylinder lokk på tut med sort knott. Lokk med sort knott. Sort hank. Rund sylinderformet kropp. Bredere nede enn oppe.

Slemmestad industristed Christiania Portland Cementfabrikk ble grunnlagt i 1892, og det er sementproduksjonen som skapte tettstedet Slemmestad.

Tidsreisen: Med utsikt til Private Bøen i Haddelandsveien

Tidsreisen: Trehusbyen og Gamlebyen

Tidsreisen: Tveitos høyeste bygning

Kvinnene i nåtlesalen

Tidsreisen: På Rollag i Vestfjorden

Lura kalkverk på Norestraen

Avlessing av godsvogn ved det som i 1916-17 var byggetomta til den nye virksomheten Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - på Vindheia på Glommas vestside i Elverum. Vi ser ni menn som danner en slags kjede mellom den nevnte vogna (til høyre i bildeflata) og en mursteinsstabel (til venstre) innenfor det lave nettinggjerdet som skilte industritomta fra jernbanetraseen. Mennene rekker hverandre rektangulære blokker, antakelig murstein, som mannen i den venstre enden av kjeden legger opp i en stabel. I forgrunnen av stabelen ligger en sammenbrettet presenning, eller muligens noen litt bulkete plater, som antakelig skulle tjene som deksel over stabelen når den var ferdig. På industritomta i forgrunnen ligger det en del kvist på marka etter snauhogst. I bakgrunnen - på motsatt side av jernbanestraseen - står furuskogen som før. Jfr. SJF-F. 002599

Fra loftet i en av produksjonsbygningene til Østerdalens Tredestillasjoner - ØTAS - på Vindheia, vest for Glomma i Elverum. Destillasjonen foregikk i såkalte retorter, store lukkete stålkjeler - retorter - som hadde et volum på cirka 10 kubikkmeter hver. Retortene var innmurt i teglsteinskammer, som ble oppvarmet ved hjelp av vedfyring fra ileggessteder i et av de enetasjes sideskipene til bygningens midtskip, som vi her er i overetasjen av. Varmen ble ledet rundt retortene, slik at tyriveden ble kraftig oppvarmet. Fyringa av retortene ved dette anlegget foregikk i to døgn. Deretter fortsatte prosessen nærmest av egen kraft en periode, inntil varmen avtok og retortene kunne "rives" etter ytterligere to døgn. "Rivinga" dreide seg om uttak av kull. Tjærestoffene hadde i løpet av prosessen rent ut gjennom rør i botnen av retortene ned i råtjærekar i siderommene. Råtjæra ble varmet opp av dampspiraler, og tjæreveie og tjæreolje ble skilt fra. Tapperøret for råtjære hadde dessuten et kondenseringssystem som gjorde det mulig å destillere terpentin. Tjæra ble blant annet brukt til impregneringsproduker i skipsfart, jord- og skogbruk, til ski- og støvlesmurning. Kol ble levert til smier og små industribedrifter som produksjonsbrensel, men ble også brukt i filtreringsprosesser. Terpentinen var det lakk- og malingsindustrien som kjøpte. Fotografiet viser et åpent loftsrom med bordgolv, enkle bordvegger og sperretak. I den venstre delen av rommet stikker det opp cirka meterhøye, sirkelformete teglsteinsmurer, som var toppen av brennkamrene. Vi ser også et pipeløp opp gjennom taket.

Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et retortanlegg for tørrdestillasjon av tyrived med sikte på produksjon av tjære, kol og kanskje terpentin eller andre biprodukter. Bygningen er oppført i bordkledd bindingsverk. Den har et rektangulært grunnplan og et karakteristisk eksteriør med et to og en halv til tre etasjes midtparti med saltak omgitt av lavere (entaesjes) "sideskip" med pulttak på begge langsider. Ved den gavlveggen som vender fra fotografen aner vi et stillas med en plattform, antakelig for oppheising av tyrived som ble brukt som råstoff i produksjonen. Den nærmeste gavlveggen er i hovedsak skjult bak noen digre grantrær. Anlegget ligger i et kupert, snødekt landskap med glissen skog. Fotografiet er fra et album som har tilhørt familieselskapet som etablerte Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum. Denne bedriften skal ha hatt underavdelinger ved Kroken og Rasta i Stor-Elvdal.