69 results in DigitaltMuseum:

M/B Mørkfos med tømmerslep på innsjøen Øyeren, der fløtingsv

M/B Mørkfos med tømmerslep på innsjøen Øyeren, der fløtingsvirket ble buksert fra lenseanlegget på Fetsund via mellomstasjoner ved Sofiedal eller Engelsvika i Rælingen til Sandstangen eller Sleppetangen i Spydeberg med sikte på videre fløting i den nedre delen av Glomma. Dette fotografiet er tatt mot bakenden av slepet med slepebåten fjernt i bakgrunnen. Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med «sopper» (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget. Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et omfattende restaureringsarbeid, som ble støttet av Riksantikvarens avdeling for fartøyminnevern. I 2004 ble restaureringsarbeidet belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

Brygga på Sandstangen i innsjøen Øyeren i Trøgstad i Østfold

Brygga på Sandstangen i innsjøen Øyeren i Trøgstad i Østfold, sett fra vannet. Da dette fotografiet ble tatt lå det to båter ved brygga, som var en tømmerkonstruksjon. Den største av dem er «Vister», en liten slepebåt, omtrent på størrelse med Rauma, som gikk i lenseområdet ved Fetsund i nordenden av sjøen. Den andre båten på fotografiet, som også har jernskrog, er en varpebåt med førerhus forut og en trommel akterut. Slike båter ble brukt under oppsamling av løstømmer i bommer på innsjøen. Slike bommer ble bundet til de store slepene slepebåten Mørkfos trakk mellom Fetsund lenser og Sleppetangen, hvor Glomma forlater Øyeren. Mot den sandete strandbredden, innerst ved brygga, ligger en klinkbygd robåt. Utenfor, foran Vister, synes det å ligge en fjerde farkost delvis nedsenket i vannet. Sandstangen ligger rett overfor Sleppetangen i Spydeberg, på motsatt side av innsjøen, der nedre del av Glomma rant ut av Øyeren. På dette stedet er innsjøen, som fotografiet viser, forholdsvis smal. I noen tilfeller ble tømmerslepene lagt på Sandstangen i stedet for ved Sleppetangen på vestsida av Øyeren. Dette skjedde imidlertid ikke ofte. Etter den siste fløtingssesongen i Glomma, 1985, overdro Glomma fellesfløtingsforening eiendommen Sandstangen med båthus, kvilerom, lagerhus, smie og oljetank til Trøgstad kommune.

Flyfotografi, tatt mot Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glom

Flyfotografi, tatt mot Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, i grenstraktene mellom Spydeberg i vest og Askim i øst. Bildet er tatt fra en posisjon rett over vassdraget, i medstrøms retning (mot sørvest). Vi ser dammen og kraftstasjonen, som ble tegnet av arkitekten Bredo Greve, og som sto ferdig i 1924 med sju francisturbinder. Seinere er stasjonen utvidet med ytterligere seks turbiner av denne typen. Det året dette fotografiet ble tatt, i 1985, ble det også åpnet en underjordisk kraftstasjon, sprengt inn i fjellet her. Fotografiet viser også tydelig hvordan fløtingsvirket ble ført forbi kraftverksdammen gjennom en tunnel i fjellet vest for elveløpet. Tømmeret samles derfor opp i ei V-formet lense foran inngangen til den cirka 700 meter lange tømmerrenna, hvorav de øverste 400 meterne gikk i tunnel. Da dette fotografiet ble tatt var det «moser», tømmerbunter med vaierbind fra Fetsund lenser, som drev inn i lensa. Det vanlige var at mosene ble løst opp ved Sleppetangen, like ved Glommas utløp fra Øyeren. Når vindforholdene var slik at man risikerte at løstømmer kunne drive tilbake mot innsjøen, ble mosene sendt hele nedover. I slike tilfeller ble «grimene» (vaierbindslene) rundt mosene tatt av i lensa foran tømmertunnelen. Til venstre for (på østsida av) dammen ser vi Lierevja, og bak (stadig øst for) kraftstasjonen ligger Holmåsen. Fotografiet er tatt i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.

Tømmerslep ved Sleppetangen i Spydeberg kommune i Østfold, i

Tømmerslep ved Sleppetangen i Spydeberg kommune i Østfold, i sørenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra et høydedrag på land, antakelig en bergknaus, ned mot slepet. Bildet viser hvordan tømmerslepene var omkranset av «ringbommer», tømmerkjeder som skulle hindre at enkeltstokker drev ut på innsjøen, der det var besværlig og arbeidsomt å samle dem igjen. Slepene besto av «moser», tømmerbunter som var bundet sammen ved hjelp av «grimer» (vaierbind) og bundet sammen ved hjelp av vaiere langsetter og på tvers av slepet, med de nevnte ringbommene som utvendig sikring. Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt Mørkfos hentet tømmerslepene fra Fetsund i nordenden av innsjøen og leverte dem her ved Sleppetangen, hvor vaiere skulle løsnes og buntes sammen med henblikk på gjenbruk. Tømmeret ble sluppet løst inn i nedre Glomma ved Mørkfoss og videre nedover mot tømmerrennene forbi kraftverkene ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma, der det ikke var plass til buntet virke. På bildet ser vi hvordan løstømmer siver ut av en åpning i lensa. Bakenfor, ved overgangen mot et annet slep, som er lagt i litt annen retning, ser vi slepebåten Vister, som ble brukt her i den søndre enden av innsjøen. Slepene er lagt mot ei bergrik strand. I bakgrunnen slake lier med mye skog, men også med spredt bebyggelse.

Tømmerslep ved Sleppetangen i Spydeberg kommune i Østfold, i

Tømmerslep ved Sleppetangen i Spydeberg kommune i Østfold, i sørenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra et høydedrag på land, en bergrygg som ender i et nes (muligens Bognabben), der det står tre menn med blikkene vendt mot slepet på innsjøen nedenfor. Bildet viser hvordan tømmerslepene var omkranset av «ringbommer», tømmerkjeder som skulle hindre at enkeltstokker drev ut på innsjøen, der det var besværlig og arbeidsomt å samle dem igjen. Slepene besto av «moser», tømmerbunter som var bundet sammen ved hjelp av «grimer» (vaierbind) og holdt ihop ved hjelp av vaiere langsetter og på tvers av slepet, med de nevnte ringbommene som utvendig sikring. Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt Mørkfos hentet tømmerslepene fra Fetsund i nordenden av innsjøen og leverte dem her ved Sleppetangen, hvor vaiere skulle løsnes og buntes sammen med henblikk på gjenbruk. På dette fotografiet ser vi slepebåten Vister med baugen mot ringbommen og slepet, sannsynligvis for å skyve tømmeret i ønsket retning (østover og etter hvert sørover). Dette fartøyet ble brukt i tømmerbukseringa her i sørenden av Øyeren. Tømmeret skulle slippes løst inn i nedre Glomma ved Mørkfoss, slik at strømmen tok det videre nedover mot tømmerrennene forbi kraftverkene ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma, hvor det ikke var plass til buntet virke.

Share to