25 results in DigitaltMuseum:

Bilde

Innrammet bilde, montasje, i glass og ramme som består av et fargetrykk og en plansje. Fargetrykket og en teksten er fra et plansjeverk, satt sammen i en montasje med bildet øverst og plansjeteksten under. Plansjetekstens avsluttende del er klebet opp på baksiden. For informasjon om fargetrykket og plansjen, se fotoregistrering: SJF-F.007649. Noe av teksten fra SJF-F.007649 er gjengitt her: Fargetrykk, utført av Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870) og utgitt av Christian Tønsberg (1813-1893) med litografisk bistand fra Winckelmann & Sønner i Berlin. Bildet har fått tittelen «Tømmerkjørsel og Mærkning»(«Heranfahren und Marken des Holzes»). Fargetrykket er fra et plansjeverk, som også har tekstflater. Med dette bildet følger det ufullstendig plansjetekst som er avskrevet under fotoregistreringen SJF-F.007649.

Skjorte

Lang linskjorte til mann (nattskjorte?), med rund krage, splitt foran fra halsen som dekkes med bred stolpe. Stolpen avsluttes på brystet med rektangulær påsydd stoffbit. Knapp i halsen. Lange ermer med mansjetter, rynking ved mansjettene. Splitt i hver side nederst med (kile) øverst i splitten. Håndsydd med grov lintråd. Knappene i mansjettene er håndsydd. Knappen i halsen er av plast, trolig sekundær.

Bringeduk

Bringeduk til jente. Brukt innanfor livet. Raud ull med bomullsstoff bakside. Svart fløyelskant øvst. Avlange og runde glasperler er sydd på og dannar mønster med åttebladsrose og strekar og kross. Tråkla rundt kanten.

Bringeduk

Bringeduk, brystduk til kvinnedrakt. Raudt ullstoff i botn, påsydd bomulslerret på baksida. 4 cm svart fløyelsband oppe. Avlange og runde glasperler sydd på i åttebladsmønster og siksakkmønster.

Lomme

Lomme til kvinnedrakt. Metallhempe sydd fast øvst. Eit svart framstykkje med eitt bakstykkje med fôrstoff der det ikkje er synleg framme. Raudt band sydd på rundt kantane. Broderi og perlebroderi.

Skogsarbeiderveteranen Martinus Nordal (1890-1967) klaver en tømmerstokk for å finne diametermålet. I dette tilfellet brukte han en skyveklave av tre. Stokken skulle i dette tilfellet tydeligvis måles «på barken», for under barkinga hadde Nordal satt igjen små strimer av bark («barkreker», «barter») på to motstående sider av stokken, som «armene» på skyveklaven ble lagt mot. Stokken var ikke bare barket, den var øyet og sneid også. Poenget med barkinga var dels at stokken skulle gli lettere på snødekt mark når den ble slepekjørt på dette underlaget, dels at den skulle få en forsiktig tørk før våren kom med fløting som transåportmetode. Ubarket virke hadde lett for å bli vasstrukkent og synke, og den ru barken bidro også til at faren for at stokkene skulle sette seg fast på stein- og grusører økte. «Øyet» var et hull gjennom stokkenden som ble brukt når tømmeret ble kjedet sammen for slepekjøring («hankekjøring). «Sneien», den skrådde endeflata på stokken, skulle redusere faren for at den satte seg fast ved en oppstikkende stein eller stubbe under slik kjøring. Nordal hadde vadmelsbukser på beina, ullgenser («islender») på overkroppen og hatt på hodet da dette bildet ble tatt. Leggene var i tillegg beskyttet av snøsokkker av lær. I snøen ved siden av og bak ham stakk det opp to økseskaft.

Tømmermåling på ei strøvelte i Åmli i Aust-Agder. Bildet viser tømmermåler Gjermund Homdrom (1928-1995) frå Nidarå Tømmermåling i arbeid våren 1970. Han var i ferd med å rispe inn ei sifferrekke med romertall ved hjelp av rivjern på enden av en barket furustokk. Tallene viser antakelig et lengdemål (antall halvmetere). Tømmermåleren holdt stikkboka i den ledige handa, og over hoftekammen skimter vi litt av en skyveklave av stål. Blyanten han brukte til å notere i stikkboka hadde han i munnen akkurat da dette fotografiet ble tatt.

Tømmermåler Hans Cappelen Møystad i arbeid under tømmermåling ved Ulvåa i Elverum, antakelig en gang i 1960-åra. Møystad satt på ei tømmerlunne og gjorde notater i stikkboka si. Han var kledd i mørke vadmelsbukser og ei lys, dobbeltspent jakke. Tømmermåleren hadde langskaftete gummistøvler på beina og ei skyggelue på hodet. Opp av jakkelomma stakk det et kort treskaft, sannsynligvis til ei avkortingsøks. Ved beina til tømmermåleren sto det en tursekk.

Tømmermåling ved elva Ulvåa i Elverum, antakelig i 1960-åra. Fotografiet er tatt på elvebrinken, der det lå mye barket tømmer. Til venstre ser vi tømmermåler Hans Cappelen Møystad (1899-1974), kledd i vadmelsbukser og dobbeltspent jakke og med skygglue på hodet. Da bildet ble tatt sto han med ei stikkbok i hendene og noterte målene som Geirfinn Jordet (1906-1994) tok med skyveklaven sin. Jordet sto bøyd over tømmeret med klaven i venstre hand og med ei kortskaftet øks i den høyre. Han hadde ei mørk jakke på overkroppen og skjoldlue på hodet. Snøen lå fortsatt på bakken, men elveisen var dekt av overflatevann.

Militær øvelse. To HV soldater med tre kvinnelige kokker.

Militærøvelse. to HV soldater med tre kvinnelige kokker.

«Sagtømmeret maales og merkes»

Fargetrykk, utført av Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870) og utgitt av Christian Tønsberg (1813-1893) med litografisk bistand fra Winckelmann & Sønner i Berlin. Bildet har fått tittelen «Tømmerkjørsel og Mærkning»(«Heranfahren und Marken des Holzes»). I forgrunnen ser vi tre tømmermerkere som arbeider med en del stokker som er lagt på ei snødekt isflate. En av dem stør med en fastklave og tar diametermål av en stokk, en annen står med merkeøksa hevet for å slå kjøpers symbol på en annen stokk, mens basen i merkerlaget står med ei stikkbok og noterer dimensjoner. Bak ham står en ung gutt og holder merkerbasens hest, som er forspent en spisslede. På elvebrinken i bakgrunnen er det ei ansamling av hester og kjørekarer. En sitter på hesten med ryggen til kunsteren eller betrakteren av bildet, en annen (muligens skogeieren) står ved hesten sin med hatt på hodet. Flere andre kommer til med tømmer på stuttinger. Med unntak av basen for merkerlaget, som er pelskledd og den nevnte mannen med hatt (som vi bare ser hodet og skuldrene til), er alle andre kledd i folkedrakter med tidlig 1800-tallspreg. I bakgrunnen ei skogkledd li og (til venstre) fjell som rager mot himmelen. Tekstinformasjonen som fulgte med fotografiet i det heftet der det opprinnelig ble publisert er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Bringeduk

Brystduk. Perlebroderi sydd på ein firkanta duk av raud fløyel. Fløyelen er sydd på eitt stykke bomullslerret. På bomullslerrettet er det sydd på knyteband. Til å ha under liv på gamal drakt. Tre trykknappar sydd på inntil perlebroderiet.

Bringeduk

Brystduk. Firkant av svart fløyel, bakside av ufarga bomull- Påsydd avlange glasperler, små runde glasperler og metall band i mønster.

Bringeduk

Bringeduk for kvinnedrakt. Raud ull med kvitt bomullsstoff på baksida med papp mellom for avstiving. Svart fløyelskant oppe. Fleirfarga perlebroderi sydd på. Baksidestoffet kantar sidene utanom øvst, der det er fløyel. Eit knyteband er sydd på på kvar side.

Bringeduk

Brystduk. Til å ha under liv, over brystet på gamal drakt. Til "Hardangerbunad". Raudt, avstiva stoff er sydd på ufarga bomull. Øvst, mot andletet, er det sydd på ein omlag 4,5 cm brei fløyelskant. Perlebroderi i ein spiss nedover og øvst.

Tømmermåling, muligens i Femundstraktene, i 1905. Fotografiet er tatt på ei snødekt flate, antakelig isen på et vassdrag, der tømmerkjørerne har lagt barkete, malmfulle furustokker fra fjellskog i lave floer, slik at tømmermålerne skulle få lett adgang til hver enkelt stokk. Da dette fotografiet ble tatt var tre målere i sving. Til venstre ser vi en mann med skyveklave som brukes til å måle diameteren i enden av en stokk. Ved den andre enden av stokken står det en annen kar med ei stikkbok, hvor han setter et merke ("stikker") stokken i riktig dimensjonsrubrikk. Mellom de to nevnte målerne står en tredjemann med ei merkeøks, et skaftredskap med en profilert egg som ble slått inn 5-6 ulike steder på stokken. Disse profileterte merkene var kjennetegn som fortalte hvem som hadde kjøpt stokken. Tømmermerkene var viktige identitetssymboler i ei tid da mange kjøpere fløtte tømmer i de samme vassdragene. Stokkene ble sortert etter slike merker når de nådde sorteringslensene. Ei øyenvitneskildring fra de såkalte «Femundsdriftene», som dette fotografiet kan knyttes til, finnes under fanen «Opplysninger».

«Tømmermåling.»

Fire menn ved tømmervelte i fjellskog. Dette er antakelig skogdirektør Michael Saxlund og et par av hans medarbeidere på befaring i Femundsmarka, tidlig på 1900-tallet. Den fjerde mannen (helt til venstre] likner mer på en lokal skogvokter. Saxlunds to nærmeste ledsagere støtter seg på skistaver, og den ene av dem holder en skyveklave i handa.