120 results in DigitaltMuseum:

Linhekle

Treplate som er noko smalare på midten. Det er eit handtak i kvar kortende av hekla. Midt på er der festa ei jernplate med jernpiggar. på baksida er det skore inn: Ø.O.S. 1811.

Bråk

Bråk. I tre med jarn knivar i "kjeften". Endane av sidene er festa ned i foten, og med trepluggar frå sida. Øvste del er festa til sidene på same vis. Elles er det ein trespile mellom desse, festa inn i sidene, ogs med trepluggar frå sida. Øvste delen har ein rektangulær opning på 39 cm med jarn knivar festa ned i treet på kvar side av opninga. I eine enda av opninga er det (fest med treplugg gjennom eit hol) ein rørleg arm med same type jarn knivsegg festa ned i treet.

Bråk

Bråk. I tre med jarn knivar i "kjeften". Endane av sidene er festa ned i foten (sirkelforma ender), og med trepluggar frå sida. Øvste del er festa til sidene på same vis. Elles er det ein trespile mellom desse, festa inn i sidene. Øvste delen har ein rektangulær opning på 35 cm med jarn knivar festa ned i treet på kvar side av opninga. I eine enda av opninga er det (fest med treplugg gjennom eit hol) ein rørleg arm med same type jarn knivsegg festa ned i treet.

Bråk

Bråk. I tre med jarn knivar i "kjeften". Endane av sidene er festa ned i foten, og med trepluggar frå sida. Øvste del er festa til sidene på same vis. Øvste delen har ein rektangulær opning på 33 cm med jarn knivar festa ned i treet på kvar side av opninga. Arm med knivblad er borte på denne bråka.

Bråk

Bråk. I tre med jarn knivar i "kjeften". Endane av sidene er festa ned i foten, og med trepluggar frå sida. Øvste del er festa til sidene på same vis. Elles er det ein trespile mellom desse, festa inn i sidene. Øvste delen har ein rektangulær opning på 41,5 cm med jarn knivar festa ned i treet på kvar side av opninga. I eine enda av opninga er det (fest med treplugg gjennom eit hol) ein rørleg arm med same type jarn knivsegg festa ned i treet.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko» (også kalt «merkedel»). Merkeprofilen er femkant. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk. Smedens merke, «K. KNUDSEN MJØNDLAEN», er innstemplet på høyre side av bladet. Ved dette merket er det også innstemplet en avbildning av to medaljer produsenten hadde fått på en utstilling i Drammen. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei relativt rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er en kortform eierfirmaets navn, «SAUGBRUGS. » innsvidd ved hjelp av et jernstempel. Litt lengre bak på skaftet er det to påklistrete etiketter som vitner om at redskapet har vært sendt som ilgods med jernbanen fra Elverum til Rena. Redskapet er ikke preget av bruk eller slitasje. Øksa har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt til treforedlingskonsernet «Saugbrugsforeningen» i Halden. Merket har nummer 111 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956.

Smalsporet damplokomotiv type XVII nr. 26 til Rørosbanen ved leveranse fra Nydqvist & Holm, her utenfor lokomotivstallen på Brattøra i Trondheim

Smalsporet damplokomotiv type XIV nr. 26 "Mogul" ved leveranse fra Nydquist & Holm AB

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Eggprofilen minner noe om omrisset av et 3-tall. Over den profilerte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen har gitt avløp før flis som ble slått løs under merkinga. På venstre side av bladet er smedens merke, «K. KNUDSEN», innstemplet. Bladet er lakkert med gullfarget lakk. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory og har ei forholdsvis rett utforming uten skaftknopp. På venstre side av skaftet er en forkortet versjon av eierfirmaets navn, «NORDRE Ø. DALENS AV. F.», påsvidd ved hjelp av et svijernsstempel. Merkeprofilen er avtegnet på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Øksa har vært brukt til å merke tømmer for Nordre Østerdalens Avvirkningsforening og den hadde merkenummer 12. Jfr. SJF 6410.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Merkeprofilen er formet som omrisset av et hårløst menneskehode. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkinga. På venstre side av bladet er smedens merke, «K. KNUDSEN MJØNDALEN», innstemplet. Under dette merket er det også innstemplet to avbildninger av medaljer som Knudsen fikk for produktene sine på en utstilling i Drammen. Preginga på disse medaljeavbildningene er utydelig. Bladet er lakkert med gullfarget lakk, men denne lakken er noe slitt. Økseskaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ask og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «GARMAN GULBRANDSEN», innsvidd med svipenn. For å få blad og skaft til å sitte godt ihop, er skaftet kilet med en trekile. Den menneskehodeliknende merkeprofilen er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Merket har nummer 93, og det har vært brukt til å merke tømmer for firmaet Garman Gundersen A/S.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Profilen er formet som et parallellogram med innsvingte, halvsirkelformete innsnitt på begge de to lengste sidene. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På venste side av bladet er produsentens navn og adresse, "K. KNUDSEN MJØNDALEN", innstemplet. Bak disse navnene er det også stemplet inn avbildninger av to medaljer produsenten har fått for øksene sine. Disse medaljeavbildningene har dårlig preging. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, "EGEBERG BRUK", påsvidd med svijernsstempel. Øksa har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt til Skedsmo og Egebergs Bruk, og den har merkenummer 5 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233.

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,4 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,9 centimeter lang og drøyt 2,4 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot buksida. Nederst på bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Over denne skoen er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men mye av lakken er vekkslitt. Smedens merke, «KNUDSEN MJØNDALEN», er innstemplet på venstre side av bladet. Bak denne inskripsjonen er det påstemplet avbildninger av to medaljer produsenten hadde fått på en utstilling i Drammen. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei relativt rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre skaftenden kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er firmanavnet «LANGMOEN» innsvidd med svijernsstempel. Merkeprofilen har nummer 167 på «Merkekart for Glommen 1955», trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt for sagbruket til Berger Langmoen i Brumunddal (Ringsaker).

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Den øvre delen av eggprofilen er oval, den nedre er rektangulær. Over den nevnte "skoen" med profilert egg er det en avrundet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er akkert med gullfarget lakk, men lakkflatene er noe ødelagte, dels på grunn av slitasje, dels på grunn av rustdannelser på det underliggende metallet. Produsentens og produksjonsstedets navn, "K. KNUDSEN MJØNDALEN", er stemplet inn på høyre side av bladet. Under dette navnet finnes stempelmerker med avbildninger av to medaljer produsenten har fått. Medaljeavbildningene har svært dårlig preging. Skaftet er antakelig fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, "SKEDSMO D & H" påført med svijernsstempel. Merket har nummer 135 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Ifølge den tilhørende merkefortegnelsen skal symbolet på dette tidspunktet ha vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av Skedsmo & Egebergs Bruk.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Profilen er formet som et parallellogram med innsvingte, halvsirkelformete innsnitt på begge de to lengste sidene. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men lakkflatene er noe skadde på grunn av korrosjon i det underliggende metallet. På venste side av bladet er produsentens navn og adresse, "K. KNUDSEN MJØNDALEN", innstemplet. Bak disse navnene er det også stemplet inn avbildninger av to medaljer produsenten har fått for øksene sine. Disse medaljeavbildningene har dårlig preging. Skaftet er lagd av bjørk og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet, først med en trekile, seinere også med en jernkile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn og merkenummer, "Skedsmo & Egeberg Brug a/s, Nr. 5", påsvidd med svijernsstempel. På den bakre delen av skaftryggen er ei om lag 20 centimeter lang flis slått løs fra skaftet. Øksa har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt til Skedsmo og Egebergs Bruk, og den har merkenummer 5 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Eggprofilen er hjerteformet. Over den nevnte "skoen" med profilert egg er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men lakkfaltene er noe skadde på grunn av korrosjonsdannelser på det underliggende metallet. På høyre side av øksebladet er produsentens merke, "K. KNUDSEN MJØNDALEN", innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory eller ask, og har ei forholdsvis rett utforming. Skaftet er ikke preget av bruksslitasje. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn og merkenummer, "Hans Aaraas Nr. 165" påsvidd. Merket har nummer 165 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Ifølge den tilhørende merkefortegnelsen skal symbolet på dette tidspunktet ha vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av tømmerkjøperen Hans Aaraas.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen minner for øvrig om omrisset av en damesko. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksa. Denne åpningen gav avløp for flis, som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. Smedens merke, "O. KNUDSEN MJØNDALEN", er stemplet inn på høyre side av bladet. Under dette navnet er det påstemplet to avbildninger produsenten har fått på utstillinger i Drammen. Skaftet er lagd av hickory, og har ei relativt rett utforming uten skaftknopper. Det bærer ikke preg av slitasje eller bruk. For å få skaft og økseblad til å sitte godt samnmen er skaftet kilet med en jernkile. Skaftet har ingen svimerker eller inskripsjoner som kan fortelle hvilken tømmerkjøper som har brukt denne merkeøksa. Merket er imidlertid avbildet på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1955, side 232-233. Merket har nummer 90, og det ble brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt til A/S Risør Træmassefabriker i Aust-Agder.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 13,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,9 centimeter lang og 2,7 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en drøyt 3,5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er triangulær med litt avrundete hjørner. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På høyre side av bladet er smedens merke «K. KNUDSEN MJØNDALEN» innstemplet. Bak denne inskripsjonen er det påstemplet en avbildning av to medaljer Knudsen hadde fått for produktene sine på en utstilling i Drammen. Medaljeavbildningene har svært dårlig pregning. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei forholdsvis rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en jernkile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «Anker», og merkenummeret, «199», påsvidd. Den triangulære merkeprofilen finnes på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, s. 232-233. Merkenummeret er 199, og redskapet har vært brukt til merking av fløtingstømmer som var innmålt for Ankers Træsliberi & Papirfabrik A/S.

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,0 centimeter lang og snaut 2,3 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot buksida. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er – med unntak av slipefasene – svartlakkert. På venstre side av bladet er smedens merke, «O. KNUDSEN PATENT», innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory eller ask, og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en jernkile. På venstre side av skaftet er en forkortet versjon av eierselskapets navn, «SØNDRE Ø. DALENS AV. F.», innsvidd med svijernsstempel. Foran stempelet er øksas merkenummer, «166», påført med blå kulepenn.

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 12,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,3 centimeter lang og snaut 2,5 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot buksida. Nederst på bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en 3,9 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Over denne «skoen» er det en buet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På venstre side av bladet er smedens merke, «O. KNUDSEN MJØNDALEN», innstemplet. Dette stemplet er påført to ganger, delvis overlappende. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeide. På venstre side av skaftet er en forkortet versjon av eierselskapets navn, «S. Østerdal Avv. for.», innsviddl. Skaftet er ikke preget av bruksslitasje. Økseprofilen har nummer 166 på «Merkekart for Glommen 1955», publisert i Juliuys Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Redskapet ble brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av Søndre Østerdalens avvirkningsforening.

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 13,4 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,0 centimeter lang og 2,5 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot buksida. Nederst på bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av et grantre. Over denne «skoen» er det en buet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Merkeprofilen er formet som omrisset av et stilisert grantre. Over den nevnte «skoen» med profilert egg er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen fungerte som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men har enkelte sekundære flekker av grønn, gul, kvit og rødlig farge. Høyre side av bladet er merket med produsentens stempel, «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt ihop er den fremre enden av skaftet kilet med kiler av tre og jern. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «GLOMMEN SALGSF.», innsvidd med svijernsstempel.