Løfteklype for tømmer. Dette er ei tomanns "tømmerklype" som ble ...

Traktor. Fordson traktor med tilbehør. Kombinert jord- og skogbru...

Jernstaur - et kort spett - antakelig brukt som brekkstan når sto...

Snørull

Snørullen vart brukt til snøpakking av driftsveger i skogen. Den er laga av smed Lars Olsen, Hofoss ca. 1936-37. Drettet er seinere tilpasset traktor. De opprinnelige skjekene følger med.

Tilhenger

Ludvik Isachsen Mek. Verksted A. S.

Form: Rektangulær Sporbar tilhenger for transport av tømmer på bil. Hengeren har sporbare hjul som følger nøyaktig trekkbilens hjulspor. Et skilt er påmontert bak på tilhengeren. "Verdens første spor- bare tilhenger for transport av tømmer med bil. Bygget av Ludvik Isachsen i 1927 med fabr. nr. 19, patentnr. 40457". På ramma (draget) er det ei lita plate: "LUDVIK ISACHSEN-MODELL 1927-PAT. 40457-VEKT-TYPE I-FAB. NR. 19.

Traktorrustning

Form: Rektangulær, smalner i draget Rustningen består av to deler, bukk og geit. Bukken er en trearmet stålkonstruksjon som er festet til to tremeier av bjørk med stålbeslag. Bukken har en svingbanke som tømmeret hviler på. Geita har en tverrgående fast banke, som er festet til to tremeier med stålbeslag Geite er festet til bukken ved hjelp av en kjetting fra hver meie, som festes i en krok på svingbanken på bukken. Rustningen er delvis demontert.

Traktorbelter

Et par traktorbelter. I utstrakt tilstand kan beltene minne om en stige. To 4, 75 meter lange ballattareimer med svart gummibelegg holder beltene ihop. Venkelrett mellom disse ballattareimene er det påskudd 48 tverrstående gripejern. Hvert gripejern er festet ved hjelp av fire jernbolter, to i hver ende. For å gjøre disse festene solide er boltehodene festet gjennom avlange jernskiver på undersida av ballattareimene. Samtlige gripejern buer utover på midten, slik at midten på beltene skal følge den høyeste banen på traktordekkene. Midtpartiet på gripejerna har et nesten U-formet tverrsnitt. Den runde sida vender inn og skåner dekke, mens de skarpe kantene vender ut og gir bedret feste. For å forebygge at traktorhjula skal slure i beltene er det påskrudd ei jernkule i ytterkanten av annethvert gripejern. Beltene koples sammen til endeløse kjeder ved at små jernakslinger i den ene enden av ballattareimene skrus fast gjennom jernbeslag i motsatt ende av beltene.

Tømmervogn

Antakelig heimlaga. Brukt til kjøring av tømmer og plank.

Tømmerklo, hydraulisk

Tømmerkloa er nyoppusset og gulmalt etter å ha vært i bruk i skogen til tømmerlessing. Den er fabrikert av BM (Bolider-Munktell) Volvo i Eskilstuna, Sverige, og går under betegnelsen nr. 7723. Den kom i produksjon i 1959 og sto fremdeles i leveringsprogrammet i 1971. Den var da den minste gaffelen som ble levert. (Brosjyrer fra BM - Volvo er srkivert på 3. 5. 4. Maskinell tømmertransport).

Beltebil

Beltebil fra 2. verdenskrig. Etter krigen ble kjøretøyet omdisponert til sivile formål, og brukt til tømmertransport av treforedlingsselskapet And. H. Kiær & Co, der Norsk Skogbruksmuseums mangeårige styreleder Hans Th. Kiær var en sentral eier. Da museet overtok beltebilen hadde en ikke magasin til så store gjenstander. Kjøretøyet ble derfor lagret i et enkelt bordskur ved Klokkergarden. Etter noen år ble den deponert ved Hærmuseet i Oslo. Der skal det ha blitt strippet for komponenter - og dermed ødelagt - av en utro tjener.

Vinsj

Ludvik Isachsen Mek. Verksted A. S.

Form: Rektangulær Vinsj påmontert ramme med svingbar lastebank. Entromlet vinsj for lasting av tømmer på lastebil. På banken står det: S&M-10-PN. Mål på banken: Et skilt er montert på i forkant av ramma: "Den første vinsjen for lasting av tømmer på bil. Bygget av Ludvik Isachsen i 1939". Av denne vinsjtypen ble det bygd 5 stk. Deretter gikk fabrikken over til totromlete vinsjer som gjorde opplasting enklere.

Vogn

Moelven Brug AS

Vogn som består av to deler: tømmervogn og drag. Tømmervogna (tømmervognen) består av en framvogn (fremre hjulpar) og en bakvogn (bakre hjulpar), som er forbundet med en lang stokk. Avstanden mellom hjulparene kan reguleres ved at det bakre hjulparet skyves langs den lange stokken (forbindelesstokken). Bremseklossene sitter på framsida av bakhjulene og reguleres ved hjelp av ei jernstang som går bakover ved venstre bakhjul. Vogna er fabrikert ved Moelven Brug ca. 1919. Fra museets mottaksprotokoll har vi denne beskrivelsen av objektet: Tømmervogn med brems på bakhjulene, fabrikert ved Moelven Brug omkring 1919. Vogna er 3,83 m lang, total lengde, iberegnet midtstanga som går et stykke bakenfor selve vogna. Fra fremste bank til bakre bank er det 2,25 m. Bankene er 91 cm lange, bredde mellom hjulene er 1,07 m. Framhjulene er 68 cm i diameter og bakhjulene er 90 cm i diameter. Bremseklossene sitter på framsida av bakhjulene og reguleres ved hjelp av en jernstang som går bakover ved venstre bakhjul og på innsiden av hjulet. Klossene er 15 x 11 x 9 cm, påsatt tykke gummilapper inn mor hjulet. Skjekene er 2, 60 m lange og 80 cm tversover ved de to tverrtreene bakerst. Vogna er brukt på Opsahl i Hallingdal og giver er (Flå) O. K. Opsahl, Gulsvik, Hallindal, Buskerud, 26/6-70"