15 results in DigitaltMuseum:

Damplokomotiv type 26c nr. 411 og SJ litra B nr. 1314 med ekstratog for Svenska Järnvägsklubben på Charlottenberg stasjon

Nummer og fabrikkskilt på damplokomotiv type 26c nr. 411

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med et øksehode med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet). Denne delen er 13 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, der endeflatene måler 3,5 X 2,2 centimeter. I disse endestykkene er det rektangulære hull (2,8 X 1,4 centimeter) som er om lag 4 centimeter djupe. I disse var det meningen at tømmermerkerne skulle plassere merkejern med en profilert egg i den ene enden og en rektangulær tapp som passet inn i de nevnte hullene i den andre. I denne øksa sitter det ett slikt jern. Det har en profilert, fasslipt "stålsko" med en profil som omrisset av bokstaven B. Stempler på øksehodet viser at dette redskapet er produsert ved Anders Mattssons mekanika verkstad i Mora i det svenske landskapet Dalarna. Denne øksa har et 42,5 centimeter langt rett bjørkeskaft med ovalt tverrsnitt og jevn tjukkelse. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, seinere supplert med en skråstilt jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den bakre enden av skaftet bærer preg av å være stuket mot et hardt underlag, antakelig for å få øksehodet til å sitte bedre. Skaftet har en del mørke flekker, antakelig størknet kvae. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger». Øksa har skaft av ubehandlet bjørk. Det er slått inn enden en jernkile i enden for å få det til å sitte i skafthullet. Øksehodet er konstruert slik at merkene kan skiftes ut. Det er plass til ett på hver side av øksehodet. Merkene stikkes inn i et rektangulært hull. Det sitter ett merke (endestempel) i øksehodet. Merket tilhører A/S Risør Tømmerselskap (Merkekart 1942 Nidarå Fellesfløtning)

Smalsporet damplokomotiv type XIV nr. 26 "Mogul" ved leveranse fra Nydquist & Holm AB

Øks

Øks, brukt til merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved fløtingsvassdrag. Merket skulle gjøre det mulig å skille tømmer som skulle leveres til ulike kjøpere fra vassdrag der det var sams fløting. Bladet eller økseholdet på dette redskapet er 15,1 centimeter høyt. Den øvre enden er formet som en hammer med rektangulær slagflate, 4 centimeter lang og 2, centimeter bred. Øyet (skafthullet) er 3,3 centimeter høyt og om lag 1,4 centimeter bredt i fronten. De forholdsvis smale «kjakene» (godset på bredsidene av øyet) har V-formete fliker på den sida som vender mot den bakre delen av skaftet. På høyre side av bladets nedre del er det utsmidd en 3,4 centimeter høy ståskog med fasslipt, profilert egg. På den venstre flatsida av bladet er det et ovalt stempel, sannsynligvis fra redskapsfabrikanten Mattson i Mora i Sverige. Øksa har et grovt tilspikket, upusset bjørkeskaft som er 47,7 centimeter langt. Tjukkelsen tiltar noe mot den bakre skaftenden. Den fremre skaftenden er ikke kilet, men har til gjengjeld to jernskinner ned endekroker, som er ført gjennom øyet langsmed rygg- og buksidene av skaftet og festet med spiker gjennom hull i de bakre endene. Krokene i de fremre endene av disse 14,5 centimeter lange beslagene skulle hindre at øksehodet falt av skaftet under bruk.

Leveransefoto av damplokomotiv type 26c nr. 379 hos Motala Verkstad, Sverige

Øks

Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke i nedslagsfeltet i Numedalslågen i Buskerud og Telemark. Øksebladet er 14,5 centimeter høyt. Den øvre enden - «hammeren» - er noenlunde rektangulær, 4 centimeter lang og 2 centimeter bred. Her er godset tjukt (cirka 1,2 centimeter), slik at denne delen av øksa kunne brukes som hammer. Øyet (skafthullet) er ovalt, 3,5 centimeter hø1,2 centimeter bredt. På den nedre delen av bladet, på høyre side, er det utsmiodd en 3,4 centimeter høy «sko» med profilert egg. Profilen har en «noe triangulær» karakter, men med bølgete, avrundede kanter. På venstre side av bladet er det et ovalt, vanskelig lesbart stempel, som sannsynligvis er påført i smia til Anton Mattson i Mora i Sverige. Denne øksa har et rett, 40,5 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. Skaftet har ovalt tverrsnitt og blir stadtig grovere mot den bakre enden. I den fremre enden er skaftet kilet, først muligens med en trekile, men også med en jerntein, et tiltak som skulle få bladet til å sitte bedre fast. På høyre skaftside har noen skrevet «And. H. Kjær» Det er et ovalt smedstempel på øksa som det er vanskelig å tyde. Merket er nr 9 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening. Se også SJF 5986 og SJF 5988. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling, som hadde Larvik som administrasjonssenter. Øksebladet later til å være rustbehandlet etter at det kom til museet. Redskapet er langt mindre enn merkeøkser flest. Formatet minner mer om en hammer enn om det vi vanligvis forbinder med ordet øks.

Måleklave

Skyveklave for diametermåling av stående trær og tømmer. Redskapet er lagd av stål. Det består av en 82,2 centimeter lang, rett linjal med ovalt tverrsnitt (2,1 X 1.2 centimeter). I den ene ende er det en rettvinklet 27,4 centimeter lang klavearm (utvendig mål. innvendig 25,2 centimeter) som smalner noe mot ytterenden. Dette elementet er tappet på linjalrøret med et forkrommet tappbeslag som mellomledd. Denne faste klavearmen kan løsnes ved å trykke ned en fjærbelastet knast som er ført gjennom linjalrøret. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er festet til en fal (ei 11,2 centimeter lang hylse) som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. Denne komponenten er svartlakkert. I begge ender av dette handtaket er det forkrommete endebeslag. En gjennombrutt tapp i ytterenden av linjalen hindret at den bevegelige armen falt av. Denne skyveklaven har to måleskalaer med tommemål, en på hver av linjalens flatsider. Skalaene er imidlertid ikke identiske, for på den ene sida er måleenheten dansknorske tommer (2,615 centimeter) og på den andre sida er det engelske tommer (2,54 centimeter). Førstnevnte er merket «NORGE», sistnevnte «LONDON». Den «norske» skalaen går til 23 1/2 tomme, den engelske til 24. På klavelinjalens «ytre» tverrende er det en centimeterskala som går fra 10 til 61. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Armene på denne klaven kan demonteres. Deretter kan festetappen på den faste armen føres inn i handtakshylksa, slik at de to klavearmene blir liggende parallelt og kan stikkes inn i røret som klavelinjalen er lagd av. På denne måten forvandles skyveklaven til en spaserstokk.

NSB damplokomotiv 26c 411 på Storlien stasjon.

Storlien stasjon med norsk og svensk damplokomotiv i forbindelse med ekstratog "To Hell with Steam" for Frank Stenvall.

Målebånd

Målebånd i stål med sveiv og grep i formet plaststoff. 20 m. Kveilet opp mellom stålramme som er festet på grepet. Tallene på målbandet er stanset inn? Sveiv kan vippes over og låse målbåndet (ikke fjærutløsing). Hempe på enden av målbåndet er borte, men erstatet med tynn ståltråd. Grepet/skaftet er svart. Cm og mm inndeling på de første 10 cm. På båndet står Made in Sweden. Presisjonsinstrument, korrekt ved 20*C (jfr varmeutvidelse). Ble brukt også utenfor Skogbruket, ved feks byggearbeid. Ikke videre egnet til terrengmåling da det lett ble knekk på målbåndet. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Leveransefoto av damplokomotiv type 26c nr. 398 ved levering fra Nydqvist & Holm i Trollhättan

Måleklave

Skyveklave for diametermåling av stående trær og tømmer. Redskapet er lagd av stål. Det består av en 85,2 centimeter lang, rett linjal med ovalt tverrsnitt (2,1 X 1.2 centimeter). I den ene ende er det en rettvinklet 27,2 centimeter lang klavearm (utvendig mål. innvendig 24,7 centimeter) som smalner noe mot ytterenden. Dette elementet er tappet på linjalrøret med et forkrommet tappbeslag som mellomledd. Denne faste klavearmen kan løsnes ved å trykke ned en fjærbelastet knast på linjalrøret. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er festet til en fal (ei 11,3 centimeter lang hylse) som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. I begge ender av dette handtaket er det forkrommete endebeslag. En gjennombrutt tapp i ytterenden av linjalen hindret at den bevegelige armen falt av. Denne skyveklaven har to måleskalaer med tommemål, en på hver av linjalens flatsider. Skalaene er imidlertid ikke identiske, for på den ene sida er måleenheten svenske tommer (ca. 2,45 centimeter) og på den andre sida er det engelske tommer (2,54 centimeter). Førstnevnte er merket «SVENSKA GAMLA», sistnevnte «LONDON». Begge skalaene går til 24 tommer. På klavelinjalens «ytre» tverrende er det en centimeterskala som går fra 10 til 61. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Armene på denne klaven kan demonteres. Deretter kan festetappen på den faste armen føres inn i handtakshylksa, slik at de to klavearmene blir liggende parallelt og kan stikkes inn i røret som klavelinjalen er lagd av. På denne måten forvandles skyveklaven til en spaserstokk.

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,2 centimeter lang og 1,5 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er snaut 3,0 centimeter. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,0 centimeter høy stålsko med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Merket er formet som et langt rektangel med triangulære utskudd sentralt på de lengste sidelinjene. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er 2,7 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på cirka 0,6 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern, jfr, SJF.09291 - SJF.09296. Redskapselementet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. Merket kan settes inn i ei merkeøks for utskiftbare merker kfr. SJF. 3313. Jfr. opplysninger om SJF. 3315. Eldre registreringstekst: «Merket kan settes inn i ei merkeøks for utskiftbare merker av samme type som SJF 3313. Det har et kileformet skjefte som stikkes inn i et rektangulært hull i øksehodet. Skjeftet har et rundt hull bakerst. Merket tilhører And. H. Kiær & Co Ltd. (merkekart for Haldensvassdraget 1957).»

Måleklave

Skyveklave for diametermåling av stående trær og tømmer. Redskapet er lagd av stål. Det består av en 52 centimeter lang, rett linjal med tverrsnitt 1,5 X 0.5 centimeter. I den ene enden er det en rettvinklet 20,4 centimeter lang klavearm (målt langs innersida) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. En gjennombrutt tapp i ytterenden av linjalen hindret at den bevegelige armen falt av. Denne skyveklaven har to måleskalaer med tommemål, en på hver av linjalens flatsider. Skalaene er imidlertid ikke identiske, for på den ene sida er måleenheten norske tommer (2,615 centimeter) og på den andre sida er det engelske tommer (2,54 centimeter). Begge skalaene går fra 3 til 15 tommer, men et diametermål på 15 norske tommer var altså cirka 1 centimeter større enn 15 engelske tommer. På klavelinjalens «ytre» tverrende er det en centimeterskala som går fra 5 til 38. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Den ytre delen av klavelinjalen er stemplet av produsenten, som hadde tilhold i Limedsforsen i det svenske landskapet Dalarna.