Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Tømmerbeholdning på Vammasjøen, ovenfor dammen.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Kanalen ble tatt i bruk i et av 1900-tallets betydeligste flomår i Glomma, noe vi kan ane på dette fotografiet. Vi ser utløpet av den cirka 360 meter lange kanalen i Glomma nedenfor kraftanlegget. Vi ser at så vel hovedelva som det forholdsvis bratte utløpet av tømmerkanalen går kvitskummende. I forgrunnen ser vi en støpt betongmur som skulle hindre at tømmeret i kanalen kom på avveger. Langs elvebreddene i bakgrunnen vokste det barskog med enkelte lysninger i form av små gardsbruk.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Helt til høyre i bildet ser vi noe av en transportbane med skinnegang, antakelig for skinnegående vogner ("vagger") som ble brukt til transport av byggemateriell. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, der det 12 meter brede løpet var sprengt gjennom en bergknaus. På den ene sida (til venstre på dette bildet) var det lagt en tømmerskjerm som forblending mot den ujevne sprengflata, antakelig for å hindre at tømmerstokker skulle hekte seg fast i denne nedre, forholdsvis bratte delen av renna.

Johannesen, Johs.

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.

Johannesen, Johs.

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I forgrunnen 10-11 fløtere arbeider langs kanten av den sammenfiltrete tømmerhaugen for å løsne stokkene, som skulle ledes mot tømmerkanalen, som førte virket mot Glommas videre løp. I bakgrunnen skimtes noen bygninger og en skogkledd ås.

Johannesen, Johs.

Fra lensa ved inntaket til den nye tømmerkanalen som ble bygd ved kraftanlegget Vamma i Askim i Østfold i 1927. Dette fotografiet er tatt året etter, i 1928. Her er det brukt fagverkslenser av tømmer som stikker halvannen meter ned i vannet. For å holde lensene stabile er det, i stedet for pæler mot botnen på dammen, som taper styrke og stabilitet når det er flom og mye tømmer, montert jernbukker oppå lensa. Disse bukkene var ankringspunkter for vaiere, som skulle sikre at lensne lå stabilt, både i sideretning og lengderetning. Noen av vaierne ser vi i luftspennet over lensa. I vannflata på den innlensete sektoren fløt det en del tømmerstokker da dette fotografiet ble tatt. På bakkekammen i bakgrunnen skimtes et gardstun omgitt av åkrer.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble bygd i 1926 med sikte på åpning i 1927, etter at fløtinga i elleve sesonger hadde gått gjennom ei tømmerrenne som hadde for liten kapasitet i forhold til de tømmermengdene som gikk i denne delen av vassdraget. Sentralt i dette fotografiet ser vi en betongkonstruksjon, som antakelig var innløpet til den gamle tømmerrenna. I skogkanten like bakenfor ligger det ei hytte, som sannsynligvis hadde vært mannskapsbrakke for de fløterne som arbeidet med påstikking av tømmer der. Vi ser også at det er lagd en åpning i skjermen (skådammen) som tidligere ledet tømmeret mot den opprinnelige renna. På hver side skjermåpningen står en tømmerfløter. På den ene sida ligger det også en robåt. Nedenfor det gamle daminntaket, like inntil land, ligger en liten haug av fløtingstømmer.

Johannesen, Johs.

Fra den nye tømmerkanalen ved kraftverksdammen på Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne dammen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i perioden 1916-26 hadde forsøkt å få de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne. Dette fotografiet viser inntaket til den nye kanalen, som var 35 meter bredt. Denne forholdsvis store bredden ble valgt for at kanalen skulle trekke til seg vann og tømmer i en helt annen grad enn den gamle renna hadde gjort. Under vannflata her var det ei sektorluke som kunne heves og senkes slik at tilførselen til kanalen ble godt balansert i forhold til vannstanden i kraftverkskanalen. Fotografiet viser at damåpningen var stengt med såkalte «nåler», stående plank. Da dette fotografiet ble tatt var fløtere i gang med å demontere nålene. Nåledammen endte ved et støpt kar ved inntakets landside. Oppå dette karet var det et murt hus i en etasje. På dette tidspunktet flatt tak, seinere fikk det valmtak (jfr. SJF. 1989-04440). Over nåledammen, men foran de skogkledde bakkekammene i bakgrunnen, skimtes noe av inntaksområdet til den gamle tømmerrenna.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Dette fotografiet er antakelig tatt fra det 35 meter brede inntaket ned mot det videre kanalløpet, som var 12 meter bredt. Derfor fant ingeniørene som planla anlegget det nødvendig å støpe høye betongvegger her. Helt til høyre i bildet, bakenfor den buete betongskjermen mot kanalen ligger det ei kjørebru med skinnegang på et underlag av trebukker - antakelig en trallebane for å få fram materialer til byggearbeidene. Ved siden av denne transportåren ser vi også et lite bordskur med pulttak. På motsatt side av flomløpet og bak den buete betongskjermen der ser vi også en transportbane som kviler på trebukker, i dette tilfellet mye høyere over marka. I bakgrunnen en delvis skogkledd bakkekam med en veg og et hus.

Johannesen, Johs.

Fra den nye tømmerkanalen ved kraftverksdammen på Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne dammen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i perioden 1916-26 hadde forsøkt å få de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne. Dette fotografiet viser inntaket til den nye kanalen, som var 35 meter bredt. Denne forholdsvis store bredden ble valgt for at kanalen skulle trekke til seg vann og tømmer i en helt annen grad enn den gamle renna hadde gjort. Under vannflata her var det ei sektorluke som kunne heves og senkes slik at tilførselen til kanalen ble godt balansert i forhold til vannstanden i kraftverkskanalen. Fotografiet viser at damåpningen var stengt med såkalte "nåler", stående plank. Da dette fotografiet ble tatt var fløtere i gang med å demontere nålene. Nåledammen endte ved et støpt kar ved inntakets landside. Oppå dette karet var det et murt hus i en etasje. På dette tidspunktet flatt tak, seinere fikk det valmtak (jfr. SJF. 1989-04440). Over nåledammen, men foran de skogkledde bakkekammene i bakgrunnen, skimtes noe av inntaksområdet til den gamle tømmerrenna.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Dette fotografiet er tatt på tvers av kanalløpet, tydeligvis på et sted der vannet passerer en terskel for å ende i ei skummende bølge, antakelig like nedenfor innløpet. På motsatt side (til høyre) ser vi en betongmur mot kanalløpet, nedenfor dette ser vi ei slags kjørebru (sannsynligvis for skinnegående vogner - "vagger"). Mye tyder på at vannet har vasket vekk noe av massen denne brua var fundamentert i. Deler av banen (til venstre) virker i hvert fall skjev og nedsunken.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet viser hvordan en del av kanalen var nedsprengt i berggrunnen i tolv meters bredde. Da dette fotografiet ble tatt sto en del av installasjonene som ble brukt under kanalbygginga fortsatt intakte. Til høyre ser vi ei slags kjørebane med skinnelegging, antakelig for vogner ("vagger") som ble brukt i forbindelse med transport av materiell. Ved denne transportbanen ser vi også et lite bordskur med pulttak, og i forkant av dette er det ei kran ut mot kanalløpet. Lengre nede er det bygd ei bru over kanalen, mot en bygning på høyre bredd. Da dette fotografiet ble tatt var strømmen i kanalen - etter skumtoppene å dømme - meget stri.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er antakelig tatt fra ei bru over kanalen (jfr. SJF. 1989-04439) oppover mot det 35 meter brede innløpet til den nye kanalen. Vi der at vannet fra kraftverksdammen passerer en terskel - som egentlig var ei sektorluke som kunne heves og senkes over ei gruve i kanalbotnen. Nedenfor innløpet smalner kanalen til tolv meters bredde. I dette partiet valgte ingeniørene som sto bak dette prosjektet å skjerme kanalbreddene med loddrette betongmurer. På den venstre bredden ser vi et treskur med ei slags kran, som antakelig ble brukt i arbeidet med kanalen. Lengre bak skimter vi et hus som ble bygd på karet ved den ene sida av kanalinnløpet. Det er nærliggende å anta at det var herfra at posisjonen til den nevnte sektorluka ble regulert for å sikre riktig vannføring i kanalen, uansett vannstand i kraftverksdammen.

Johannesen, Johs.