93 results in DigitaltMuseum:

Prot: Sarpsborg - Fossen fra Broen 10. Oct. 1902

Prot: Sarpsborg - Fossen fra Broen 10. Oct. 1902

Prot: Sarpsborg - Broen sideparti ovenfra 19. Oct. 1902

Prot: Sarpsborg - Broen sideparti ovenfra 19. Oct. 1902

Prot: Sarpsborg - Broen og Fossen 10. Juni 1902

Prot: Sarpsborg - Broen og Fossen 10. Juni 1902

Prot: Borregaard Panorama

Prot: Borregaard Panorama

Prot: Borregaard Panorama

Prot: Borregaard Panorama

Prot: Sarpsfossen

Prot: Sarpsfossen

Prot: Sarpsfossen

Prot: Sarpsfossen

Prot: Sarpsfossen

Prot: Sarpsfossen

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her er elva grense mellom Askim og Spydeberg) i 1935. Bildet er tatt fra et høytliggende utsiktspunkt ned mot det sammenpressede tømmeret. Nederst til høyre på bildet ser vi også tre fløtere med haker som de brukte til å trekke tømmerstokkene tilbake i retning av fossestrømmen langs den østre elvebredden. Motivet er sammensatt av to opptak.

Sølvstudammen, som lå ved det naturlige avløpet fra Isnesfjo

Sølvstudammen, som lå ved det naturlige avløpet fra Isnesfjorden er Ågårdselva, som renner ut fra denne innsjøens nordvestre ende. Ågårdselva har et forholdsvis trangt og stridt løp – 30-50 meter bredt – i et berglendt terreng med bratte bredder. På denne strekningen er det tre fosser, ved Sølvstudammen, Valbrekke og Solli. Ved Sollifossen lå det et stort sagbrukskompleks med drøyt 20 sagrammer – Sanne og Solli bruk – som hentet energi fra elva. Problemet var tilgangen på energi i lavvannsperioder, som ble begrenset av en bergrygg ved Trøsken, mellom Mingevannet og Vestvannet. Dette var på ingen måte noe problem da dette fotografiet ble tatt. i 1934, dels fordi driften Sanne og Solli bruk ble avvikllet i 1925, dels fordi det var storflom i Glommavassdraget. Sølvstudammen hadde imidlertid en regulerende funksjon for fløtinga i Glommas vestre løp, mot tømmertunnelen ved Eidet i Tune. Kort tid etter at dette fotografiet ble tatt ble den forfalne tredammen på dette bildet erstattet av en ny betingdam, som også skulle heve vannspeilet såpass at det ble noe romsligere passasje ved Trøsken. Bildet er tatt omtrent da 1934-flommen kulminerte.

Sølvstudammen, som lå ved det naturlige avløpet fra Isnesfjo

Sølvstudammen, som lå ved det naturlige avløpet fra Isnesfjorden er Ågårdselva, som renner ut fra denne innsjøens nordvestre ende. Ågårdselva har et forholdsvis trangt og stridt løp – 30-50 meter bredt – i et berglendt terreng med bratte bredder. På denne strekningen er det tre fosser, ved Sølvstudammen, Valbrekke og Solli. Ved Sollifossen lå det et stort sagbrukskompleks med drøyt 20 sagrammer – Sanne og Solli bruk – som hentet energi fra elva. Problemet var tilgangen på energi i lavvannsperioder, som ble begrenset av en bergrygg ved Trøsken, mellom Mingevannet og Vestvannet. Dette var på ingen måte noe problem da dette fotografiet ble tatt. i 1934, dels fordi driften Sanne og Solli bruk ble avvikllet i 1925, dels fordi det var storflom i Glommavassdraget. Sølvstudammen hadde imidlertid en regulerende funksjon for fløtinga i Glommas vestre løp, mot tømmertunnelen ved Eidet i Tune. Kort tid etter at dette fotografiet ble tatt ble den forfalne tredammen på dette bildet erstattet av en ny betingdam, som også skulle heve vannspeilet såpass at det ble noe romsligere passasje ved Trøsken. Bildet er tatt omtrent da 1934-flommen kulminerte.

Tømmerhauger eller tømmervaser i Glomma ved Fossumbogen, på

Tømmerhauger eller tømmervaser i Glomma ved Fossumbogen, på grensa mellom Askim og Spydeberg i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1933. Det viser hvordan strømmen i elva, som hadde sitt hovedløp i den høyre delen av dette bildet, hadde drevet mye tømmer inn i ei vik, ei bakevje, til venstre i bildet. Her var store mengder tømmerstokker presset sammen, hulter til bulter, slik at det måtte bli en stor og tung oppgave for fløterne å arbeide virket ut i det strømmende vannet igjen. Motivet er sammensatt av tre fotografiske opptak.

Bygging av utislagsrenne som skulle gjøre det mulig å velte

Bygging av utislagsrenne som skulle gjøre det mulig å velte tømmer ut i Glomma fra vegen ved Fossumbogen i Spydeberg. Bildet ble tatt i 1933. Vi ser et bratt skråplan som er reist mot en tørrmurt kantmur som fungerer som det ytre fundamentet for en veg, og som underlag for stabbesteiner som skulle forebygge utforkjørsler. Lengst til venstre på utislagsrampa (nærmest fotografen) var det ei renne lagd av planker. Ellers består den av tømmerstokker som er lagt parallelt og tett inntil hverandre med fall mot vassdraget. Under rampas ytterkant var det en liten bergnabb. Tilo venstre i bildet sto stigen som karene som lagde rampa brukte når de skulle ta seg ned fra eller opp på vegen. Utislag fra ramper ved bilveg må ha representert noe helt nytt i norsk tømmerfløting på 1930-tallet. Utislag fra ramper ved vegkanter ble vanligere de første par tiåra etter 2. verdenskrig. Dette byggeprosjektet er kort omtalt i en notis i Fredrikstad blad den 13. mai 1933, hvor vi kan lese at «Fredrikstad Tømmerdirektion arbeider for tiden med å utbygge et stillas ved Fossum bro for utslipning av tømmeret i elven. Stillaset blir opsatt på Spydebergsiden ved veien like ovenfor broen.»

Bygging av utislagsrenne som skulle gjøre det mulig å velte

Bygging av utislagsrenne som skulle gjøre det mulig å velte tømmer ut i Glomma fra vegen ved Fossumbogen i Spydeberg. Bildet ble tatt i 1933. Vi ser mot en berglendt elveskråning hvor det gikk en veg, delvis på en tørrmurt avsats med stabbesteiner langs ytterkanten, dels på en betongstøpt mur med jernrekkverk langs ytterkanten. Da dette fotografiet ble tatt var man i ferd med å bygge et skråplan av tømmer fra den tørrmurte delen av vegtraséen, med sikte på å kunne rulle tømmerstokkene ned i det kvitskummende elveløpet nederst på fotografiet. Denne formen for utislag må ha representert noe helt nytt i norsk tømmerfløting på 1930-tallet. Utislag fra ramper ved vegkanter ble vanligere de første par tiåra etter 2. verdenskrig.

Smalt elveløp med fossestryk i Nere Glomma mellom Kykkelsrud

Smalt elveløp med fossestryk i Nere Glomma mellom Kykkelsrud og Vamma, Østfold. Bildet er tatt i motstrøms retning. Langs elveløpet vokste det skog helt ned til vannkanten. Fotografiet kan være fra det elvestykket som kanaldirektør Gunnar Sætren tidlig på 1900-tallet beskrev slik: «Derpaa [nedenfor Vervenfossen] indsnævres elveleiet paany, og noget længere nede haves først Erterrisstryket og derpaa en række fosse med tilsammen 16 m. fald. De kaldes nu i almindelighed Vrangfos, men kaldtes tidligere Alvumfos, Vrangenfos, Helifos og Skjoldenfos efter de tilstødende Gaarde.»

Smalt elveløp med fossestryk i Nedre Glomma, mellom Kykkelsr

Smalt elveløp med fossestryk i Nedre Glomma, mellom Kykkelsrud og Vamma i Østfold. Fotografiet er tatt i motstrøms retning på et tidspunkt da vannføringa var betydelig. Her vokste det skog helt ned til vannkanten. Fotografiet kan være fra det elvestykket som kanaldirektør Gunnar Sætren tidlig på 1900-tallet beskrev slik: «Derpaa [nedenfor Vervenfossen] indsnævres elveleiet paany, og noget længere nede haves først Erterrisstryket og derpaa en række fosse med tilsammen 16 m. fald. De kaldes nu i almindelighed Vrangfos, men kaldtes tidligere Alvumfos, Vrangenfos, Helifos og Skjoldenfos efter de tilstødende Gaarde.»

Smalt elveløp med fossestryk i berglendt terreng i Nedre Glo

Smalt elveløp med fossestryk i berglendt terreng i Nedre Glomma. Fotografiet skal være tatt et sted mellom Kykkelsrud og Vamma, i Østfold. Her vokste det skog helt ned til vannkanten. Fotografiet kan være fra det elvestykket som kanaldirektør Gunnar Sætren tidlig på 1900-tallet beskrev slik: «Derpaa [nedenfor Vervenfossen] indsnævres elveleiet paany, og noget længere nede haves først Erterrisstryket og derpaa en række fosse med tilsammen 16 m. fald. De kaldes nu i almindelighed Vrangfos, men kaldtes tidligere Alvumfos, Vrangenfos, Helifos og Skjoldenfos efter de tilstødende Gaarde.»

Tømmer på veg over den søndre delen av kraftverksdammen ved

Tømmer på veg over den søndre delen av kraftverksdammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold, ved enden av den såkalte Vammasjøen. Fotografiet ble tatt en seinsommerdag i 1983, da det fortsatt ble fløtet tømmer i Nedre Glomma. Fotografiet viser hvordan man hadde lagt stivlenser - flytende stengsler som her skulle holde tømmeret i den sørvestre delen av vassdraget, hvor fløtingsvirket både kunne ledes mot en tømmerkanal som ble bygd i 1928, etter en langvarig strid mellom kraftverket og Fredrikstad Tømmerdireksjon, og mot det tømmerløpet vi ser på dette fotografiet. Bildet viser også Vamma bru, ei hengebru der Vammaveien/Askimveien krysset Glomma på et av de punktene i dette området der vassdraget var smalest. På en plattform til venstre sto en del menn - ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening - som hadde invitert med seg Tore Fossum, direktøren for Norsk Skogbruksmuseum på denne befaringa. Deltakerne var klar over at fløtinga i løpet av et par sesonger ville bli avviklet. Etter befaringa holdt Fossum et innlegg om fløtingshistorie, der han la vekt på hvor viktig det var at historisk materiale ble ivaretatt og at det ble avsatt midler til et bokprosjekt om Glomma-fløtingas historie. Direksjonen lyttet, og dette ble opptakten til museets «Prosjekt Glomma», som mange år seinere (1998) endte med boka «Fløting gjennom århundrer».

"Skogkongressen i Oslo 1930"

"Skogkongressen i Oslo 1930"

Fra Vamma i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. H

Fra Vamma i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. Her lå det et elvekraftverk med en dam som bygde opp et vannreservoar for produksjon av elektrisk energi. For å få fløtingstømmeret noenlunde skadefritt forbi dette anlegget måtte regulanten sørge for ei tømmerrenne. Da dette fotografiet ble tatt gikk tømmeret - i en forholdsvis beskjeden vannstrøm - i ei betongrenne på vestsida av det egentlige elveløpet. Renna lå delvis i en tunnel som sprengt gjennom berget, men til høyre på dette fotografiet skimter vi den nedre delen av renna, som lå i dagen. Den skulle føre tømmeret tilbake til elveløpet på et sted der det var tilstrekkelig djupt et stykke nedenfor kraftverket. Til venstre i dette bildet ser vi hvordan tømmerstokkene ble kastet ut i elveløpet igjen. Bakenfor skimtes kraftstasjonen og den høye dammen.