25 results in DigitaltMuseum:

Skogsarbeiderveteranen Martinus Nordal (1890-1967) klaver en

Skogsarbeiderveteranen Martinus Nordal (1890-1967) klaver en tømmerstokk for å finne diametermålet. I dette tilfellet brukte han en skyveklave av tre. Stokken skulle i dette tilfellet tydeligvis måles «på barken», for under barkinga hadde Nordal satt igjen små strimer av bark («barkreker», «barter») på to motstående sider av stokken, som «armene» på skyveklaven ble lagt mot. Stokken var ikke bare barket, den var øyet og sneid også. Poenget med barkinga var dels at stokken skulle gli lettere på snødekt mark når den ble slepekjørt på dette underlaget, dels at den skulle få en forsiktig tørk før våren kom med fløting som transåportmetode. Ubarket virke hadde lett for å bli vasstrukkent og synke, og den ru barken bidro også til at faren for at stokkene skulle sette seg fast på stein- og grusører økte. «Øyet» var et hull gjennom stokkenden som ble brukt når tømmeret ble kjedet sammen for slepekjøring («hankekjøring). «Sneien», den skrådde endeflata på stokken, skulle redusere faren for at den satte seg fast ved en oppstikkende stein eller stubbe under slik kjøring. Nordal hadde vadmelsbukser på beina, ullgenser («islender») på overkroppen og hatt på hodet da dette bildet ble tatt. Leggene var i tillegg beskyttet av snøsokkker av lær. I snøen ved siden av og bak ham stakk det opp to økseskaft.

Share to