85 results in DigitaltMuseum:

Bok

Bok med små arbeidsskisser, sporadiske notater av ordrer for 1960-tallet. Forsiden og ryggen henger såvidt sammen med resten av boken.

Bok

Bok med små arbeidsskisser, sporadiske notater av ordrer for 1950- og 60-tallet m.m.

Bok

Bok med små arbeidsskisser, sporadiske notater av ordrer.

Merkelapper

Eske med merkelapper for NSB ilgods - G. Bodin øksesmie.

Merkelapper

6 stk. merkelapper for G. Bodin - øksesmie.

Smeden Oddbjørn Knudsen polerer eggfasen på ei merkeøks på ei filtskive som var innsatt med lim og rullet i smergel, slik at den fikk et tynt smergellag. Skiva roterer fra brukeren (mot høyre på dette fotografiet). Poleringsprosessen ble utført for å fjerne striper, som kunne forårsake spenninger og sprekkdannelser i eggstålet i forbindelse med den påfølgende herdinga. Alle slipespor skulle fjernes, godset skulle være blankt og glatt. Merkeøksene ble brukt av annammere og tømmermålere, som slo slike merker i endeflatene og i yteveden på stokker som skulle fløtes. Hver kjøper hadde sitt spesielle symbol, som ble brukt som identifikasjonsgrunnlag ved sortering på lenseanleggene nederst i vassdragene. I dette tilfellet arbeidet smeden med et merke som var noenlunde var noenlunde triangulært, men med innsvingte sidekanter. På merkekart for Glomma fellesfløtingsforening i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1960 (side 233) er dette merket registrert som nummer 245, og med Telegrafverket som eier. I Oddbjørn Knudsens arkiv er dette merket knyttet til A/S Heen Dampsag i Ådalen (Ringerike), som var en fløtingsaktør i Drammensvassdraget.

Willy Bruun studerer og viser fram ei merkeøks som smeden Oddbjørn Knudsen og oppslageren John Lystad har smidd, og som Willy sjølv har bidratt til å få ferdig ved å sveise «stablene» - stagene som forbandt eggpartiet eller «merkedelen» og nakkepartiet. Merkeøksene ble brukt av annammere og tømmermålere, som slo slike merker i endeflatene og i yteveden på stokker som skulle fløtes. Hver kjøper hadde sitt spesielle symbol, som ble brukt som identifikasjonsgrunnlag ved sortering på lenseanleggene nederst i vassdragene. I dette tilfellet arbeidet smeden med et merke som var noenlunde var noenlunde triangulært, men med innsvingte sidekanter. På merkekart for Glomma fellesfløtingsforening i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1960 (side 233) er dette merket registrert som nummer 245, og med Telegrafverket som eier. I Oddbjørn Knudsens arkiv er dette merket knyttet til A/S Heen Dampsag i Ådalen (Ringerike), som var en fløtingsaktør i Drammensvassdraget. Willy Bruun var elev av Oddbjørn Knudsen den gangen han underviste i blant annet gymnastikk og forming i skoleverket. I de seinere åra er Willy blant dem som har engasjert seg i den formidlingsorienterte driften av Knudsen-smia.

Willy Bruun studerer og viser fram ei merkeøks som smeden Oddbjørn Knudsen og oppslageren John Lystad har smidd, og som Willy sjølv har bidratt til å få ferdig ved å sveise «stablene» - stagene som forbandt eggpartiet eller «merkedelen» og nakkepartiet. Merkeøksene ble brukt av annammere og tømmermålere, som slo slike merker i endeflatene og i yteveden på stokker som skulle fløtes. Hver kjøper hadde sitt spesielle symbol, som ble brukt som identifikasjonsgrunnlag ved sortering på lenseanleggene nederst i vassdragene. I dette tilfellet arbeidet smeden med et merke som var noenlunde var noenlunde triangulært, men med innsvingte sidekanter. På merkekart for Glomma fellesfløtingsforening i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1960 (side 233) er dette merket registrert som nummer 245, og med Telegrafverket som eier. I Oddbjørn Knudsens arkiv er dette merket knyttet til A/S Heen Dampsag i Ådalen (Ringerike), som var en fløtingsaktør i Drammensvassdraget. Willy Bruun var elev av Oddbjørn Knudsen den gangen han underviste i blant annet gymnastikk og forming i skoleverket. I de seinere åra er Willy blant dem som har engasjert seg i den formidlingsorienterte driften av Knudsen-smia.

Willy Bruun studerer og viser fram ei merkeøks som smeden Oddbjørn Knudsen og oppslageren John Lystad har smidd, og som Willy sjølv har bidratt til å få ferdig ved å sveise «stablene» - stagene som forbandt eggpartiet eller «merkedelen» og nakkepartiet. Merkeøksene ble brukt av annammere og tømmermålere, som slo dem i endene og yteveden på stokker som skulle fløtes slik at de etterlot seg tydelige figurer. Hver kjøper hadde sitt spesielle symbol, som ble brukt som identifikasjonsgrunnlag ved sortering på lenseanleggene nederst i vassdragene. I dette tilfellet arbeidet smeden med et merke som var noenlunde var noenlunde triangulært, men med innsvingte sidekanter. På merkekart for Glomma fellesfløtingsforening i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1960 (side 233) er dette merket registrert som nummer 245, og med Telegrafverket som eier. I Oddbjørn Knudsens arkiv er dette merket knyttet til A/S Heen Dampsag i Ådalen (Ringerike), som var en fløtingsaktør i Drammensvassdraget. Willy Bruun var elev av Oddbjørn Knudsen den gangen han underviste i blant annet gymnastikk og forming i skoleverket. I de seinere åra er Willy blant dem som har engasjert seg i den formidlingsorienterte driften av Knudsen-smia.

Smeden Oddbjørn Knudsen, fotografert med ei nysmidd merkeøks og skaftet den skal skjeftes på. Oddbjørn er tredje generasjons øksesmed, og arbeidet sammen med faren da produksjonen av merkeøkser ebbet ut i 1960-åra. Om lag femti år seinere er han den siste som behersker dette håndverket, som han har forsøkt å formidle videre, både til en stipendiat fra Norsk handverksutvikling og til et bredt historisk interessert publikum. Fotografiet er tatt i verkstedrommet i smia der Oddbjørn, faren Oddmund og bestefaren Karl Henrik Knudsen arbeidet.

Smeden Oddbjørn Knudsen skjefter ei merkeøks han nettopp hadde smidd. Øksa får et fabrikkprodusert, krumt eller svungent skaft, av den typen Drammensvassdragets fellesfløtningsforening ønsket å få øksene levert med. Skaftene var det opprinnelig Holtung skaftfabrikk i Hof i Vestfold som leverte. De ble tilpasset skaftholene ved hjelp av ei rasp. Når skaftet satt godt, slo smeden inn en trekile han hadde satt inn med linolje i et sagskår i den fremre skaftenden, slik at øksehodet og skaftet satt godt i hop. Dette fotografiet ble tatt idet Oddmund Knudsen banket kilen på plass med en kulehammer.

Smeden Oddbjørn Knudsen skjefter ei merkeøks han nettopp hadde smidd. Øksa får et fabrikkprodusert, krumt eller svungent skaft, av den typen Drammensvassdragets fellesfløtningsforening ønsket å få øksene levert med. Skaftene var det opprinnelig Holtung skaftfabrikk i Hof i Vestfold som leverte. De ble tilpasset skaftholene ved hjelp av ei rasp. Når skaftet satt godt, slo smeden inn en trekile han hadde satt inn med linolje i et sagskår i den fremre skaftenden, slik at øksehodet og skaftet satt godt i hop. Deretter satte han, som dette fotografiet viser, den nyskjeftete øksa i skruestykket, og skar vekk de delen av skaftet og kilen som stakk ut på forsida av øksehodet med ei baufil.

Smeden Oddbjørn Knudsen viser fram ei nysmidd og nyskjeftet merkeøks i verkstedrommet i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen (Nedre Eiker). Oddbjørn var tredje generasjons smed, men måtte finne seg et annet yrke da tømmermålingsforeningene i 1960-åra gikk over til å fargemerke fløtingstømmer med maling i stedet for å bruke profilerte økser av den typen smeden viser fram her. I fritida fortsatte imidlertid å arbeide sammen med faren Oddmund, som drev smia videre med andre typer oppdrag så lenge han var yrkesaktiv. Etter dette ble smia stående med interiøret i behold, inntil miljøet omkring innså hvilket kulturminne dette er. Oddbjørn har sjøl bidratt sterkt til å gjøre stedet interessant, både i lokalmiljøet og overfor fagfolk fra skogbruket, Norsk handverksutvikling og Norsk Skogmuseum, ved å vise hvordan merkeøksene ble produsert.

Smeden Oddbjørn Knudsen viser fram ei nysmidd og nyskjeftet merkeøks i verkstedrommet i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen (Nedre Eiker). Oddbjørn var tredje generasjons smed, men måtte finne seg et annet yrke da tømmermålingsforeningene i 1960-åra gikk over til å fargemerke fløtingstømmer med maling i stedet for å bruke profilerte økser av den typen smeden viser fram her. I fritida fortsatte imidlertid å arbeide sammen med faren Oddmund, som drev smia videre med andre typer oppdrag så lenge han var yrkesaktiv. Etter dette ble smia stående med interiøret i behold, inntil miljøet omkring innså hvilket kulturminne dette er. Oddbjørn har sjøl bidratt sterkt til å gjøre stedet interessant, både i lokalmiljøet og overfor fagfolk fra skogbruket, Norsk handverksutvikling og Norsk Skogmuseum, ved å vise hvordan merkeøksene ble produsert.

Smeden Oddbjørn Knudsen viser fram ei nysmidd og nyskjeftet merkeøks i verkstedrommet i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen (Nedre Eiker). Oddbjørn var tredje generasjons smed, men måtte finne seg et annet yrke da tømmermålingsforeningene i 1960-åra gikk over til å fargemerke fløtingstømmer med maling i stedet for å bruke profilerte økser av den typen smeden viser fram her. I fritida fortsatte imidlertid å arbeide sammen med faren Oddmund, som drev smia videre med andre typer oppdrag så lenge han var yrkesaktiv. Etter dette ble smia stående med interiøret i behold, inntil miljøet omkring innså hvilket kulturminne dette er. Oddbjørn har sjøl bidratt sterkt til å gjøre stedet interessant, både i lokalmiljøet og overfor fagfolk fra skogbruket, Norsk handverksutvikling og Norsk Skogmuseum, ved å vise hvordan merkeøksene ble produsert. Merkeøksene ble brukt av annammere og tømmermålere, som slo dem i endene og yteveden på stokker som skulle fløtes, slik at de etterlot seg tydelige figurer. Hver kjøper hadde sitt spesielle symbol, som ble brukt som identifikasjonsgrunnlag ved sortering på lenseanleggene nederst i vassdragene. I dette tilfellet arbeidet smeden med et merke som var noenlunde var noenlunde triangulært, men med innsvingte sidekanter. På merkekart for Glomma fellesfløtingsforening i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1960 (side 233) er dette merket registrert som nummer 245, og med Telegrafverket som eier. I Oddbjørn Knudsens arkiv er dette merket knyttet til A/S Heen Dampsag i Ådalen (Ringerike), som var en fløtingsaktør i Drammensvassdraget.

Stempler brukt til merking av produkter fra Knudsen-smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Det dreier seg om tre stempler, alle med speilvendt tekst på endene av stålkiler som er innfattet i hver sine smidde jernskaft. Et av stemplene har teksten «GARANTERT PRIMA ØKSESTAAL», et annet er merket «JO-BU» innskrevet i en oval og det siste «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Disse merkene ble gjerne slått inn på nakke- eller «vedaromsdelene» av øksene, der det var noe bløtere stål enn i eggpartiene. Jo-Bu-stempelet ble brukt på materiell dette selskapet bestilte for salg gjennom sitt forhandlerapparat. Bildet er tatt med en av de velbrukte arbeidsbenkene i Knudsen-smia som underlag.

Stempler brukt til merking av produkter fra Knudsen-smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Det dreier seg om tre stempler, alle med speilvendt tekst på endene av stålkiler som er innfattet i hver sine smidde jernskaft. Et av stemplene har teksten «GARANTERT PRIMA ØKSESTAAL», et annet er merket «JO-BU» innskrevet i en oval og det siste «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Disse merkene ble gjerne slått inn på nakke- eller «vedaromsdelene» av øksene, der det var noe bløtere stål enn i eggpartiene. Jo-Bu-stempelet ble brukt på materiell dette selskapet bestilte for salg gjennom sitt forhandlerapparat. Stempeltekstene er ikke lesbare på dette fotografiet, ettersom stemplene er lagt på sida. Bildet er tatt med en av de velbrukte arbeidsbenkene i Knudsen-smia som underlag.

To uskjeftete merkeøkser fra Knudsen-smia på Veievangen i Mjøndalen (Nedre Eiker). Øksene er fotografert på en av arbeidsbenkene i smia. Mens andre merkeøksprodusenter smidde merkeprofilene som «utvekster» nederst på ei av sidene av øksebladet, leverte Knudsen-smedene økser der merkedelene var sentrerte med to stag (som smedene kalte «stabler») som bindeledd mot nakkedelen. Dette gav et bedre balansert hoggredskap, noe som antakelig også ga tydeligere merker stokkene øksene ble brukt på. Merkeøksene ble brukt av annammere og tømmermålere, som slo dem i endene og yteveden på stokker som skulle fløtes, slik at de etterlot seg tydelige figurer. Hver kjøper hadde sitt spesielle symbol, som ble brukt som identifikasjonsgrunnlag ved sortering på lenseanleggene nederst i vassdragene.

Smeden Oddbjørn Knudsen (f. 1935) pusser godset på ei merkeøks han nettopp er i ferd med å herde med i halv smergelskive. Ved å fjerne hinner fra overflata kan han følge fargeutviklinga, og dermed temperaturendringene, i godset. Dette var avgjørende for å oppnå riktig herding. Denne prosessen startet med at arbeidsstykket fikk en siste oppvarming til cirka 700 grader i essa i smia. Temperaturen registrerte smeden ved å studere fargeutviklinga i godset, og for å kunne se den ekstra godt, lukket han ytterdøra og slukket taklyset i rommet. Når metallet var kirsebærrødt hadde det fått nok varme. Utfordringa var å oppnå slik jamn varme i hele eggpartiet, uten at noe område ble for varmt, uansett variasjoner i godstjukkelse. Dette oppnådde smeden ved stadig å bevege det som var i ferd med å bli ei øks i varmen. Når eggpartiet på arbeidsstykket var kirsebærrødt, var tida inne for å ta det over i herdekaret, som var den nevnte aluminiumsgryta med noenlunde kroppstemperert vann, plassert på ei trekasse ved siden av ambolten. Da dette fotografiet ble tatt holdt Oddbjørn Knudsen øksa med nebbet på ei tang rundt nakkepartiet, og med det rødglødende eggpartiet i vannskorpa på herdekaret. For å oppnå jevn herding måtte han øyeblikksvis skrå arbeidsstykket litt i herdekaret, for det var magasinert mer varme i godset nærmest det Oddbjørn kalte «stablane», stagene som forbandt eggpartiet med nakkedelen av øksa, enn i «merkedelen» for øvrig. På ambolten ved siden av herdekaret hadde smeden ei brukket smergelskive. Etter noen sekunder i herdekaret flyttet han arbeidsstykket dit, hvor han gnisset litt på det med smergelskiva for å kunne følge anløpingsprosessen ved å studere fargeendringer i godset. Her, som i essa, var fargeutviklinga indikator på temperaturendringer i godset. Det som da det ble tatt ut fra essa hadde vært kirsebærrødt gikk vekselvis over til å fortone seg som lys messing, kobberaktig, blått, lyseblått og grått. Smeden hadde dessuten litt vann i en forsenkning på amboltens bane. Denne vannskvetten kunne han, ved behov, bruke til å dempe varmen i deler av øksa der dette ble ansett for påkrevet. Når hele eggpartiet hadde fått den samme riktige fargen, ble hele øksehodet dyppet støtvis ned i herdekaret. Da hadde eggstålet, forhåpentligvis, fått den ønskete kombinasjonen av hardhet og smidighet. Oddbjørn Knudsen var kledd i rutete flanellskjorte, og han hadde et lærforkle som skulle beskytte mange, hofter og lår under det varme arbeidet. På ambolten, til venstre for øksa som er hovedmotiv, ligger en skaftholmal, som smeden brukte som «handtak» når han skulle påføre produktet sitt navnestempel.

Smeden Oddbjørn Knudsen viser fram ei nyherdet merkeøks på ambolten i Knudsen-smia, der Oddbjørn var tredje generasjons øksesmed. Han holder produktet ved hjelp av ei smietang, med nebbet over øksas nakkedel og med merket vendt mot fotografen. I dette tilfellet dreier det seg om en noenlunde triangulær form med innsvingte sideflater. Tømmermålerne brukte lenge å slike profilerte økser for å slå merker på stokker som skulle fløtes, slik at mannskapene ved sorteringslensene nedover i vassdragene skulle kunne bruke disse symbolene til å skille virke som tilhørte ulike kjøpere. På merkekart for Glomma fellesfløtingsforening i Julius Nygaards skogalmanakk fra 1960 (side 233) er dette merket registrert som nummer 245, og med Telegrafverket som eier. I Oddbjørn Knudsens arkiv er dette merket knyttet til A/S Heen Dampsag i Ådalen (Ringerike), som var en fløtingsaktør i Drammensvassdraget. Produksjonen av merkeøkser opphørte gradvis i 1960-åra, da antallet aktører i tømmerfløtinga sank, noe som gjorde det mulig å gå over til fargemerking med malingsflekker som eierskapsindikator. Knudsen-smedene i Mjøndalen hadde, i hvert fall fra mellomkrigstida og framover, vært ledende leverandører av slike økser her til lands. Mer informasjon om denne virksomheten finnes under fanen «Andre opplysninger».