941 results in DigitaltMuseum:

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget, fra nord mot sør, I forgrunnen ser vi en plattform med en anleggsarbeider som var i ferd med å tippe betong fra ei trillebår og ned i ei av forskalingene. Sentralt i elveløpet sto det et tretårn, antakelig et heisetårn, med en mann i toppen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker fra enden av en flåtegang, en av arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Share to