DigitaltMuseum

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en drøyt 8,2 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er i overkant av 3,0 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en drøyt 3,5 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Merkehodet er formet som et stilisert lauvtre med symmetrisk krone. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» og «186». Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne på kartet til Klaräelvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»

Rivjern

Såkalt rivjern - et risseredskap med spisst U-formet egg - brukt til å merke yteveden på barkete tømmerstokker med tall eller andre symboler. Dette eksemplaret er lagd som en foldekniv. Skaftet er lagd av messingplater med buet tverrsnitt, montert på hver sin side av en jerntein. Det er 8,7 centimeter langt iog 2,4 centimeter bredt. Breddemålet er tatt i den bakre enden, der det er ei åpen spalte på den ene skaftsida, som kniveggen skal kunne foldes inn i. Dette fungere ikke helt optimalt - skaftet er et par millimeter for kort. I den ytre enden av skaftet er kniven innhengslet. Den består av ei buet jernstang med et skrått bakoverskrånende ledd i ytterenden. Det er her vi finner den spisst U-formete eggen som ble brukt til å risse med.

Øks

Øks – lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er cirka 16 centimeter høyt fra eggen til nakken. Øksenakken er 6,0 centimeter lang, 3,6 centimeter bred (på midten) og noenlunde plan i lengderetningen. På venstre side av den nedre delen av øksebladet er det utsmidd en 4 centimeter høy «stålsko» med profilert, fasslipt egg. Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Denne øksa har et cirka 56,5 centimeter langt, tilnærmet rett treskaft som later til å være innsatt med en brunlig olje. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre enden er det innslått en trekile som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk. Dette øksemerket finnes ikke på «Merkekart 1953 for Glommen». Det er likevel sannsynlig at øksa har vært brukt i Glommavassdraget, for den er innkommet til museet fra Fetsund lenser.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,0 centimeter lang, 2,8 centimeter bred bakerst og cirka 2,2 centimeter bred i fronten. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. Den nedre delen av øksehodet (bladet) har et U-formet innsnitt som har tjent so flisåpning for en 2,4 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Smedens stempel - «B. BJØLSETH» er innhamret på venstre side av øksebladet. Smeden Karl Henrik Knudsen fra Mjøndalen i Buskerud tok patent på dette prinsippet for å produsere ei velbalansert merkeøks i 1908. Produksjonen ble videreført av sønnen Oddmund med bistand fra sønnesønnen Oddbjørn. Stempelet på denne øksa kan tyde på at Bjølseth har kopier modellen til tross for patentet. Denne øksa har et drøyt 51 centimeter langt, buet skaft av bjørk. Den fremre skaftenden er kilet med en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ryggsida av skaftet har en sprekkskade i den fremre enden. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger». Gjenstanden er blitt brukt ved Fetsund lenser i Fet kommune på Nedre Romerike. Dette var merkeøksa som ble brukt ved vraking ved lenseanlegget. Øksa kan se ut til å være elektrolysebehandlet for rust og deretter innsatt med en korrosjonsbeskyttende voks etter at den kom til museet.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Nakkepartiet på denne øksa er 9,2 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt bakerst, naut 2,2 centimeter bredt i fronten. Bredden på «kjakene» avtar fra nakkesida mot buksida. Bladet er drøyt 5 centimeter bredt. Den nevnte merkeskoen er utsmidd på høyre side av øksebladet og eggpartiet har form som ei pil. På venstre side av bladet finner vi også smedens merke, «CHR. ØSTMO ELVERUM», innstemplet. Under dette merket er tallene «3» og «11» innstemplet. Høyere opp, nærmere økeshammeren, er tallet «13» hamret inn i godset. Øksebladet er svartlakkert. Skaftet er lagd av hickory og har ei relativt rett utforming. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «SAUGBRUGSF.», innsvidd med svijernstempel. For å få skaft og økseblad til å sitte godt ihop, er det skrudd inn en skrue fra venstre side av bladet gjennom skaftet og ut på høyre side av bladet. Seinere er denne skruen fjernet, og skaftet er da til gjengjeld blitt kilet med en ny jernkile. Merkeprofilen er gjengitt på merkekartet i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1956. Merket har nummer 129, og firmaet som brukte pilsymbolet på tømmer de kjøpte var Saugbrugsforeningen.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget , fasslipt "sko". Denne "skoen" er utsmidd på høyre side av øksebladet. Bladet har vært lakkert med gullfarget lakk, men denne lakken er krakellert på grunn av rust, irr og slitasje. På venstre side av øksebladet er smedens merke, "CHR. ØSTMO ELVERUM", innstemplet. Dette merket står på hodet når øksa holdes i arbeidsstilling. Under smedens merke er sifrene "4" og "17" innstemplet, og på øksebladets smalside under skaftet er tallet "33" og bokstaven "L" innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hicory og har ei forholdsvis rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, "MJØSEN SALGSF. ", innsvidd ved hjelp av et svijernsstempel. Dette stempelet er plassert på ei flate der det kan se ut som om en tidligere inskripsjon er fjernet ved hjelp av rasp. Merkeprofilen finnes på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Merkenummeret er 47, og redskapet har ifølge merkefortegnelsen vært brukt til å merke fløtingstømmer som har vært innmålt for Mjøsen Salgsforening. Dette var en regional avdeling av skogeiersamvirket som omfattet bygdene i Gudbrandsdalen, på begge sider av Mjøsa samt de øvre Romeriksbygdene. Organisasjonen brukte navnet Mjøsen Salgsforening fra etableringsåpret 1929 til 1955. Deretter gikk man over til å bruke navnet Mjøsen skogeierforening. I samband med ei omorganisering i 2006 ble navnet forkortet til Mjøsen skog.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,8 centimeter lang, 2,8 centimeter bred bakerst og drøyt 2,1 centimeter bred i fronten. Øksenakken er svakt konvekst kuvet i lengderetningen. Bredden på «kjakene» som omgir skafthullet (også kalt «øyet» eller «vedarommet») avtar noe fra nakkesida mot buksida av skaftet. Nederst på den høyre sida av bladet (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en cirka 3,3 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Øksehodet er stemplet med smedens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM» - og med sifrene «1» og «12». Denne øksa har treskaft (hickory) som er snaut 60 centimeter langt og forholdsvis rett. Som økseskaft flest har det noenlunde ovalt tverrsnitt og er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftestedet. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Forbindelsen mellom skaft og øksehode er også styrket ved hjelp av en gjennomgående skrue, gjennom kjakene på øksehodet og skaftet. Venstre side av skaftet er påført firmanavnet «KELL.-PARTINGTON» ved hjelp av svijernstempel, og høyre skaftsiden har samme navn, pluss merkenummeret 177, innskrevet med svipenn. «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk 1954, side 232-233) bekrefter at dette merket er knyttet til selskapet The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd., som etablerte treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg i 1889 og drev denne virksomheten inntil den fikk norske eiere i 1918. Det engelske selskapets navn hang likevel med dette merket også på merkekartene fra tiåra som fulgte. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Merkeøks med ubehandlet askeskaft. Øksebladet er 13,8 centimeter høyt fra egg til nakke, og det noenlunde rektangulære nakkepartiet (hammeren) måler 7,6 X 2,7 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,3 centimeter høyt og opptil 1,5 centimeter bredt i forkant, noe romsligere i bakkant. På den nedre delen av bladgodset er det en U-formet utsparing som har fungert som sponrom for «merkedelen», et cirka 3,8 centimeter høyt element med profilert egg som er sveiset fast til «beina» (smeden kalte dem «stabler») på «U-en». Den profilerte eggen er fasslipt utvendig. Den er formet som et trefliket blad. Øverst på høyre side av øksebladet finner vi smeden stempel - «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med to sirkulære avbildninger av medaljer produsenten sannsynligvis har høstet på utstillinger ved siden av. Dette tyder på at øksa kan være smidd av Karl Henrik Knudsen (1870-1956) eller eventuelt sønnen Oddmund Knudsen (1900-1983), som fortsatte å bruke farens stempel de første åra han drev smia. Skaftet er drøyt 61 centimeter langt (inkludert den delen som er skjult i øyet på øksa). Det er rett, og som økseskaft flest ganske flatt og bredt i den fremre enden og noe mer rundovalt baker. Forbindelsen mellom bladet og skaftet er gjort tettere og fastere ved hjelp av en trekile i skaftenden. Kilen er lysere i veden og nyere enn skaftet for øvrig. Navnet til firmaet som fikk det tømmeret det kjøpte i Numedalslågens nedslagsfelt merket med denne øksa - «Norsk Impregneringsco» - er påført høyre skaftside med grov svart tusj. Denne bedriften lå i Larvik. På merkekartet for Numedalslågen fra 1960 har denne øksa nummer 19, og den knyttes til Asbjørn Danielsens navn. Dette eksemplaret var det Lågen Tømmermåling i Larvik som forvaltet. Bladet later til å ha vært demontert og rustbehandlet etter at det kom til museet. Skaftet er sprukket. Dette er sannsynligvis en gammel skade.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet er cirka 16,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang, 2,5 centimeter bred i den bakre enden og snaut 2,1 centimeter i den fremre. Slagflata på øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen, men avfaset sidevegs i tverrsnitt. «Kjakene» som omgir «øyet» (skafthullet) smalner fra nakkepartiet og nedover. Bladet er cirka 5 centimeter bredt. Nederst på høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en 4,1 centimeter høy (målt i ytterkant) stålsko med en profilert, fasslipt egg. Denne merkeprofilen knyttes på Glomma fellesfløtingsforenings merkekart til Lisleby Bruk A/S i Fredrikstad. Dette øksehodet har ingen stempler som kan fortelle hvem som har smidd det. Eggpartiet har en liten bruddskade. Redskapet er avlevert til museet uten skaft. Opprinnelig registreringstekst: «Øksa mangler skaft. Merket tilhører Lisleby Bruk A/S, på merkekart fra 1889 og 1930, Christiania Tømmerdirektion.»

Merkeøks

Merkeøks i jern med dobbel profilegget "sko". Profilen er formet som en c og ble brukt av Brødrene Gilstad. Åpent øksehode på en side, slik at flis og spon ikke festet seg i profilen under merkinga. Andre side lukket. Fabrikklaget skaft av løvtre. Skaftet er forholdsvis rett utformet (til motsetning fra vanlig øks). Skaftet er kilt fast med en trekile.

Merkeøks

Merkeøks i jern med dobbel profilegget "sko". Profilen er formet som en S og ble brukt av Verdal Samvikelag. Åpent øksehode på en side, slik at flis og spon ikke festet seg i profilen under merkinga.Øksehodet er lukket på andre side. Fabrikklaget skaft av løvtre. Skaftet er forholdsvis rett utformet (til motsetning fra vanlig øks). Skaftet er kilt fast med en trekile.

Svijernstempel

Svijernstempel, brukt til å merke objekter av tre. Sjølve stempelet er lagd av et rektangulært jernstykke (11,5 X 2,1 centimeter) med trapesformet tverrsnitt. Langs den smaleste ytterkanten på det rektangulære jernstykket er det frest inn bokstaver som når man ser stempelet fra undersida leses som «H & D OMSDEKS» - en speilvendt versjon av navnet «SKEDSMO D & H» - altså Skedsmo Dampsag & Høvleri (1884-1938), en trelastbedrift på Lillestrøm. Vinkelrett på midten av oversida av det rektangulære jernstykket er det innskrudd ei 1,3 centimeter tjukk jernstang, som er rett i 44 centimeters lengde, men som i overenden er bøyd til en opphengsring. Ved skjøten mellom sjølve stempelet og skaftet er det montert en kon jernmansjett med innvendige gjenger (den delen som er innskrudd i denne mansjetten er innbefattet i oppgitt lengdemål). Dette svijernstempelet ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum i ei trekasse med mange slike stempler. Navnene på mange av stemplene refererer til tømmeroppkjøpere og skogbaserte industribedrifter. Dette er sannsynligvis ett av mange svijernstempler som ble brukt på skaftene på merkeøksene som ble brukt ved innmåling av fløtingstømmer.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Eggen er profilert som ommrisset av bokstaven "H". Over den nevnte skoen med profileggen er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. Smedens merke, "CHR. ØSTMO ELVERUM", er innstemplet på høyre side av bladet. Skaftet er lagd av ufarget hicklory eller ask, og har ei relativt rett utforming uten skaftknopp. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet, både med trekile og jernkile. På venstre side av skaftet er eierselskapets navn, "HAFSLUND", innsvidd med svijernstempel. Øksa har nummer 49 på merkekart for Glommaen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 19567, side 232-233. Den har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt for treforedlingsbedriften Hafslund Sulfitfabrik i Sarpsborg.

Øks

Merkeøks av jern og stål, brukt under annamming av tømmer i Glommavassdraget. Øksebladet er 13,7 centimeter høyt og har et nakkeparti som er 8,3 centimeter langt og er om lag 2,7 centimeter bredt bakerst, 1,7 centimeter foran. Nederst på bladets høyre side er det utsmidd en 2,7-3,0 centimeter høy «sko» med profilert egg. Profilen er formet som en åttekant. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men denne lakken er nesten vekkslitt. På høyre side av bladet er produsentens merke, "A/S JØMNA BRUG JØMNA". innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory, og har ei relativt rett utforming. På venstre side av skaftet er initialene til den virksomheten som fikk merket tømmeret sitt med denne øksa - «E. D. H.» - påskrevet med rød tusj. Disse initialene er plassert på ei flate der det tidligere har vært plassert en påsvidd inskripsjon, som imidlertid er skrapt vekk. På motsatt side av økseskaftet er merkenummeret «505«» påskrevet med rød tusj. På forenden av skaftet er det brukt rasp for å få skaftet til å passe inn i det forholdsvis smale skafthullet (øyet). Mye tyder på at dette skaftet er sekundært påmontert denne øksa. Øksas merkeprofil er ikke gjengitt på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956. Opplysninger fra giveren tyder imidlertid på at øksa har tilhørt Elverum Dampsag & Høvleri med merkenr. 505.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen er formet som omrisset av ei pil med triangulære "utvekster" midt på begge langsidene. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet rektangulær åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Bladet har vært lakkert med gullfarget lakk, men mesteparten lakken er dels slitt vekk, dels rustet vekk. Økseprodusentens stempel, "A/S JØMNA BRUG", er innhamret på venstre side av øksebladet. Skaftet er lagd av hickory har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. På høyre side er eierselskapets navn, "A. Thorvildsen", påmalt med svart maling. Inskripsjonen står på hodet når redskapet holdes i normal arbeidsstilling. På venstre side av skaftet har det vært et stempelmerke som var påført med svijern, men dette merket er seinere raspet vekk. Ifølge opplysninger fra giveren har redskapet vært brukt til å merke fløtingstømmer som har vært innmålt for firmaet A. Thorvildsen. Merkenummeret er "128". Denne måten å lage ei velbalansert merkeøks på ble patentert av smeden Karl Henrik Knudsen i Mjøndalen i 1908. Produksjonen av den patenterte modellen ble videreført av sønnen Oddmund, etter hvert med assistanse fra sønnesønnen Oddbjørn. Stempelet på denne øksa tyder på at Jømna Brug har kopiert modellen til tross for Knudsen-smedenes patent.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Merket er formet som omrisset av en kantet, strilisert «S». Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet rektangulær åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avlølp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men lakken er noe skadd på grunn av korrosjon i det underliggende jernet. På høyre side av bladet er produsentens merke, «O. KNUDSEN MJØNDALEN», stemplet inn i godset. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «Wilb. Staer», og merkenummeret, «29», innsvidd. Merkeprofilen er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, trykt i «Julius Nygaards Skogalmanakk 1956», side 232-233. Dette kartet bekrefter informasjonen fra økseskaftet om at redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som er innmålt for firmaet Wilhelm Staer.

Øks

Merkeøks av jern og stål med fasslipt profilegget "sko". Profilen har en avrundet, dråpeformet nederdel og et omvendt V-formet "tak" øverst. Den nevnte skoen er utsmidd på venstre side av øksebladet. Bladet er svartlakkert, men lakken er sterkt slitt. Øksebladet har ingen merker eller inskripsjoner som kan fortelle hvem som har smidd det. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er skaftet kilet med kiler av tre, jern og kobber. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, "RASTEN DAMPSAG", påført ved hjelp av svijernstempel. Merkeprofilen finnes på mekekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Merket har nummer 121 og har ifølge merkefortegnelsen vært brukt til merking av fløtingstømmer som er innmålt for Rasten Dampsag & Høvleri.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Denne "skoen" er utsmidd på høyre side av bladet. Øksenakken er 6-7 millimeter bredere bak en foran. På venstre side av bladet er smedens stempel innhamret: "CHR. ØSTMO ELVERUM". Øksebladet har rester av gullfarget lakk. Skaftet later til å være lagd av hickory. Det har ei relativt rett utforming. For å få skaftet til å sitte godt sammen med bladet, er den fremre skaftenden er kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierselskapets navn, "WESTYE P. EGEBERG", innsvidd med jernstempel. Dette betyr at redskapet ble brukt til å merke tømmeret til godseieren og forretningsmannen Westye Parr Egeberg (1877-1959).

Øks

Merkeøks av jern og stål med knyttneveformet profilegget "sko". Skoen er utsmidd på det som vil være venstre side av bladet når redskapet holdes i arbeidsstilling. Øksa har vært farget med gullfarget lakk. Smedens stempel, "CHR. ØSTMO ELVERUM", er hamret inn på venstre side av øksebladet. Skaftet er laget av ufarget hickory og har ei relativt rett utforming. Skaftet er kilet med en kobberkile. På venstre side avskaftet er første ledd i eiers navn, "KROGSTAD", svidd inn med et jernstempel. Øksa har nummer 194 på "Merkekart for Glommen 1955", trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956. Den ble brukt til å merke tømmer som var innmålt for Krogstad Cellulosefabrikk i Nedre Eiker i Buskerud.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,9 centimeter lang og snaut 2,8 centimeter bred. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Nederst på øksebladets venstre side er det utsmidd en cirka 3,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Øksehodet er, med unntak av slipefasene, svartlakkert. Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt og forholdsvis rett aske- eller hickoryskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Dette skaftet har få slitasjespor. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».