247 results in DigitaltMuseum:

Støvel

Gummistøvler, høye med brodder og stropper.

Støvel

Lærstøvler m/støvlestropper. m/beltestropp (1) m/brodder og skosparere

Dykkerdrakt

Dykkerkompressor

Sko

Sko

Bukse

Arbeidsbukse med forstykke og seler. Lerretsbuksen ble brukt ombord i hvalbåt. En baklomme. Trehemper "knevler", for feste av selene.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» eller «tømmerterminal» på Glomstadmora, på østsida av Glomma i Åsta-grenda i Åmot kommune i Hedmark. Utislaget ble gjort med rammestyrte anleggsmaskiner som hadde ei kraftig klo i fronten - griplastere. Her er de karene som arbeidet på Glomstadmora den dagen museets fotograf besøkte stedet avbildet framfor en slik maskin. Fotografen har dessverre ikke notert navnene. Klærne kan kanskje gi en antydning om hvem som var maskinførere og hvem som utførte manuelt tilretteleggingsarbeid. Dette fotografiet er tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Dette året var Glomstadmora det nordligste utislagsstedet. I 1985 ble det levert cirka 10 000 fastkubikkmeter cellulosetømmer til denne terminalen. Da fløtinga startet i begynnelsen av juni var det seks-sju mann og fire hjullastere i aktivitet på Glomstadmora. Hver hjullaster ekspederte cirka 500 kubikkmeter med tømmer per dag. Det tok altså cirka fem dager å tømme denne vassdragsterminalen for tømmer. Når det var gjort, ble mannskaper og maskiner flyttet nedover i vassdraget. De neste terminalene lå ved Strandfossen og Grindalsvelta i Elverum. Vassdragsterminalene var store, bulldoserplanerte tømmeropplagsplasser der fløtingsvirke ble levert med lastebiler gjennom driftssesongen i vinterhalvåret. De store virkesvolumene som ble levert ved hver av disse terminalene åpnet for mekanisering av barkinga og for maskinelt utislag når fløtingssesongen startet. Disse anleggene oppsto som en konsekvens av at det ble bygd et vidgreinet nett av skogsbilveger i de første to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Det viste seg at det ble billigere å hente fløtingsvirket med lastebiler fra ved disse vegene enn å organisere det arbeidet som måtte til for å transportere det med det rennende elvevannet. Terminalene ved hovedvassdragene ble altså bygd da fløtingsaktiviteten i mange av de over 100 mer eller mindre vanskelig fløtbare sideelvene ble avviklet i 1960-åra. Det var de regionale fløtingsinspektørene som gjorde avtaler med transportører som kjørte fløtingsvirket fra velter langs skogsbilvegene til hovedvassdraget. Vassdragsterminalene ble anlagt av Glomma fellesfløtingsforening i samarbeid med Glommens Tømmermaaling. Fellesfløtingsforeningen tok vanligvis 75 prosent av opparbeidings- og vedlikeholdskostnadene, og betalte naturligvis for det maskinelt utstyr og arbeidskraft på vassdragsterminalene. Også for tømmermålerne innebar lastebilleveransene av tømmer ved vassdragsterminalene effektiviseringsmuligheter. Ettersom det stort sett var «slipvirke» - cellulosevirke med lavere verdi enn «sagtømmeret» som skulle bli skurlast – som ble fløtet fra terminalene, tillot de seg å foreta lassmålinger i stedet for å måle hver enkelt stokk. Ifølge et kart Glomma fellesfløtingsforening fikk utarbeidet på den tida dette fotografiet ble tatt hadde organisasjonen 46 terminalplasser ovenfor Glommas møte med Vorma på Øvre Romerike.

Sko

Sorte snøresko

Kam

Kam med skaft, i eske.

Kiste

Kasse med hengslet lokk,beslag av metall.

Del

Svinghjul

Lodd

Lodd

Hjelm

Lampe

Aftershave

Flaske med aftershave, etterbarberingsvann. Original emballasje.

Vott

1 par ull-votter. Ubrukt.

Kiste

Kiste med hengslet lokk, beslag av metall. Den har flere rom. Det ene rommet er fòret med et slags tekstil (hestehår og annet ?)