Sluttrensk. Landrensk. Bildet er datert 24. 5. 1986.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Fløterhake

Haken er av Østerdalstypen, og kan muligens være en Bast-hake. Skjeftet har hull til å feste skaftet i. I det bakerste hullet sitter en hjemmesmidd spiker. Spikeren er bøyd rundt jernringen som skal sitte på skaftet.

Fløterhake

Form: To spisser vinkelrett på hverandre.

Båt

Nordby, Ole Jonsen

Fløterbåt med to åreganger brukt på sjø eller elv. Båten er laget på Ole Nordbys båtbyggeri i Søndre Osen ca 1930 (ant. i forhold til Oles alder og bortgang i 1961). Båten er trolig brukt i fløtningen i Glomma i Åmot kommune. Lokket over rommet bakerst i båten er laget nytt i jan. 1990. Båten er tegnet av Odd Jensen, jan. 1990.

Båt

Nordby, Ole Jonsen

7 bord, trerenger, årekeiper. Båten har merkelapp med SJF. 11502, denne erstattes av ny merkelapp med SJF. 12060

Fløterhake

Skogen, Enok Embretsen

Hjørdis Furuheim har registrert denne gjenstanden inn i museets aksesjonsprotokoll slik: "Fløterhake, merket BAST, eiet og brukt av Trygve Åsheim. Han forteller at han kvesset hakene sjøl. Det nyttet ikke å bruke slipesten, de måtte i smia, varmes opp og hamres ut og herdes. Den spissen som peker rett fram ble kalt for "stingar'n" og den til siden ble kalt "høggar'n". På denne er stingar'n" 7, 3 cm lang, mens "høggar'n" er 8, 8 cm. Til haken følger med skjeftering. Åsheim forteller at haken måtte skjeftes motsatt side for den handa han hadde fremst. Selv var han venstrehendt og derfor ble haken skjeftet op høyre side av skaftet. Haka med langt skaft ble kalt "ribbar'n", den ble brukt i båten, da kom en lenger ut. Hakan som ble brukt til utislag var dobbelt så tykk som en ribbar (Skaftet?)"

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Tømmerbeholdning på Vammasjøen, ovenfor dammen.

Vamma kraftverk, sett nedenfra.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Kanalen ble tatt i bruk i et av 1900-tallets betydeligste flomår i Glomma, noe vi kan ane på dette fotografiet. Vi ser utløpet av den cirka 360 meter lange kanalen i Glomma nedenfor kraftanlegget. Vi ser at så vel hovedelva som det forholdsvis bratte utløpet av tømmerkanalen går kvitskummende. I forgrunnen ser vi en støpt betongmur som skulle hindre at tømmeret i kanalen kom på avveger. Langs elvebreddene i bakgrunnen vokste det barskog med enkelte lysninger i form av små gardsbruk.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Helt til høyre i bildet ser vi noe av en transportbane med skinnegang, antakelig for skinnegående vogner ("vagger") som ble brukt til transport av byggemateriell. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, der det 12 meter brede løpet var sprengt gjennom en bergknaus. På den ene sida (til venstre på dette bildet) var det lagt en tømmerskjerm som forblending mot den ujevne sprengflata, antakelig for å hindre at tømmerstokker skulle hekte seg fast i denne nedre, forholdsvis bratte delen av renna.

Johannesen, Johs.

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.

Johannesen, Johs.