285 results in DigitaltMuseum:

Målebånd

Målebånd som er brukt til tømmermåling, lengdemåling av ferdighugd tømmer. Målebåndet av stål ligger sammenrullet inne i et lærfutteral. Den tilnærmet nøkkhullsformete sveiva av metall, er hengslet og felles ut fra målbåndet når den brukes. Sveiva kan felles ut ved å trykke på en knapp å målebåndets ene side ved at en liten metallknast settes i bevegelse og støter mot sveiva når en trykker på knappen. På undersiden har sveiva en knapp som gir brukeren grep når båndet sveies inn. På sveiva er målenenheten 10 m påstemplet. Det antas derfor at båndet er 10 meter langt. På båndet er det tallmarkeringer for hver centimeter opp til 10 centimeter. Deretter er det tallmarkering for hver tiende centimeter og tverrstrek for hver centimeter. På begynnelsen av båndet er det også innskrevet: "Meter 5 kg 20 grader nichtrostend". I enden av båndet er det fastklinket en metallhempe.

Øks

Merkeøks til merking av tømmer. Merkeøkser blei brukt når tømmeret blei solgt fra skogeiere og videre til for eksempel trelasthandlere. Tømmeret blei merket før fløting, der det ville være vanskelig å holde tømmer til forskjellige kunder adskilt. Merket er i form av en stilisert bjørnelabb. Bjørnelabben var i alle år tømmermerket til A/S Tofte Cellulosefabrik i Hurum. Øksa har skaft av tre, øksehode av jern. Hodet er stemplet O.Knuds... Mjøndalen. "Tofte 145." er brent inn øverst på skaftet. 149 er merkenummeret. Se SJF.06317 - Merkeøks for mer informasjon.

Bilde

Innrammet bilde, montasje, i glass og ramme som består av et fargetrykk og en plansje. Fargetrykket og en teksten er fra et plansjeverk, satt sammen i en montasje med bildet øverst og plansjeteksten under. Plansjetekstens avsluttende del er klebet opp på baksiden. For informasjon om fargetrykket og plansjen, se fotoregistrering: SJF-F.007649. Noe av teksten fra SJF-F.007649 er gjengitt her: Fargetrykk, utført av Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870) og utgitt av Christian Tønsberg (1813-1893) med litografisk bistand fra Winckelmann & Sønner i Berlin. Bildet har fått tittelen «Tømmerkjørsel og Mærkning»(«Heranfahren und Marken des Holzes»). Fargetrykket er fra et plansjeverk, som også har tekstflater. Med dette bildet følger det ufullstendig plansjetekst som er avskrevet under fotoregistreringen SJF-F.007649.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og 2,3 centimeter bred foran. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksehodet (bladet) er det utsmidd en 3,5 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket, der den etterlot seg en profilert forsenkning, et symbol som tjente som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene i den nedre delen av vassdraget. På denne øksa minner eggprofilen om omrisset av ei krone. På høyre side av øksehodet finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» samt avbildninger av medaljer denne produsenten hadde oppnådd på utstillinger. Øksehodet er rustent og stempelet er vanskelig lesbart. Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, noenlunde rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der den er skjeftet. Den bakre delen av skaftet er mer rundoval. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Det forkortete firmanavnet «KELL-PARTINGTON» er påført den venstre sida av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) ved hjelp av svijernstempel. Dette indikerer at øksa har vært brukt til å merke tømmer som ble innkjøpt på vegne av The Kellner Partington Paper Pulp Co. Lim., et engelsk selskap som fram til 1918 eide Borregaard-fabrikken i Sarpsborg. Navnet fortsatte å figurere på merkekartene også etter at Borregaard fikk norsk eierskap, jfr. «Merkekart 1953 for Glommen» i Julius Nygaards skogalmanakk 1954. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks

Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 16 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,5 centimeter lang og om lag 2,3 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 62 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory) som er overflatebehandlet med rasp. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Norges Statsbaner (jfr. merke nr. 35). På merkekartet fra 1920 er det samme merket knyttet til firmaet Melsom & Holth. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,4 centimeter lang og om lag 2,2 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory) som er overflatebehandlet med rasp. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Norges Statsbaner (jfr. merke nr. 35). På merkekartet fra 1920 er det samme merket knyttet til firmaet Melsom & Holth. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer. Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 16,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,0 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – er forholdsvis rette. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,6 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en trekant med en halvsirkelformet utbuktning på ei av sideflatene. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Den øvre delen av øksehodet er lakkert med rød lakk. På venstre side av dette øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi smedstempelet «K. KNUDSEN PATENT MJØNDALEN». Smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) tok patent på denne typen merkeøkser i 1908. Øksa har et 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida har vært påført et navn ved hjelp av et svijernstempel. Navnet er imidlertid forsøkt fjernet ved hjelp av ei rasp, antakelig fordi det firmaet som opprinnelig fikk tømmeret sitt merket med denne øksa ble avviklet, slik at merket muligens ble overtatt av en annen virksomhet. Det kan se ut til å ha stått «GL. KUR KOMPANI». Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908. Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223) Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert anker. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av to medaljer smeden Karl Henrik Knudsen hadde oppnådd for arbeidene sine på utstillinger. Han patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Denne øksa har et 61,5 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 10,6 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 4,7centimeter lang og om lag 2 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) av bladets nedre del er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har, med unntak av den fasslipte eggen, vært svartlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN». Karl Henrik Knudsen patenterte denne merkeøksmodellen i 1908. Øksa har et 34 centimeter langt og forholdsvis rett bjørkeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Måleklave

Dette er den minste klaven i et sett på fire. Den er 20,4 centimeter bred og klavearmene er 26,8 centimeter lange. Treelementene klaven er sammensatt av er om lag 1,3 centimeter tjukke. Midtaksen er tappet noenlunde vinkelrett på klavearmenes midtpunkt. Armenes ytterkanter er konvekse, mens «gapet» på klaven er buet, U-formet. Avstanden mellom klavenes ytterender er 13,0 og 15,2 centimeter, med datidas mål 5 og 6 tommer. Den ene sida av klaven er merket «Bull Aakrann», den andre «Elverum», ved hjelp av et smijernstempel. Den ene sida av klaven har også en blyantpåskrift: «1890 gj. Magnus Siljuberg O.B.AA. 1900-1909».

Stikkfløy

Et rektangulær trestykke, stikkfjøl, stikkfløy, trefløy, brukt til skriving under hogstarbeid. Fjøla er antakelig laget av lautrevirke, osp eller bjørk. Det er ikke bekreftet, men registrator antar at denne stikkfløya er brukt av elever ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune i forbindelse med skogsdrifter i skolens regi. En blyantstump er hengt fast i en hyssing til trefløya. (Hyssingen er tredd gjennom et hull i trefløyas ene hjørne.) For informasjon om bruk av stikkfløyer se f. eks. SJF.03817 under fanen "Opplysninger". Med notatene på trefjøla holdt skogsarbeideren oversikt over hvor mye som ble hogd, et slags regnskap som grunnlag for oppgjør med skogeieren. Vanligvis ble det satt inn en prikk for hvert tre som var felt, kvistet og barket. På denne fjøla er det skrevet inn tall og antall kubikk. Begge sider av fjøla er anvendt. På den en siden er det to kolonner: en for sagtømmer og en for sliptømmer og en opptelling av antall stokker og hvor mye kubikk det er i hver stokk med en oppsummering til slutt. Under kolonnene er ordet "Timberjack" skrevet inn. På den andre sida er skriften mer uklar og tilsmusset: Det ser ut til å være kolonner for furu, gran, slip og R Last (muligens rundlast) og Løv. Antall stokker ser ut til å være innskrevet med streker og antall kubikk med tall.

Stikkfløy

To rektangulære trestykker, stikkfjøler, stikkfløyer, trefløyer, brukt til skriving under hogstarbeid. Det to stikkfjølene henger sammen med hyssing. Den ene ser ut til å være brukt som kladd. Fjølene er antakelig laget av lautrevirke, osp eller bjørk. Det er ikke bekreftet, men registrator antar at stikkfløyene er brukt av elever ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune i forbindelse med skogsdrifter i skolens regi. (For informasjon om bruk av stikkfløyer se f. eks. SJF.03817 under fanen "Opplysninger". ) Med notatene på trefjølene holdt skogsarbeideren oversikt over hvor mye som ble hogd, et slags regnskap som grunnlag for oppgjør med skogeieren. Vanligvis ble det satt inn en prikk for hvert tre som var felt, kvistet og barket. På disse fjølene er det skrevet inn tall og antall kubikk. Begge sider av den ene fjøla er anvendt, mens en side er brukt på den fjøla som antas å være et "kladdark". På fjøla som antas å være "hovedfjøla", er ene siden merket Risvola 8/11 med to kolonner under. en kolonne er merket T [...] og en er merket Slip. Under disse er det satt inn antall stokker og kubikk. Andre siden av denne fjøla er øverst merket Karlstad Furu med en inndeling i tre kolonner: Stolpe, T [...] og Slip med opptelling av antall stokker og kubikk. På fjøla som antas å være brukt til kladd er det med blyant skrevet inn en del tall på ene siden.

Øks

Øks til merking av tømmer. Øksa er truleg heimesmidd, den er noko defekt.

Stikkbok

Stor stikkbok, redskap brukt ved tømmermåling. Brukt på begge sider.