139 results in DigitaltMuseum:

Veiledning i fluekasting under De nordiske jakt- og fiskedag

Veiledning i fluekasting under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogbruksmuseum i 1973. Fiskekonsulent Lars Nordby fører stanga sammen med en ung gutt. En middelaldrende mann følger interessert med fra en posisjon ved en kvit Mercedes. Fotografiet er tatt på grasplenen sør for den da nye museumsbygningen. Jakt- og fiskedagene i 1973 ble arrangert 11. og 12. august i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Jakthundforbund, Norsk Elghundklubb, Elverum Jaktskytterklubb og Heradsbygd Jeger- og Fiskerforening. Arrangementet omfattet en stor hundeutstilling og foredrag om «Behandling og tilberedning av vilt» (restauratør Reidar Thilert) og «Moderne jaktvåpen og jaktskyting» (børsemaker Magne Søilen). Når det gjaldt fiske hadde man i tillegg til instruksjonsaktiviteter som den vi ser på fotografiet også en fluebinderdemonstrasjon ved Erling Sand. Når det gjelder bilen i bakgrunnen fikk Norsk skogmuseum i desember 2022 følgende melding fra Trond Bremseth: «Denne 1965 Mercedes er unik!! Den er bygget hos Levin Hansen Karosserifabrikk i Larvik på bestilling fra Skisaker Gartneri. Bilen eksisterer fortsatt og er i avsluttende fase av en nitidig restaurering.»

Bokbindermester Stein Julius Johansen fra Julius Ørenberg bo

Bokbindermester Stein Julius Johansen fra Julius Ørenberg bokbinderi AS på Frysja i Oslo demonstrerer håndverket sitt i Norsk Skogmuseums bibliotek under De nordiske jakt- og fiskedager 2014. Bokbinderen er medlem av Norsk knivforening, og foran seg på arbeidsbordet har han satt opp en del innbundne årganger av foreningens tidsskrift «Knivbladet». Bak disse skimtes en del etuier i blått lær, et produkt han leverer til Nobelkomitéen, som bruker dem som emballasje for Nobel-medaljene. I forgrunnen til venstre ligger en eske som brukes til Nobel-diplomene. I hendene har han et lærstykke som han falser med ei flat steinplate som underlag. Til venstre bak Stein Julius Johansen rydder Skogmuseets bibliotekar, Rigmor Bye, i bokhyllene.

Håkon Grindal fra Elverum tilbereder varmrøykt røye under De

Håkon Grindal fra Elverum tilbereder varmrøykt røye under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i august 2014. Da dette fotografiet ble tatt var Håkon i ferd med å trekke ut en av nettingskuffene i ei av de to røykekassene, for å se an om fisken var ferdigrøykt. Røyken trenger for øvrig delvis gjennom striekledet som ble brukt som deksel over røykekassa og danner strimer i de solstrålene som trengte mellom bar og bladverk i skogen omkring fiskerøykingsanlegget. Ledelsen ved det daværende Norsk Skogbruksmuseum fikk bygd fiskerøykingsanlegg i friluftsmuseet på Prestøya i begynnelsen av 1970-åra. Den gangen kunne man vise både kaldrøyking og varmrøyking, men det var den sistnevnte metoden som var raskest, og dermed best egnet for dette arrangementer på museet. Varmrøyking er en tilberedningsmåte for fisk på linje med koking og steking. Den forholdsvis svale og kortvarige røykinga har begrenset effekt, og varmrøykt fisk har følgelig ikke like lang holdbarhet som kaldrøykt. Nytilberedt varmrøykt fisk er imidlertid delikat og velsmakende. Varmrøykingsanlegg lages gjerne på en bakkekam, med en forholdsvis kort røykkanal fra et punkt nede i bakkeskråningen opp mot ei tønne eller kasse, der fisken henges eller legges, og hvor røyken samles. Ved Skogmuseets røykeanlegg på Prestøya er det et kasseformet røykkammer med skuffer eller brett med nettingbotn, som fisken legges på. Kassa dekkes med et strieklede. Etter innledende fyring med ved, som etterlater seg glør i den nedre delen av røykkanalen, fyres det blant annet med einerbar, som gir fin røyk. Temperaturen inne i røykekammeret bør være mellom 60 og 80 grader. Det tar fra 45 minutter til to timer å få fisken serveringsklar, avhengig av fiskens størrelse, fyringa og av hvilket smakspreg som ønskes. Under jakt- og fiskedagene serveres den varmrøykte fisken direkte fra røykeanlegget, med flatbrød, smør og gjerne lettøl til. På museet har kassa fisken røykes i litt spøkefullt vært kalt «Konrads kommode» etter museumsvaktmester Konrad Eggen, som gjennom mange år ledet fiskerøykinga når det var arrangementer på Prestøya.

Fra finalen i konkurransen «Årets jakthund» under De nordisk

Fra finalen i konkurransen «Årets jakthund» under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2014. Tispa på fotografiet er en engelsk setter ved navn «Jutulættas Vår». Hunden har 2 Cert og flere BIR og førstepremier. Her føres «Jutulættas Vår» av Fredrik Schøyen, som driver Kennel Norgordon på Jar i Bærum og er kjent for å være meget dyktig med fuglehunder. «Jutulættas Vår» eies av Fredrik Schøyens bror, Eivind K. Schøyen. Fotografiet er tatt i friluftsamfiet vest for museumsbygningen, der en kvinnelig dommer oppmerksomt betraktet hundens bevegelsesmønster. Bak henne skimtes bannerne til Norges jeger- og fiskerforbund og et hundefôrfirma, som var sentrale i denne delen av jakt- og fiskedagsarranegmentet.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en Chesapeake bay retriever fotografert med en pølseformet pose (i mangel av nyskutt vilt) som den bar i kjeften. Forventningene til hunden var at den skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Dette ser ut til å bli innfridd i dette tilfellet, for hunden ble fotografert idet den nådde stranda med kurs mot den ventende eieren. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en Chesapeake bay retriever fotografert med en pølseformet pose (i mangel av nyskutt vilt) som den bar i kjeften. Forventningene til hunden var at den skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Dette ser ut til å bli innfridd i dette tilfellet, for hunden ble fotografert idet den svømte mot stranda der den ventende eieren sto. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en Chesapeake bay retriever fotografert med en pølseformet pose (i mangel av nyskutt vilt) som den bar i kjeften. Forventningene til hunden var at den skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Dette ser ut til å bli innfridd i dette tilfellet, for hunden ble fotografert idet den nådde stranda med kurs mot den ventende eieren. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en Chesapeake bay retriever fotografert med en pølseformet pose (i mangel av nyskutt vilt) som den bar i kjeften. Forventningene til hunden var at den skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Dette ser ut til å bli innfridd i dette tilfellet, for hunden ble fotografert idet den nådde stranda med kurs mot den ventende eieren. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en Chesapeake bay retriever fotografert med en pølseformet pose (i mangel av nyskutt vilt) som den bar i kjeften. Forventningene til hunden var at den skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Dette ser ut til å bli innfridd i dette tilfellet, for hunden ble fotografert idet den nærmet seg stranda med kurs mot den ventende eieren. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en Chesapeake bay retriever fotografert med en pølseformet pose (i mangel av nyskutt vilt) som den bar i kjeften. Forventningene til hunden var at den skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Dette ser ut til å bli innfridd i dette tilfellet, for hunden ble fotografert idet den nådde stranda med kurs mot den ventende eieren. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt fra vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en av aktørene i dette programmet med sine to retrivere, fotografert ved elvebredden der apporteringa skulle vises. Forventningene til hundene var at de skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Sverre Houmb fra Elverum tilbereder varmrøykt røye under De

Sverre Houmb fra Elverum tilbereder varmrøykt røye under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i august 2014. Da dette fotografiet ble tatt hadde Sverre trukket ut en av nettingskuffene i røykekassa, for å se an om fisken var ferdigrøykt, og deretter legge den over på serveringsfat. Røyken fra virksomheten ligger som et slør over nærområdet med tydelige strimer der solstrålene trenger mellom greiene i skogen bakenfor. Ledelsen ved det daværende Norsk Skogbruksmuseum fikk bygd fiskerøykingsanlegg i friluftsmuseet på Prestøya i begynnelsen av 1970-åra. Den gangen kunne man vise både kaldrøyking og varmrøyking, men det var den sistnevnte metoden som var raskest, og dermed best egnet for dette arrangementer på museet. Varmrøyking er en tilberedningsmåte for fisk på linje med koking og steking. Den forholdsvis svale og kortvarige røykinga har begrenset effekt, og varmrøykt fisk har følgelig ikke like lang holdbarhet som kaldrøykt. Nytilberedt varmrøykt fisk er imidlertid delikat og velsmakende. Varmrøykingsanlegg lages gjerne på en bakkekam, med en forholdsvis kort røykkanal fra et punkt nede i bakkeskråningen opp mot ei tønne eller kasse, der fisken henges eller legges, og hvor røyken samles. Ved Skogmuseets røykeanlegg på Prestøya er det et kasseformet røykkammer med skuffer eller brett med nettingbotn, som fisken legges på. Kassa dekkes med et strieklede. Etter innledende fyring med ved, som etterlater seg glør i den nedre delen av røykkanalen, fyres det blant annet med einerbar, som gir fin røyk. Temperaturen inne i røykekammeret bør være mellom 60 og 80 grader. Det tar fra 45 minutter til to timer å få fisken serveringsklar, avhengig av fiskens størrelse, fyringa og av hvilket smakspreg som ønskes. Under jakt- og fiskedagene serveres den varmrøykte fisken direkte fra røykeanlegget, med flatbrød, smør og gjerne lettøl til. På museet har kassa fisken røykes i litt spøkefullt vært kalt «Konrads kommode» etter museumsvaktmester Konrad Eggen, som gjennom mange år ledet fiskerøykinga når det var arrangementer på Prestøya.

Servering av varmrøykt røye i Norsk Skogmuseums friluftsmuse

Servering av varmrøykt røye i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum under De nordiske jakt- og fiskedager 2014. Publikum spiste nyrøykt fisk ved voksdukbelagte bord. I bakgrunnen skimter vi en liten kø ved serveringsdisken, som var plassert under et tak som ble båret av en grindkonstruksjon. Til høyre for denne – på bakkekammen mot elveskråningen – ser vi ei av kassene der røykeprosessen foregikk. Ledelsen ved det daværende Norsk Skogbruksmuseum fikk bygd fiskerøykingsanlegg i friluftsmuseet på Prestøya i begynnelsen av 1970-åra. Den gangen kunne man vise både kaldrøyking og varmrøyking, men det var den sistnevnte metoden som var raskest, og dermed best egnet for dette arrangementer på museet. Varmrøyking er en tilberedningsmåte for fisk på linje med koking og steking. Den forholdsvis svale og kortvarige røykinga har begrenset effekt, og varmrøykt fisk har følgelig ikke like lang holdbarhet som kaldrøykt. Nytilberedt varmrøykt fisk er imidlertid delikat og velsmakende. Varmrøykingsanlegg lages gjerne på en bakkekam, med en forholdsvis kort røykkanal fra et punkt nede i bakkeskråningen opp mot ei tønne eller kasse, der fisken henges eller legges, og hvor røyken samles. Ved Skogmuseets røykeanlegg på Prestøya er det et kasseformet røykkammer med skuffer eller brett med nettingbotn, som fisken legges på. Kassa dekkes med et strieklede. Etter innledende fyring med ved, som etterlater seg glør i den nedre delen av røykkanalen, fyres det blant annet med einerbar, som gir fin røyk. Temperaturen inne i røykekammeret bør være mellom 60 og 80 grader. Det tar fra 45 minutter til to timer å få fisken serveringsklar, avhengig av fiskens størrelse, fyringa og av hvilket smakspreg som ønskes. Under jakt- og fiskedagene serveres den varmrøykte fisken direkte fra røykeanlegget, med flatbrød, smør og gjerne lettøl til. På museet har kassa fisken røykes i litt spøkefullt vært kalt «Konrads kommode» etter museumsvaktmester Konrad Eggen, som gjennom mange år ledet fiskerøykinga når det var arrangementer på Prestøya.

Fra Elverum sopp- og nyttevekstforenings stand under De nord

Fra Elverum sopp- og nyttevekstforenings stand under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2014. Til høyre ser vi foreningens soppkontrollør Gudny Brenden. Hun samtaler med en mann (til venstre), som etter ID-kortet han bærer på brystet å dømme, må ha vært aktør på en annen stand under arrangementet. Mellom seg har de to kasser som er fylt med en rekke sopparter, merket med navneskilt. Da fotografiet ble tatt holdt Gudby en av soppene i hendene, antakelig for å forklare noe. To unge jenter fulgte interessert med fra posisjoner til venstre i bakgrunnen. Jakt- og fiskedagene er en viktig informasjonsarena også for nyttevekstforeningenes virksomhet.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt i vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en av hundene som ble brukt i oppvisningen, en Chesapeake bay retriever, fotografert i vannkanten utenfor museets friluftsavdeling på Prestøta i Glomma. Forventningene til apporterende hunder er at de skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i

Under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i 2014 arrangerte Norsk Retriverklubb en demonstrasjon av hvordan retrievere apporterer skutt vilt i vann i Glomma utenfor friluftsmuseet på Prestøya. Her er en av hundene som ble brukt i oppvisningen, en Chesapeake bay retriever, fotografert i vannkanten utenfor museets friluftsavdeling på Prestøta i Glomma. Forventningene til apporterende hunder er at de skulle lokalisere viltet (eller under trening et erstatningsobjekt – en «apportbukk» eller «dummie») og deretter transportere det tilbake til hundeeieren for avlevering. Det er særlig retriever- og spanielraser som brukes i jakt på denne måten, angivelig fordi de har en medfødt trang til apportering og fordi det er overkommelig å trene dem til slik jaktbistand. Hundene kan også bistå i en tidligere fase av jakta ved å skremme opp viltet uten å forfølge det – som såkalte «støtende fuglehunder». Begrepet «kortjagere» har også vært brukt om hunder som kan opptre på denne måten under jakt.

Fra det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fisk

Fra det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2014. Knivtorget var plassert på den store grassletta vest for tunet på klokkergarden Fossum. Her var smeder og knivmakere plassert i boder langs arealets ytterkanter, mens de såkalte «buskselgerne» ble som dette fotografiet viser tilvist plasser ved Svimbilsmia på den østre delen av arealet. Disse dukker gjerne opp med campingstol, et lite bord og kanskje en parasoll, og med et mangfoldig sortiment av kniver i ymse prisklasser.

Fra det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fisk

Fra det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2014. Knivtorget var plassert på den store grassletta vest for tunet på klokkergarden Fossum. Her var smeder og knivmakere plassert i boder langs arealets ytterkanter, mens de såkalte «buskselgerne» ble, som dette fotografiet viser, tilvist salgssteder ved Svimbilsmia på den østre delen av arealet. Disse dukker gjerne opp med campingstol, et lite bord og kanskje en parasoll, og med et mangfoldig sortiment av kniver i ymse prisklasser. Her ser vi en av buskselgerne i samtale med en potensiell kunde. På bordet ligger et variert utvalg av kniver samt en del skaftmateriale og blader.

Fra det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fisk

Fra det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager på Norsk Skogmuseum i Elverum i 2014. Knivtorget var plassert på den store grassletta vest for tunet på klokkergarden Fossum. Her var smeder og knivmakere plassert i boder langs arealets ytterkanter, mens de såkalte «buskselgerne» ble, som dette fotografiet viser, tilvist salgssteder ved Svimbilsmia på den østre delen av arealet. Disse dukker gjerne opp med campingstol, et lite bord og kanskje en parasoll, og med et mangfoldig sortiment av kniver i ymse prisklasser. Her ser vi en kar som studerer utvalget på et bord der det både ligger ferdige kniver men også blader og skaftmateriale for dem som måtte ønske å prøve å lage egne kniver.

Fluebinding i Norsk Skogmuseums sentralhall under De nordisk

Fluebinding i Norsk Skogmuseums sentralhall under De nordiske jakt- og fiskedager 2014. Her satt det dyktige fluebindere på to rekker og viste sine ferdigheter for publikum. Til høyre ser vi Roger Enger Lie fra Elverum i djup konsentrasjon ved stikka der han binder fluene sine. Til venstre sitter Roy Peistorpet fra Stange, tilsynelatende i samtale med en av jakt- og fiskedagsgjestene.