DigitaltMuseum

Steikepanne el. stekepanne

Steikepanna er laget i ett stykke - den runde skåla som maten ble varmebehandlet i og det tilhørende handtaket er med andre ord fra samme jernplate. Panna er rund og har en ytre diameter på 22,7 centimeter. Botnflata, med en diameter på cirka 17 centimeter, er nesten, men ikke helt plan (midtpartiet er noe nedoverbuket). Sideveggene skrår utover mot overkanten. Pannas dybde er cirka 3 centimeter. Handtaket er 22 centimeter langt, målt i rett linje fra ytterkanten av panna til ytterenden av handtaket. Bredden på jernet i handtaket avtar mot den nevnte ytterenden. Her er det boret et opphengshull. Produsentens stempel, som er noe utydelig, er plassert på den fremre delen av handtakets overside.

Kurv

Sponkurven er skråflettet, og har en bøyd hank. Sponene er jevnbrede, og er maskinhøvlet. Bunnen har en rektangulær form. Sponene er vikt opp, og sidene er rette. Kanten danner en form tilsvarende bunnen. På kanten er det lagt på et smalere spon på hver side som er festet med metallstift. Innvendig og utvendig skjøt ligger på hver sin kortside. Hanken ligger på innsiden av de flettede sidene, og er festet mellom flettet side og indre kantspon. Hanken består av et tykkere spon som delvis er kløyvd i to. Spiker og stifter i kurvkant er rustne. Kurven har tydlige spor etter jordslag. Det ligger et dobbelt gråpapir i bunnen på kurven.

Krukke med lokk

Beholder med lokk, dreid av trevirke. Hadde denne gjenstanden vært av keramikk ville det vært nærliggende å kalle den «krukke», hadde den vært av glass eller edelt metall, ville man kanskje kalt den for en pokal. Sjølve beholderen er 8,3 centimeter høy og har en ytre diameter på 10,4 centimeter. Volumet er cirka 280 milliliter. Beholderen har en fot med diameter 8,1 centimeter, Fra standflata og oppover avtar diameteren slik at den 1,9 til 2,4 centimeter høyere oppe er redusert til 5,8 centimeter. Derfra tiltar den igjen via ei skrå flate ut mot det som kan oppfattes som den nedre delen av beholderen. Her er diameteren 9,3 centimeter. Overflatene er, med unntak av fotens underside, innsatt med klarlakk. Lokkets største diameter er 10,8 centimeter, Langs nedre ytterkant er det dreid en avsats som er snaut 7 millimeter bred og 8 millimeter høy. Denne avsatsen skal tjene som anlegg mot innsida av begerets overkant. Undersida av lokket er skålformet. Oversida er dekordreid med små vulster, en marker avsats og med en profilert «knapp» på toppen. Det er det sistnevnte elementet man skal gripe i når lokket skal løftes av eller på beholderen. Lokkets overside er impregnert med samme lakktype som er brukt på beholderen.

Seng

Seng, skuvseng, skyveseng, med uttrekkbar "skuff" som øker sengebredden med cirka 50 centimeter. Sengestolpene er dreiet øverst. Endestykkene har også dreid pynt øverst. Bunnen er løse småbord lagt tversover. Den har avslitt brun maling. Sengas uttrekbare del, "skuffen", har fire langsgående bord i bunn. Sidekarmen er lavere på midten enn i endene. På midten av sidekarmen, er den en avstand fra sengebunnen opp til toppen av karmen på cirka 26 centimeter.

Stol

Stol av teverk med ryggstø (rygg) og fire bein. Stolen har fast sete uten stopping. Stolryggen, ryggstøet (ryggen), er svakt skrånende. Stolen er sammenføyd med tapping, spikre og treplugger. Under setet gjenfinnes 7 treklosser langs sargene, klossene støtter seteplata. Det er tre mellomstykker (trespiler, sprosser), mellom stolens ben. To av sprossene er tappet inn i stolbena i lengderetningen. Den tredje sprossen avstiver stolen i bredden, ved at den er tappet inn i de to langsgående sprossene. De to langsgående mellomstykkene er festet omtrent 15 cm opp på stolbena. Mye av malingen som har sittet på stolen er slitt av. Setebredden smalner av mot setes bakkant. Ryggen har to tverrtrær, hvorav det nederste har en sirkelformet fortykning på midten.

Sigarettrulleapparat

Rulleapparatet for forming av sigaretter. Appratet er laget av grønnlakkert blikk. Det står på ei rektangulær plate, 17,8 centimeter lang og 8,3 centimeter bred. Oppå denne er det festet ei "kasse" med overside som er avrundet når det betraktes fra sidene. Lokket har en hendel som er lagd av ei 9 millimeter bred jernstang, innhengslet sentralt på den nedre delen av kassa. På tvers mellom armene på denne hendelen er det festet en valse med cirka 1,0 centimeters diameter. Over hendelen og den nevnte valsen er det spent ei 6,5 centimeter bred remse av tynt lerretsstoff. Når snittet tobakk legges på dette stoffet og hendelen føres fra den ene til den andre sida av kassa, vil tobakken samles i en sylindrisk enhet som, omgitt av et tynt papir, vil bli til en sigarett. Rulleapparatet er brukt under 2. verdenskrig.

Kaffekvern

Kaffekvern, i hovedsak lagd av jern og jernblikk, men med tre i skuffen og i dreieknappen på hendelen og porselen i trakta som fører ned mot malekammeret. Beholderen er altså lagd av blikk. Den er kvadratisk, men med lett avfasete hjørner. Standflata måler 12,2 X 12,3 centimeter. På denne er det fastklinket sidevegger som er om lag 10 centimeter høye. Her er tverrmålet 10,4 X 10,4 centimeter. Sideveggene er dekorert med innrammete stjernemotiver i opphøyet relieff. Oppå veggene ligger det et horisontalt blikklokk - 13,6 X 13,6 centimeter - med nedoverbøyde ytterkanter. Sentralt på lokket er det et gjennombrutt, sirkelrundt hull, og på undersida er det innlagt en trekloss med tilsvarende hull. Mellom blikklokket og treklossen er det plassert en traktformet ring i hvitt porselen. Klossen er for øvrig forankringspunkt for de sentrale elementene kverna, en kon stålkrage med riflete innervegg og ei roterbar stålkule som også har skarpkantete rifler. Når man drysset kaffebønner ned mot dette kammeret og roterte den riflete stålkula ved hjelp av en buet jernarm med en dreibar treknapp i ytterenden, pulveriseres kaffebønnene. Den nymalte massen drysser ned i en underliggende skuff (10,1 X 9,3 centimeter) med botn, bak- og sidevegger av tre og med front av blikk. Sentralt på blikkfronten er det montert en liten dreid treknapp som gjorde det enkelt å trekke ut skuffen. Oppå den sentrale delen av beholderen er det et rundbuket blikklokk som aksen fra kverna er tappet gjennom. Hendelen som ble rotert når kaffebønnene skulle males er fastskrudd i den øvre enden av denne aksen. Kverna har også et supplerende, utsvingbart lokk over det punktet der kaffebønnene ble drysset inn.

Bord

Beskrivelse basert på innførsel i mottaksptotokoll: "Klaffebord, stort, understellet malt mørkegrønt, bordplaten umalt. Bordets bredde er 1,19 m og lengden med utslåtte klaffer 1,68 m. Klaffene er 53 cm brede med avrundede hjørner. Mellom de fire bordbena er det sprosser langsetter og tversover like nedved gulvet. I de langsgående sprossene er støtten for klaffene festet, den svinges ut og står i gulvet, og har to tverrtre. Bordet har synlige treplugger i platen, understellet er også festet sammen med treplugger, men gangjerna i klaffene er av jern, men det kan ha vært andre gangjern fra først av. [...] Laget av gran og furu."

Kjeleunderlag

Kjeleunderlaget består av fire om lag 13,5 centimeter lange staver som er festet til hverandre med fore stålnagler. I ytterendene av de nevnte trestavene er det oppstående, plastbelagte metallstaver, som skulle gripe kjelens ytterkanter (sideflater). Ei fjær gjør at kjeleunderlaget kan tilpasses de fleste kjelestørrelser (diametere), og vil følge med når kjelen løftes i serveringsøyemed. Sommeren 2014 fikk Norsk Skogmuseum følgende kommentar til den informasjonen som framkom om dette kjeleunderlaget på nettstedet "Digitalt museum": "Fjæren gjorde at innretningen satt fast i bunnen av kaffekjelen. Den ble satt på kjelen når kaffen var ferdigkokt ... da kunne kjelen stå på bordet. Når kaffen skulle lunkes igjen, måtte man huske å ta kjeleunderlaget av kjelen. Fort gjort å glemme det. Brukt slik i Varteig, Østfold."

1

Sveipekam

Form: Rektangulær. Sveipekammen har 66 pinner som er festet i hull innvendig på bunnlist. Pinnene passer i spikket innvendig spor på topplist. I hver ende sitter en tynn/avsmalende sidelist som passer til hull i den bredere topplisten. Topplist holdes på plass med låsepinner gjennom hull øverst i sidelist. Bomullsnøre holder topp- og bunnlist sammen ved den skadde låsen. Renningsgarn legges på plass mellom pinnene for å sveipes på garnbommen i vevstolen.

Flaske

Patentkorkflaske i bruk på Hamar Bryggeri. Den var en returflaske, men den hadde også annen anvendelse i hjemmene, f. eks. til melk og annet drikke til nistemat.

Stekespade

Stekespade, brukt til å snu og vende på pannestekte matvarer slikat varmeeksponeringa ble jevn. Redskapet har en 18,3 centimeter lang og 3,2 centimeter bred spatel, lagd av snaut 0,5 centimeter tjukt fjærstål. Spatelen er avrundet i begge ytterender. I den bakre enden er det sannsynligvis en «tange», en tein som er drevet inn i kjernen av skaftet. Denne komponenten er lagd av tre. Den er 11,1 centimeter lang, inkludert ei blikkhylse som omslutter skjeftepunktet. Den fremre delen av skaftet er konkav i lengderetningen, den bakre delen er konveks. Ytterenden bakerst er for øvrig rødlakkert.

Hermetiseringsboks

To hermetiseringsbeholdere er laget av fortinnet jern. De er sylindriske, med litt ulike mål. SJF.07981-01 er 16,4 centimeter høy («ørene» som lokkene festes i er ikke inkludert i dette målet) og har i hovedsak en diameter på 13,1 centimeter. SJF.07901-02 er 14,0 centimeter høt (hellewr ikke her er «ørene» inkludert i høydemålet). Overkantene på begge beholderne er imidlertid utkragete. Her er diameterne henholdsvis 15,3 oig 15,2 centimeter. Ved overkanten, diametralt plassert i forhold til hverandre, er det påklinket og fastloddet to oppoverrettete «ører» med gjennombrutte, rektangulære hull for feste av lokk og forseglende pakning. Beholderne har hatt to lokk, men på SJF.07981-01 manglker både underlokket og gummistrikken som har tjent som bakning mot ytterkantene. SJF.07981-02 har et underlokk av forholdsvis tynt blikk. Her er diameteren 14,0 centimeter. Midt på denne plata er det en skålformet forsenkning med cirka 5,5 centimeters diameter. Ytterkantene er noe oppovervendte. Oppå dette lokket legges en pakning, en cirka 2,0 centimeter bred gråkvit gummiring med en ytre diameter på 14,5 centimeter. Oppå pakningen legges et ytre lokk, lagd av ei 1,5 millimeter tjukk plate med 14,5 centimeters diameter. Også her er den midtre delen noe forsenket. Mot ytterkanten er det påsveiset ei lita handtaksbøyle. Lokkene og pakningen festes ved hjelp av ei jernstenger (16,6 centimeter lang på SJF.07981-01 og 17,5 centimeter på SJF.07981-02) der det er plassert vingeskruer på midten. Stangas ytterender stikkes inn i hullene i de nevnte ørene øverst på beholderne. Deretter strammes skruen, slik at lokkene og pakningen presses hardt ned mot de utkragete overkanten på beholderne. Både SJF.07981-01 og SJF.07981-02 har rustskader. Korrosjonen er forsøkt stanset ved elektrolysebehandling og impregnering med voks eller at beholderne ble avlevert til museet. Disse to hermetiseringsboksene ble brukt for hermetisering av kjøtt, Ble også brukt til viltkjøtt. Begge har så en kunne skru lokket hardt fast, for under hermetiseringen måtte lokket være tett.

Kjerne

Kjernen er lagget av 10 staver (gran). Den har 3 dobbelte seljegjorder (påsatt nye på Skogbruksmuseet. ) Lokket er også av gran. Det har to innhakk som passer til to av stavene som er forlenget. Tyrillskaftet er av gran, mens tyrillkransen er laget av bjørk.

Bakstekost

Bakstekost med langt skaft. Kost og skaft er laget av ett bjørkestykke. Kosten har naturbust i fem rekker. Den er festet ved at totter av busta er lagt dobbelt og løkken stukket inn i små hull. Tråd er tredd inn i løkka og festet på oversida av treplata. Kosten er spiss foran. Kosten har trolig vært brukt til å feie overflødig mjøl fra brødleiva. Kosten er antagelig hjemmelaget.

Vogge

Veggene skråner innover mot bunnen som mangler bunnplankene. Hjørnestolpene går ca. 15 cm ovenfor kanten, og har dreide ringer og kule øverst. Vogga er festet sammen med treplugger. Den er laget av ubehandlet bartre.

Vaffeljern

Form: rektangelformet Vaffeljernet har snippemønster. Bakerst på det ene håntaket sitter en avlang jernring som tjener til å holde håndtakene sammen. Jernet er hjemmesmidd.

Strykejern

Strykejern er av gammel type med innvendig hulrom for varmeelement («bolt»). Den «arbeidende» delen, sjølve «jernet», er en trekantet beholder med to buete sideflater som møtes i en spiss og en tverr (rett) akterende. Lengden er 16,6 centimeter og bredden snaut 9,9 centimeter (bakerst). Høyden øker fra 3.8 centimeter i den fremre enden til bortimot 4,6 centimeter i den bakre enden. Oppå jernets overside, langs midtaksen, er det påklinket to vertikalt orienterte jernbøyler, og mellom disses overender er det innsatt et dreid trehandtak. Treet er en dårlig varmeleder, noe som gjorde det mulig å føre det varme strykejernet fram og tilbake over tekstilene uten at det ble for varmt for brukerens fingre. I den bakre enden av jernet er det en åpning for varmeelementene - «boltene». For å hindre at disse falt ut igjen mens strykejernet var i bruk, er det utstyrt med et stengsel, ei jernplate som holdes nede av tyngdekraften, men som kan løftes ved hjelp av en jernakse som er forankret i det bakre handtaksfestet når bolter tas inn eller ut. Boltene ble varmet i ovn eller grue, og det var vanlig å ha minst to slike bolter, en som lå i jernet og en som lå i ildstedet, og foreta bytte når jernet begynte å kjølne. Det fulgte ikke med noen bolt da dette jernet ble overlatt til museet.

Vippe

Form: Buet med hull i avrundede ender. Snøre legges over trinse i blokk og knytes til hull midt på hver sin vippe. Snor gjennom hull i ende av vippe festes til hovleskaft.

Garnvinde

Form: Løst kryss med konisk/sylindrisk aksling/tapp. Sammenleggbart kryss med avsmalende armer. Bmax/min: 5, 3/2, 6-3, 0 og T:2, 6 cm. Fire gjennomgående skrå hull i hver arm gir regu- leringsmuligheter etter garnhespelens omkrets. Garnvinden er dreibar om en aksling med stopplugg av tre. Den sylindriske delen av akslingen har D:1, 5 cm mens den koniske delen har D:3/1, 5 cm. Understell mangler.