86 results in DigitaltMuseum:

Bilde

Bilde

Interiør fra Bjørneby-saga på Kråkerøy ved Fredrikstad. Dett

Interiør fra Bjørneby-saga på Kråkerøy ved Fredrikstad. Dette var et dampdrevet sagbruk som produserte skurlast med tømmerråstoff fra bygdene nordorver langs Glomma. Fotografiet er tatt i sjølve saghuset, der en del av arbeiderne poserte mellom tre rammesager der bladene var montert slik at de kunne splitte tømmerstokkene i mange bord i ei framføring. Stokkene lå på skinneganger, i flukt med rammene. På denne tida gjorde sagrammene gjerne 200-250 slag i minuttet, og matinga skjedde støtvis. Stokkene ble altså ført framover bare når rammene var i fallende bevegelse. Bjørneby-saga ble reist av gründeren Halvor Bjørneby (1837-1905) fra storgarden Bjørneby i Åsnes i Solør. Han kjente derfor leverandørmarkedet godt. Bjørneby etablerte «Kragerøens Brug» på Slitu på Kråkerøy, like utenfor Fredrikstad i 1868. Virksomheten ble raskt utvidet med høvleri, og etter hvert også med skipsrederi. Bruket brant første gang i 1878, men ble umiddelbart gjenoppbygd. I denne perioden ble virksomheten refinansiert med Halvor Bjørnebys yngre bror Jacob Bjørneby (1849-1925) som kompanjong. Fra 1888 ble sagbruket drevet under navnet A/S Bjørnebys Brug. I 1904 ble anlegget rammet av en brann, som i Martin Dehlis «Fredrikstad bys historie III» (1973) omtales slik: «En augustkveld samme år tok det fyr i taket til et bordhus på Bjørnebys Brug, og derfra forplantet ilden seg fra de veldige bordstablene i nærheten og over til stablene på Isegran. Det ble et ildhav som såes like til Kristiania og Fredrikshald. Heldigvis stod vinden ned mot vannet så bruksbygningene og bebyggelsen ellers ble reddet, men vinduer sprang, og malingen rant i strømmer nedover husveggene. En skonnert fikk seil og rigg oppbrent før man greide å buksere den bort. Over Gamlebyen bredte et gnistregn seg, og i Kjørboe-gården og flere andre steder tok det fyr, men på alle tak stod det folk parat til å slokke. Ilden gjorde skade for over en halv million kroner. Maskinene var imidlertid intakte, og arbeidet på bruket kunne fortsette.» Bjørneby-bruket skulle bli rammet av nok en bann, som Dehli beskrev slik: «En søndag ettermiddag i mars 1913 brant Bjørnebys Brug igjen. Ilden åt seg innover høvleriet og over i sagbruket, men ved ypperlig innsats fra brannmannskapet og takket være stille vær ble trelastopplaget berget. Mistanken rettet seg både mot noen gutter og mot en avskjediget arbeider for å ha tent på, men årsaken ble ikke klarlagt. Slik var det med de fleste bruksbrannene. Bruket ble ikke gjenoppbygd.»

Fredrikstad dampsag og Hovleri

Fredrikstad dampsag og Hovleri

«Fra Vanse.»

«Fra Vanse.»

Den nederste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Id

Den nederste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Idd herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Renna gjorde den nederste, bratte delen av Ganerødelva (Ertåa) fløtbar ned til det stedet der Brekkeelva rant ut i Femsjøen. Dette er ei såkalt våtrenne, der tømmeret skulle gå i en strøm av vann. Renna kvilte på langsgående stokker, stedvis med tømmerbukker og tømmerkar som understøttelse. På tvers av disse, med anslagsvis en meters mellomrom, lå det såkalte «klemkabber» på tvers. Oppå disse igjen var det, på begge sider av klemkabbenes midtpunkt, reist utoverskrånende «klembein», avstivet med kortere kabber fra klemkabbenes ytterender. På denne måten hadde man lagd et rammeverk for ei bordrenne med trapesformet tverrsnitt. Rennas fall flatet ut noe de siste meterne før den nådde det nedenforliggende vannspeilet. Til høyre for renna ser vi noen tørrmurte steinmurer. Dette er fundamentene etter ei gammel vanndrevet sag som lå ved Ganerød. Fotografiet ble tatt i 1982, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting i Haldenvassdraget. Sagbruket var på dette tidspunktet for lengst nedråtnet og også bruken av denne tømmerrenna hadde opphørt. Bygningsfundamentene og renna ble følgelig fotografert som kulturminner i fløtingsvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Bygningsmiljø ved Sleppetangen i Spydeberg i Østfold. Her h

Bygningsmiljø ved Sleppetangen i Spydeberg i Østfold. Her hadde Glomma fellesfløtingsforening oppankringssted for tømmerslep fra Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Ved Sleppetangen ble slepene og «mosene» (tømmerbuntene) det besto av befridd for bindsler, og sluppet løst mot Glommas nedre løp og tømmerrennene forbi kraftverkene på denne elvestrekningen. Dette fotografiet viser to av bygningene som var knyttet til fløtingsaktiviteten. Til høyre i forgrunnen ser vi en sagbruksbygning, oppført i bordkledd bindingsverk på støpte pilarer. Til venstre noe mer i bakgrunnen ser vi gavlen på noe som antakelig må ha vært en lagerbygning med dobbelte porter. Bak bygningene står skogen ganske tett.

23. Tistedalen ved Fredrikshald.

23. Tistedalen ved Fredrikshald.

Sellebakk Brug

Sellebakk Brug

Vasshjul ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografi

Vasshjul ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet er tatt mot «underetasjen» under det saghuset der materialene ble kantet («kantsaga»). Det illustrerer hvordan saga i hovedsak var bygd av tre med rennende vann som energikilde. Hovedmotivet her var det digre vasshjulet med en kraftig treaksling, men med endetapper og beslag av jern. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Modell av Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Modellen ska

Modell av Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Modellen skal ha vært lagd til Østfold-utstillingen i 1930. På dette tidspunktet begynte det å gro fram historisk interesse fra sagbruksanlegget, som hadde vært et av de største vanndrevne sagbruksanleggene i vår del av verden. Virksomheten ble avviklet i 1913, og forfallet gikk raskt. Ved inngangen til 1930-åra var sagbruksbygningene sterkt preget av forfall. Man hadde ikke økonomi til å bevare dem, men et godt utgangspunkt for å lage denne modellen. Anlegget den refererer til ble i hovedsak bygd i 1850-åra. Det besto av en bortimot 110 meter lang kjerrat, som skulle dra skurtømmeret opp til rammesaghuset. Videre omfattet anlegget et 95 meter langt og 10 meter bredt saghus med 9 rammesager. Denne bygningen kvilte på 22 tørrmurte steinpilarer. Anlegget omfattet også et saghus med 5 kantsager. Bygningen viser hvordan disse bygningene var plassert i forhold til hverandre. De to saghusene vises delvis uten tak, slik at publikum skulle kunne danne seg et godt inntrykk av interiørene. På grunn av opptaksvinkelen ser vi lite av dem på dette fotografiet.

Fra Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet viser

Fra Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet viser murverket omkring og overbygningen av tre som skjermet vasshjulet som dro tømmerkjerraten ved bruket – altså de mekaniske innretningen som trakk skurtømmeret opp mot saghusene. Det digre hjulet, som vi så vidt skimter noen av skovlene på, var opplagret i tørrmurte gråsteinskar i en stilleflytende del av elva. Overbygget var en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med krumsteinstekket saltak. Til venstre ser vi den ytre delen av kjerraten, som her var uoverbygd. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt, i en fase da anlegget var preget av forfall. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Forfallen bygning ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold.

Forfallen bygning ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet er tatt mot den åpne sideveggen på ett av saghusene, og det gir et godt inntrykk av hvordan produksjonslokalene var oppført med trebjelker som bærende elementer. I underetasjen skimter vi et av de store vannhjulene som drev sagene. Bærestolpene for raftene var i ferd med å svikte, og det opprinnelige krumsteinstekket var fjernet da dette fotografiet ble tatt. Bare et lektet undertak av bord, lagt etter under- og overliggerprinsippet i fallretningen, var intakt. I bakgrunnen – gjennom den åpne konstruksjonen – ser vi en del av et annet saghus som sto parallelt med dette. Vi vet foreløpig ikke om fotografiet er fra øvre eller nedre bruk. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Forfallen bygning ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold.

Forfallen bygning ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet er tatt mot den nedre delen av et saghus som var reist på stolper, der den øvre delen – antakelig fileverkstedet – var kledd med vertikal over- og underliggerpanel og hadde vinduer som slapp lys inn i produksjonslokalene. Det som tydeligvis har vakt fotografens interesse her er det store vannhjulet i underetasjen, som åpenbart må ha drevet maskiner i etasjen over. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Forfallen bygning ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold.

Forfallen bygning ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet er tatt mot en bygningsgavl som var i ferd med å knekke sammen. Motivet skal være fra kantsagavdelingen. Under taket skimter vi et saghus med skinnegang på golvet, som gjorde det mulig å trille skurlasten fra produksjonsstedet til tomtene der den kunne legges til tørk. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Kantsaga ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. I forgrun

Kantsaga ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi en sagbenk av tre med akslinger, reimskiver og valser av støpejern. Kantsaga hadde sirkelsagblad. I bakgrunnen, parallelt med det saghuset der dette bildet er tatt, ser vi den bordkledde langveggen på et annet, paralleltstående saghus. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt, i en fase da anlegget var preget av akselererende forfall. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Stort tretannet hjul for overføring av kraft fra vannhjul ti

Stort tretannet hjul for overføring av kraft fra vannhjul til sirkelsag ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Fotografiet viser et eksempel på hvordan mesteparten av dette store trelastbruket i hovedsak var bygd av tre, riktignok med jern på spesielt belastete komponenter, som akslingen på dette hjulet. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt, i en fase da anlegget begynte å bli preget av akselererende forfall. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra et av saghusene ved Sanne og Soli bruk i Tune i

Interiør fra et av saghusene ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Dette bildet er tatt mot ei rammesag med fem horisontalstilte sagblader. Tømmerstokkene ble kjørt langsomt mot denne ramma på ei vogn. Fødevalsene i forgrunnen skulle sørge for at stokkene gikk jevnt og stødig mot den hurtig opp- og nedgående sagramma. Produksjonsutstyret på fotografiet ble installert ved Sanne og Soli bruk i 1850-åra, i en fase da mange aktører i trelastindustrien planla omlegging til dampdrift med liknende driftsmateriell som det vi ser på dette bildet. Fra da av hadde bedriften ni slike rammesager. Opptaket ble gjort i 1931, 18 år etter at virksomheten her ble avviklet. På dette tidspunktet var anlegget preget av forfall. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra et av saghusene ved Sanne og Soli bruk i Tune i

Interiør fra et av saghusene ved Sanne og Soli bruk i Tune i Østfold. Dette bildet er tatt mot ei rammesag med fem horisontalstilte sagblader. Tømmerstokkene ble kjørt langsomt mot denne ramma på ei vogn. Fødevalsene i forgrunnen skulle sørge for at stokkene gikk jevnt og stødig mot den hurtig opp- og nedgående sagramma. Produksjonsutstyret på fotografiet ble installert ved Sanne og Soli bruk i 1850-åra, i en fase da mange aktører i trelastindustrien planla omlegging til dampdrift med liknende driftsmateriell som det vi ser på dette bildet. Opptaket ble gjort i 1931, 18 år etter at virksomheten her ble avviklet. På dette tidspunktet var anlegget preget av forfall. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Fra «underetasjen» under et av saghusene ved Sanne og Soli b

Fra «underetasjen» under et av saghusene ved Sanne og Soli bruk i Østfold. Fotografiet viser hvordan sagbruket i hovedsak var bygd av tre – her av rundttømmer. Sentralt i bildet ser vi tidligere sagbruksbestyrer Mathias Ellingsen (1849-1934) ved siden av den digre reimskiva til kantsaga ved sagbruket. Fotografiet er antakelig tatt i 1931, 18 år etter at sagbruket ble nedlagt. Bygningsmassen begynte da å bli meget forfallen. Ellingsen var på dette tidspunktet 82 år gammel. Noe mer informasjon om skurlastproduksjonen ved Solifossen i Ågårdselva finnes under fanen «Opplysninger».

Den øverste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Ber

Den øverste delen av tømmerrenna ved Ganerød i tidligere Berg herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Renna gjorde den nederste, bratte delen av Ganerødelva (Ertåa) fløtbar ned til det stedet der Brekkeelva rant ut i Femsjøen. Dette er ei såkalt våtrenne, der tømmeret skulle gå i en strøm av vann. Renna kvilte på langsgående stokker, stedvis med tømmerbukker og tømmerkar som understøttelse. På tvers av disse, med anslagsvis en meters mellomrom, lå det såkalte «klemkabber» på tvers. Oppå disse igjen var det, på begge sider av klemkabbenes midtpunkt, reist utoverskrånende «klembein», avstivet med kortere kabber fra klemkabbenes ytterender. På denne måten hadde man lagd et rammeverk for ei bordrenne med trapesformet tverrsnitt. Dette bildet viser rennas utløp fra Sagdammen. Steinmuren til høyre i forgrunnen var antakelig opplagt for å skjerme rennekonstruksjonen for flomvann fra elveløpet ved siden av. Fotografiet ble tatt i 1982, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting i Haldenvassdraget. Bruken av denne tømmerrenna hadde da opphørt. Den ble følgelig fotografert som kulturminner i fløtingsvassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».