89 results in DigitaltMuseum:

Masse tømmer i vannet.

Masse tømmer i vannet.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann, ingeniør Mohn, på flåten apparatet var montert på. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Dette er en montasje av tre bilder - hentet fra et av Glomma fellesfløtingsforenings album, der man, i mangel av vidvinkelobjektiv, hadde forsøkt å montere tre fotografier, tatt med korte intervaller, ved sida av hverandre.

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi seks fløtere i arbeid med haker ved en diger tømmerhaug, I bakgrunnen ser vi en diger nåledam, se såkalt fermettedam. Dammen var altså stengt ved hjelp av «nåler», planker som ble reist loddrett, tett i tett, som en vegg på motstrøms side av et stålstativ. Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. Fotografiet er tatt fra gangbanen på fermettedammen - en diger nåledam - mot den vestre delen av elveløpet, Litt før dette fotografiet ble tatt lå det en diger tømmerhaug som sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Tredelt opptak som viser Glomma nedenfor kraftstasjonen ved

Tredelt opptak som viser Glomma nedenfor kraftstasjonen ved Kykkelsrud i Askim i Østfold, fotografert i 1937. På denne tida arbeidet man med planer for en ny dam som skulle få mindre falltap enn den opprinnelige ved Kykkelsrud. Samtidig var det viktig å få tømmeret forbi kraftverksammen med minst mulig vannforbruk. Dette ble forsøkt løst ved hjelp av ei tømmerrenne, utført i betong, på vestsida av elveløpet. Vi ser den nedre delen av denne renna tll høyre på dette fotografiet.

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotogra

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotografert høsten 1935. Kjellåsskjæret var en liten holme ved innløpet til det øverste fallet i Fossumfossen, et fall som også ble kalt Bjørkeskjærfossen. Ved denne holmen hadde det lett for å danne seg vaser av fløtingstømmer langs den ene elvebredden, noe som vises tydelig på dette bildet, der det ligger en haug av tett sammenpressete, sprikende tømmerstokker. Dette panoramaet, som er sammensatt av tre opptak, ble tatt i en lavvannsperiode.

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotogra

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotografert høsten 1935. Kjellåsskjæret var en liten holme ved innløpet til det øverste fallet i Fossumfossen, et fall som også ble kalt Bjørkeskjærfossen. Ved denne holmen hadde det lett for å danne seg vaser av fløtingstømmer langs den ene elvebredden, noe som vises tydelig på dette bildet, der det ligger en haug av tett sammenpressete, sprikende tømmerstokker. Dette panoramaet, som er sammensatt av fire opptak, ble tatt i en lavvannsperiode.

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her er elva grense mellom Askim og Spydeberg) i 1935. Bildet er tatt fra et høytliggende utsiktspunkt ned mot det sammenpressede tømmeret. I forgrunnen ser vi fem fløtere med haker som de brukte til å trekke tømmerstokkene tilbake i retning av fossestrømmen langs den østre elvebredden. Motivet er sammensatt av to opptak.

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her er elva grense mellom Askim og Spydeberg) i 1935. Bildet er tatt fra et høytliggende utsiktspunkt ned mot det sammenpressede tømmeret. Nederst til høyre på bildet ser vi også tre fløtere med haker som de brukte til å trekke tømmerstokkene tilbake i retning av fossestrømmen langs den østre elvebredden. Motivet er sammensatt av to opptak.

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotogra

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotografert høsten 1935. Kjellåsskjæret var en liten holme ved innløpet til det øverste fallet i Fossumfossen, et fall som også ble kalt Bjørkeskjærfossen. Ved denne holmen hadde det lett for å danne seg vaser av fløtingstømmer langs den ene elvebredden, noe som vises tydelig på dette bildet, der det ligger en haug av tett sammenpressete, sprikende tømmerstokker. Dette panoramaet, som er sammensatt av tre opptak, ble tatt i en lavvannsperiode.

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotogra

Stor tømmervase ved Kjelåsskjæret i Askim i Østfold, fotografert høsten 1935. Kjellåsskjæret var en liten holme ved innløpet til det øverste fallet i Fossumfossen, et fall som også ble kalt Bjørkeskjærfossen. Ved denne holmen hadde det lett for å danne seg vaser av fløtingstømmer langs den ene elvebredden, noe som vises tydelig på dette bildet, der det ligger en haug av tett sammenpressete, sprikende tømmerstokker. Dette panoramaet, som er sammensatt av tre opptak, ble tatt i en lavvannsperiode.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.