174 results in DigitaltMuseum:

Bilde

Innrammet svart-hvitt-fotografi av Hanestad tjærefabrikk, som lå i den delen av Øvre Rendalen som ligger i Glommadalføret. Fotografiet er innrammet i ei treramme med 3,5 centimeter brede glatthøvlete lister, sannsynligvis av gran- eller furuvirke. Bildet er beskyttet bak et glass, som imidlertid har fått et par sprekker. Om disse skadene var der da bildet ble avlevert, eller om de har oppstått i museet, er uvisst. Bildet har vært opphengt i øyeskruer som er skrudd inn på den øvre delen av rammelistas sidelister.

"Tjørebrenne under gryte"

Bilde

Innrammet svart-hvitt-fotografi av Hanestad tjærefabrikk, som lå i den delen av Øvre Rendalen som ligger i Glommadalføret. Fotografiet er innrammet i ei treramme med 3,5 centimeter brede glatthøvlete lister, sannsynligvis av gran- eller furuvirke. Bildet har sannsynligvis vært beskyttet bak et glass, men glasset mangler og gjorde det muligens allerede da gjenstanden ble avlevert til museet. Bildet har vært opphengt i øyeskruer som er skrudd inn på den øvre delen av rammelistas sidelister.

Bilde

Innrammet svart-hvitt-fotografi med motiv fra en skog der noen har samlet tyrived i en haug som skal ha hatt et volum på en «skogskubikkmeter» - se rubrikken «Motiv». Fotografiet er innrammet i ei treramme med 3,5 centimeter brede glatthøvlete lister, sannsynligvis av gran- eller furuvirke. Bildet er beskyttet bak et glass, som imidlertid har fått en sprekk i vertikalretningen. Om denne skaden var der da bildet ble avlevert, eller om den har oppstått i museet, er uvisst. Bildet har vært opphengt i en øyeskrue som er skrudd inn noenlunde på midten av den øvre rammelistas bakside.

Bilde

Innrammet svart-hvitt-fotografi av to karer som bryter løs en stubbe ved hjelp av en jekk, som må ha vært forankret i et fastpunkt utenfor høyre bildekant - se rubrikken «Motiv». Fotografiet er innrammet i ei treramme med 3,6 centimeter brede glatthøvlete lister, sannsynligvis av gran- eller furuvirke. Bildet er beskyttet bak et glass, som imidlertid har fått et par sprekker. Om disse skadene var der da bildet ble avlevert, eller om de har oppstått i museet, er uvisst. Bildet har vært opphengt i en øyeskrue som er skrudd inn noenlunde på midten av den øvre rammelistas bakside.

Diplom

Innrammet diplom fra Norges jubileumsutstilling i Kristiania (Oslo) i 1914. Diplomets utseende er beskrevet under fanen «Motiv». Ramma er lagd av snaut 4 centimeter brede, planhøvlete eikelister. Den er 81,5 centimeter bred og 67,8 centimeter høy. Ramma har glass som beskytter diplomet mot støv og fukt. Likevel er det fuktskjolder langs venstre sidekant. Ramma er lagd av snaut 4 centimeter brede, planhøvlete eikelister. Den er 81,5 centimeter bred og 67,8 centimeter høy. Opphengssnora på baksida er festet i øyeskruer på den øvre delen av sidelistene. Ramma har glass som beskytter diplomet mot støv og fukt. Likevel er det fuktskjolder langs venstre sidekant.

Tjøreomn frå Dokken under Nordåk

Tjæreovn

Tønne

Tjæremila i Nordreisa. - Milen brenner.

Tjæremila i Nordreisa. - Ferdig til tenning.

Tjæremila i Nordreisa. - Milen brenner.

Tjæremila i Nordreisa. - "Å legge veden i tjæremila var kvinnfolkarbeide".

Tjæremila i Nordreisa. - Kvinner legger tjæremile.

Tjæremila i Nordreisa. - Kvinner legger tjæremile.

"Fra Hatfjelldal statsskoger. Nedbrent tjæremile på Sørsgården"

Tjæreverk Risdal, Mykland, Froland Aust-Agder 22/8 1942. Produksjon av tjære.

Det såkalte «brystet» på ei tjæremile som ble brukt under innspillinga av en kulturhistorisk dokumentarfilm om tjærebrenning på Nordmøre sommeren 1966. Bildet er sannsynligvis tatt etter at prosessen var avsluttet og så vel torv og kolrester som tjæretønner var fjernet. Milestedet lå i skrånende terreng, og sjølve milebotnen var en skålformet nedgravning i terrenget. Fra sentrum av milebotnen var det nedgravd et rør i bakken, som skulle føre tjæren fra produksjonsstedet til oppsamlingskar ved det nevnte «brystet». I dette filfellet var brystet en forsenkning i terrenget som var overbygd med tømmerstokker, slik at det var god plass til et gangareal mellom mila og dette stedet. Skogbruk. Tjæremile. Tjæremilebrenning. Mile. Milebrenning.

Det såkalte «brystet» på ei tjæremile som ble brukt under innspillinga av en kulturhistorisk dokumentarfilm om tjærebrenning på Nordmøre sommeren 1966. Bildet er sannsynligvis tatt etter at prosessen var avsluttet og så vel torv og kolrester som tjæretønner var fjernet. Milestedet lå i skrånende terreng, og sjølve milebotnen var en skålformet nedgravning i terrenget. Fra sentrum av milebotnen var det nedgravd et rør i bakken, som skulle føre tjæren fra produksjonsstedet til oppsamlingskar ved det nevnte «brystet». I dette filfellet var brystet en forsenkning i terrenget som var overbygd med tømmerstokker, slik at det var god plass til et gangareal mellom mila og dette stedet. Skogbruk. Tjæremile. Tjæremilebrenning. Mile. Milebrenning.

Nedbrent tjæremile på Nordmøre sommeren 1966. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi en skålformet forsenkning i terrenget der det lå en del forkullet ved. Dette er restene av den tyriveden som hadde vært råstoff for tjæreproduksjonen (jfr. SJF.1996-02159, SJF.1996-02161 m. fl.). Før tjærebrenninga startet ble det samlet store mengder tyrived fra røtter og stubber etter furutrær, som var hogd noen år tidligere. Veden ble renset for jord og råte, kløvd og tørket. På den skålformete milebotnen ble det lagt neverflak med overlappende ender, slik at tjæren ville renne mot sentrum. Der, under den lille kolhaugen på bildet, var det ei lita sjakt ned til et rør som førte tjæren mot et nedenforliggende sted der produktet ble samlet i tønner. Etter at tjærebrennerne hadde lagt opp tyrived i en kuppelformet haug oppå den neverdekte milebotnen, ble den tildekt med torv. I forbindelse med tenninga ble imidlertid torvtekket langs milefoten midlertidig fjernet i forbindelse med tenning. Så snart varmen hadde spredd seg godt i de ytre delene av vedhaugen ble milefoten dekt med torv igjen, slik at tørrdestillasjonsprosessen kunne fortsette med svært beskjeden tilførsel av oksygenrik luft. Etter noen timer ville det da begynne å renne tjære gjennom den nevnte avløpskanalen mot oppsamlingstønner nedenfor. Hvor lang tid hele prosessen tok var avhengig av flere faktorer, blant annet av hvor tørr veden var, værforholdene og ikke minst vedmengden i mila. Det sies at det tok cirka ett døgn å brenne ei mile som inneholdt ved nok til 5 tønner tjære og to døgn å bli ferdig med ei 15 tønners mile. Skogbruk. Tjæremile. Tjæremilebrenning. Mile. Milebrenning.

Det såkalte «brystet» på ei tjæremile som ble brukt under innspillinga av en kulturhistorisk dokumentarfilm om tjærebrenning på Nordmøre sommeren 1966. Bildet er sannsynligvis tatt etter at prosessen var avsluttet og så vel torv og kolrester som tjæretønner var fjernet. Milestedet lå i skrånende terreng, og sjølve milebotnen var en skålformet nedgravning i terrenget. Fra sentrum av milebotnen var det nedgravd et rør i bakken, som skulle føre tjæren fra produksjonsstedet til oppsamlingskar ved det nevnte «brystet». I dette filfellet var brystet en forsenkning i terrenget som var overbygd med tømmerstokker, slik at det var god plass til et gangareal mellom mila og dette stedet. Skogbruk. Tjæremile. Tjæremilebrenning. Mile. Milebrenning.