122 results in DigitaltMuseum:

D/S Turisten ved Skodsberg bru

D/S Turisten ved Skodsberg bru

D/S Turisten ved Skodsberg bru

D/S Turisten ved Skodsberg bru

Parti ved Kornsjø stasjon med Løksvann i forgrunnen

Parti ved Kornsjø stasjon med Løksvann i forgrunnen

To menn, fotografert på stranda ved en innsjø, muligens Øyer

To menn, fotografert på stranda ved en innsjø, muligens Øyeren, i 1933. Fotografiet er sannsynligvis fra ei direksjonsbefaring i Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening), som ble administrert fra Cicignongata 2 i Fredrikstad, men hadde årlige befaringer langs nedre Glomma der direksjonsmedlemmene (styret) og de fremste funksjonærene deltok. Vi vet foreløpig ikke hvem disse to mennene var. Den ene hadde kastet dressjakka og sto der i kvit skjorte, mørk vest og mørke bukser, med hatt på hodet og gummistøvler på beina. Han holdt for øvrig ytterligere et støvlepar i hånda. Den andre var kledd i mørk dress og hadde hatt på hodet. Til venstre i bakgrunnen lå det en robåt, som karene sannsynligvis enten nettopp hadde kommet i land fra eller skulle om bord i. Da dette fotografiet ble tatt var det Wilhelm Blakstad som var direktør i Fredrikstad Tømmerdirektion og Hans Th. Kiær som var direksjonsleder (styreformann).

Tømmerslep i Skotsbergelva i Aremark kommune i Østfold. Dett

Tømmerslep i Skotsbergelva i Aremark kommune i Østfold. Dette er en cirka fire kilometer lang elvestrekning mellom Aremarksjøen (Ara) og Aspern. Etter oppdemminga og kanaliseringa av vassdraget med dammer og sluseanlegg i Stenselva ved Krappeto og Brekke ligger de to nevnte sjøene om lag på samme høyde (105 meter over havet). Skotsbergelva er følgelig et forholdsvis stilleflytende elveløp hvor det var greit å slepe tømmer, sjøl om det var litt trangt i det partiet som kalles «Tordivelen». Dette bildet er tatt ovenfor det trangeste partiet, fra brua der riksveg 21 krysser vassdraget. Herfra har fotografen hatt fugleperspektiv på et langt tømmerslep, sammensatt av tømmerbunter i tre parallelle lenker. I dette tilfellet ble det fløtet ubarket massevirke (papirråstoff) av gran i tre meters lengder. Vi skimter så vidt slepebåten «Mette Meng» foran slepet, nesten framme ved Tordivelen. Fotografiet ble tatt i 1982, som ble den siste fløtingssesongen i Haldenvassdraget.

D/S Turisten seiler ut fra brygga ved Tistedal.

D/S Turisten seiler ut fra brygga ved Tistedal.

Flyfotografi fra den søndre delen av innsjøen Øyeren ved Sle

Flyfotografi fra den søndre delen av innsjøen Øyeren ved Sleppetangen i Spydeberg. Fotografiet er tatt fra sør. Ved Sleppetangen ble de store tømmerslepene fra Fetsund lenser i nordenden av Øyeren ankret opp, før slepebåten vendte nordover igjen for å hente et nytt slep neste dag. Ved Sleppetangen ble slepene, og vanligvis også «mosene» (tømmerbuntene) de var sammensatt av, løst opp, slik at de kunne drive med strømmen mot nedre Glommas utløp (Mørkfoss). Da dette fotografiet ble tatt later det til at man slapp mosene hele, antakelig med sikte på å ta av «grimene» (vaierbindene) ved inntaket til tømmerrenna ved Solbergfoss kraftverk. Dette ble gjort når det var vestavind, som kunne fått enkeltstokker til å drive tilbake igjen mot søndre del av Øyeren. Vaieren ble buntet og ofte plassert i en pram i Svarthølet, vika sør for Sleppetangen. Her ble den hentet med bukserbåten Mørkfos og slept tilbake til Fetsund, hvor bindslene ble gjenbrukt ved tilvirking av nye moser og slep. På høydedraget vest for Sleppetangen (til venstre på bildet) ligger gardsbruket Sandvik med omliggende åkerarealer og skog.

D/S Turisten i Rødnessjøen

D/S Turisten i Rødnessjøen

D/S Turisten ved Brekke sluse og kraftanlegg.

D/S Turisten ved Brekke sluse og kraftanlegg.

Flyfotografi av Sandstangen, som er en cirka 300 meter lang

Flyfotografi av Sandstangen, som er en cirka 300 meter lang morenerygg på østsida av innsjøen Øyeren. Tangen ligger i Trøgstad kommune, altså i den søndre delen av innsjøen, omtrent rett overfor Sleppetangen og Mørkfoss, innløpet til den nedre delen av Glomma. Fotografiet er tatt fra sørøst. Tangen framtrer som ei lys linje mot den mørke vannflata, som for øvrig er noe mørkere nord og vest for denne landskapsformasjonen enn på sørsida. Den lyse fargen skyldes at tangen er forholdsvis vegetasjonsfattig. Vi ser en del trær og busker, men ikke noe gras. Dette skyldes antakelig at store deler av Sandstangen oversvømmes i samband med flom, for så å tørke fullstendig ut når vannet forsvinner igjen. Her kan trær med djuptgående røtter klare seg, mens grasartene i noen perioder oversvømmes og kveles, i andre perioder får de for lite vann. Sandstagen har en slags molofunksjon i forhold til bølgegang i forbindelse med nordavind på Øyeren. Glomma fellesfløtingsforening eide et par hus som lå på den indre delen av tangen med front sørover. Disse bygningene lå noenlunde flomsikkert til, og øst for dem vokste det noenlunde tett skog da fotografiet ble tatt. Det hendte også at Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt Mørkfos la tømmerslep som båten hadde hentet fra Fetsund lenser i nordenden av Øyeren ved Sandstangen, men det vanlige var at slepene gikk langs vestsida og ble oppankret ved Sleppetangen, noen få hundrede meter vest for Sandstangen og nærmere Mørkfoss, som var innløpet til den nedre delen av Glomma. I 1986, året etter at tømmerfløtinga i Glomma var avviklet, overdro Glomma fellesfløtingsforening eiendommen Sandstangen med båthus, hvilerom, lagerhus, smie og oljetank til Trøgstad kommune.

Flyfotografi fra Sleppetangen i Spydeberg i Østfold. Fotogr

Flyfotografi fra Sleppetangen i Spydeberg i Østfold. Fotografiet er tatt fra nord med bukta Bogen og den utenforliggende Bognabben. Bakenfor skimter vi oppankringsstedet for tømmerslep ved Sleppetangen. Da fotografiet ble tatt lå det et slep her. På høydedraget innenfor ligger jordbrukseiendommen Sandvik. Bakenfor skimtes innløpet til den nedre delen av Glomma. Det som skjedde ved Sleppetangen var at slepene og «mosene» (tømmerbuntene) det var sammensatt av, ble løst opp, slik stokkene kunne drive løse mot elveløpet. Tømmeret kunne nemlig ikke passere tømmerrennene ved de nedenforliggende kraftverkene i «moser».

Flyfotografi fra innsjøen Øyerens utløp i Glomma ved Mørkfos

Flyfotografi fra innsjøen Øyerens utløp i Glomma ved Mørkfoss. Bildet er tatt fra sør, med tettbebyggelsen Elvesletta i Trøgstad kommune i forgrunnen. Ovenfor ser vi innløpet til Glomma og Mørkfoss til venstre, med den lille holmen Gåsa. Fløtingssenteret Sleppetangen ligger mot stranda på østsida av høydedraget nord for elveinnløpet. Der ble de fleste av tømmerslepene MB Mørkfos hentet fra Fetsund lenser i nordenden av Øyeren lagt. Her ble vaierne som holdt slepene sammen på langs og på tvers, og som regel også «grimene» rundt «mosene» (tømmerbuntene), løst slik at tømmeret kunne gå fritt med elvestrømmen mot tømmerrennene forbi de nedenforliggende kraftverkene.

Flyfotografi fra Glommas utløp av innsjøen Øyeren ved Mørkfo

Flyfotografi fra Glommas utløp av innsjøen Øyeren ved Mørkfoss og fløtingssenteret Sleppetangen. Bildet er tatt fra sør, fra Trøgstad-sida mot Spydeberg-sida. Litt lengre oppe ser vi hvordan tømmeret kommer flytende langs land fra Sleppetangen. Som oftest løst (som enkeltstokker) fra dette stedet. Her later det til at man har latt det gå i «moser» (tømmerbunter), antakelig fordi det var vindforhold som innebar en viss fare for at løstømmer kunne ha drevet tilbake mot innsjøen. Under slike forhold ble «grimene» tatt av mosene ovenfor innløpet til tømmerrenna ved Solbergfoss. Stokkene måtte nemlig gå løse gjennom denne renna og tilsvarende konstruksjoner ved et par andre kraftverk nedenfor.

Tømmerslep, lagt mot land ved Sleppetangen i Spydeberg i Øst

Tømmerslep, lagt mot land ved Sleppetangen i Spydeberg i Østfold, der innsjøen Øyeren har sitt avløp til nedre Glomma. Fotografiet er tatt fra et høydedrag, antakelig en bergknaus, ned mot vannspeilet. Forgrunnen domineres av krattskog, men helt til høyre skimtes et strandareal med løstømmer på ei steinete strand. Utenfor ligger tømmerslepet med «moser» (tømmerbunter), lagt tett i tett i rekker. I tillegg til «grimene» (vaierbindsel) rundt hver enkelt mose, ble slepene holdt sammen av vaiere, både i lengde- og bredderetningen. Dessuten brukte man å legge noe skipperen på slepebåten Mørkfos kalte en «lenk», en slags ringbom rundt slepet i håp om å fange opp stokker som løsnet på ferden mellom Fetsund lenser og Sleppetangen. Her skulle slepet og mosene frigjøres fra «grimene» (vaierbindslene), slik at stokkene kunne drive fritt mot det nedenforliggende elveløpet, hvor de skulle passere tømmerrenner forbi kraftverkene ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma.

Fra Sleppetangen i Spydeberg i Østfold. Her hadde Glomma fe

Fra Sleppetangen i Spydeberg i Østfold. Her hadde Glomma fellesfløtingsforening oppankringssted for tømmerslep fra Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra et høydedrag mot stranda. Der lå det et tømmerslep på vannflata og en del løstømmer på land. Til høyre, bak en del busker, skimtes en flåte med et stillas med foreløpig ukjent funksjon. Ved Sleppetangen ble slepene, og vanligvis også «mosene» (tømmerbuntene) det var sammensatt av, løsnet, slik at strømmen kunne føre stokkene løse mot nedre Glomma og tømmerrennene, som skulle lede lasten forbi kraftverkene i denne delen av vassdraget.

M/B Mørkfos med tømmerslep på innsjøen Øyeren, der fløtingsv

M/B Mørkfos med tømmerslep på innsjøen Øyeren, der fløtingsvirket ble buksert fra lenseanlegget på Fetsund via mellomstasjoner ved Sofiedal eller Engelsvika i Rælingen til Sandstangen eller Sleppetangen i Spydeberg med sikte på videre fløting i den nedre delen av Glomma. Dette fotografiet er tatt mot bakenden av slepet med slepebåten fjernt i bakgrunnen. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med «sopper» (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et omfattende restaureringsarbeid, som ble støttet av Riksantikvarens avdeling for fartøyminnevern. I 2004 ble restaureringsarbeidet belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

DS Turisten i gamle Brekke sluser i dagens Halden kommune. B

DS Turisten i gamle Brekke sluser i dagens Halden kommune. Båten er på vei inn mot øvre dam/sluse, også kalt Bomfoss dam.

Urskog-Hølandsbanens motorbåt M/B Njord i Krappeto sluser i

Urskog-Hølandsbanens motorbåt M/B Njord i Krappeto sluser i Fredrikshaldskanalen. Postkort nr. 37 utgitt av M. Olsens papirhandel i Fredrikshald (Halden). Sommerrute for M/B Njord for 1911.

«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets

«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening, fotografert på Øymarksjøen sør for Ørje sluser høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Størstedelen av tømmeret ble utislått buntevis fra lastebiler ved Skulerud i Høland og buksert i store slep over de store innsjøene, men oppdelt i mindre lenker når de skulle passere de tre sluseanleggene i vassdraget og noen litt trange elveløp. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene – «mosene» – altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den akterenden. Som vi ser holdt man en viss avstand mellom slepebåten og slepet, for å unngå at trykket i «propellvannet» skulle virke som motkraft under slepinga. Vi ser også at slepebåten hadde med seg en liten lett robåt, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som gjorde det nødvendig at en fra besetningen tok seg en tur tilbake på slepet. Det skjedde imidlertid praktisk talt aldri at slepene på de små innsjøene i Haldenvassdraget ble blåst i stykker av vind og bølger. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 13,4 meter langt (men ble forlenget i baugen, slik at lengden økte til 14,2 meter i 1954), 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets

«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening, fotografert på Øymarksjøen sør for Ørje sluser høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Størstedelen av tømmeret ble utislått buntevis fra lastebiler ved Skulerud i Høland og buksert i store slep over de store innsjøene, men oppdelt i mindre lenker når de skulle passere de tre sluseanleggene i vassdraget og noen litt trange elveløp. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene – «mosene» – altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den bakre enden, slik at slepet fikk et slags skyv bakfra. Stanga bakenfor styrhuset ble brukt under utlegging av den lange, langsgående vaieren. Slepevaieren ble festet i den fremre delen av revevaieren. Vi ser også at slepebåten hadde med seg en liten lett robåt, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som gjorde det nødvendig at en fra besetningen tok seg en tur tilbake på slepet. Det skjedde imidlertid praktisk talt aldri at slepene på de små innsjøene i Haldenvassdraget ble blåst i stykker av vind og bølger. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. Etter ombygginga var det kjøleskap og propanapparat for matlaging samt spiseplass i den bakre delen av styrhuset. Under dekk var det, i tillegg til motorrom, to tomannslugarer. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».