246 results in DigitaltMuseum:

Ombord i M/B Turisten ved Krappeto, der det tidligere var sl

Ombord i M/B Turisten ved Krappeto, der det tidligere var sluse

Ombord i M/B Turisten ved Brekke sluse

Ombord i M/B Turisten ved Brekke sluse

Ombord i M/B Turisten i Strømsfoss sluse

Ombord i M/B Turisten i Strømsfoss sluse

Slusene på Ørje

Slusene på Ørje

Tur til Haldenvassdraget 29. -30. august 1962. Brekke sluser

Tur til Haldenvassdraget 29. -30. august 1962. Brekke sluser. Brekke sluser har en løftehøyde på hele 27 meter fordelt på 4 slusekammere, så kamrene er djupe og portene er høye. Slusekamrene er utført i armert betong, portene av stål. Brekke sluser har mekanisk manøvrering av sluseporter og av omløpsrør som ble brukt når vannmassene skulle forflyttes fra ovenforliggende til nedenforliggende slusekammer. I tillegg hadde sluseportene ved Brekke luker som kunne åpnes og lukkes med muskelkraft, via sveiver på toppen av sluseportene. Vanligvis brukte slusemannskapene omløpskanalene, som gikk rundt portene og hadde utløp i en kanal med overliggende rist langs midten av golvet i slusekammeret (jfr. SJF-F.009258), når vannet skulle flyttes fra et slusekammer til et annet. Dette gav mindre bølger enn bruk av lukene i sjølve sluseportene gjorde. Disse ble vanligvis bare brukt til justeringer av vannstrømmen. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble altså utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Ørje sluser, Marker

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Ørje sluser, Marker, Østfold.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Restaurerte sluser.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Restaurerte sluser. Grasmokanalen.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Restaurerte sluser.

Tur til Haldenvassdraget 29. -30/8 1962. Restaurerte sluser. Grasmokanalen.

D/S Turisten ved Brekke sluse og kraftanlegg.

D/S Turisten ved Brekke sluse og kraftanlegg.

DS Turisten i gamle Brekke sluser i dagens Halden kommune. B

DS Turisten i gamle Brekke sluser i dagens Halden kommune. Båten er på vei inn mot øvre dam/sluse, også kalt Bomfoss dam.

Urskog-Hølandsbanens motorbåt M/B Njord i Krappeto sluser i

Urskog-Hølandsbanens motorbåt M/B Njord i Krappeto sluser i Fredrikshaldskanalen. Postkort nr. 37 utgitt av M. Olsens papirhandel i Fredrikshald (Halden). Sommerrute for M/B Njord for 1911.

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfo

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter - «moser» - fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. Dette fotografiet er tatt idet man åpnet sluseporten mot det nedre slusekammeret ved hjelp av et gangspill, slik at mosene etter hver kunne flyte over på vannspeilet i forgrunnen. Det kvitskummende vannet fra ovenforliggende sluseport bidro til å «spyle» tømmeret nedover i anlegget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Ørje sluser i Marker kommune i Østfold (Haldenvassdraget

Fra Ørje sluser i Marker kommune i Østfold (Haldenvassdraget). Dette sluseanlegget har tre kamre, som utlikner en høydeforskjell på cirka 10 meter mellom vannspeilet i den ovenforliggende Rødenessjøen og den nedenforliggende Ørjeelva. Også bilvegen E18 passerer sluseanlegget, og dette fotografiet er tatt fra vegbrua. Vi ser ned mot kanalbrua, som ligger forholdsvis lavt over vannspeilet, men som kan dreies sidevegs (mot høyre) dersom det sluses båter som må ha større høyde. På vestre side av sluseløpet ser vi tre av Kanalselskapets bygninger: Slusemesterboligen (bakerst, delvis skjult bak et stort lauvtre), sluseassistentboligen og en lagerbygning. På plenen øst for det øverste slusekammeret skimter vi ei minnestøtte over kanalbyggeren Engebret Soot (1786-1859), som fikk bygd anleggene Otteid og Grasmo («Sootkanalen»), og som var pådriver også for kanaliseringa av Haldenvassdraget. Soot opplevde også bygginga av de første slusene ved Ørje, Krappeto og Brekke, før han døde. De kulturminnene som ses på dette fotografiet er nok mer preget av neste fase i kanaliseringsarbeidet, som foregikk i 1870-åra. Det første sluseanlegget ved Ørje ble bygd i perioden 1857-1860, og fra 1877 ble tømmer fra de øvre delene av vassdraget fløtet ned til industrien i Halden på et kanalisert vassdrag. En kort historikk om fløtinga i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Ei slusevending med massevirke, fotografert idet tømmeret va

Ei slusevending med massevirke, fotografert idet tømmeret var i ferd med å flyte ut av det nederst kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter - «moser» - fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. I kanalen nedenfor sluseanlegget ble slusevendingene bundet sammen igjen i lengre lenker, som i i Lifjorden i nordenden av Øymarksjøen ble bundet sammen i større slep for buksering videre nedover i vassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfo

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. Dette fotografiet er tatt idet man åpnet sluseporten mot det midtre slusekammeret ved hjelp av et gangspill, slik at mosene etter hver kunne flyte over på vannspeilet i forgrunnen. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfo

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter - «moser» - fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. Dette fotografiet er tatt idet man åpnet sluseporten mot det nedre slusekammeret ved hjelp av et gangspill, slik at mosene etter hver kunne flyte over på vannspeilet i forgrunnen. Det kvitskummende vannet fra ovenforliggende sluseport bidro til å «spyle» tømmeret nedover i anlegget. Mannen til høyre i forgrunnen er sannsynligvis Harald Vold, som var fast fløter ved Ørje i mange år. Da dette fotografiet ble tatt dro han ei slusevending med fire moser fra et slusekammer til det neste. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Ei slusevending med massevirke, fotografert idet tømmeret va

Ei slusevending med massevirke, fotografert idet tømmeret var i ferd med å flyte ut av det nederst kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter - «moser» - fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. I kanalen nedenfor sluseanlegget ble slusevendingene bundet sammen igjen i lengre lenker, som i i Lifjorden i nordenden av Øymarksjøen ble bundet sammen i større slep for buksering videre nedover i vassdraget. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfo

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter - «moser» - fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. Dette fotografiet er tatt idet man åpnet sluseporten mot det nedre slusekammeret ved hjelp av et gangspill, slik at mosene etter hver kunne flyte over på vannspeilet i forgrunnen. Det kvitskummende vannet fra ovenforliggende sluseport bidro til å «spyle» tømmeret nedover i anlegget. Mannen til høyre i forgrunnen er sannsynligvis Harald Vold, som var fast fløter ved Ørje i mange år. Da dette fotografiet ble tatt dro han ei slusevending med fire moser fra et slusekammer til det neste. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfo

Det nederste kammeret i Ørje sluser i Marker kommune i Østfold. Dette fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Haldenvassdraget. De siste tre åra ble det utelukkende fløtet ubarket massevirke i tre meters lengder. Tømmeret ble utislått i bunter - «moser» - fra lastebiler ved Skulerud i Høland. Derfra ble det først fløtet i store slep til Ørje ved sørenden av Rødenessjøen. Der måtte slepene deles opp i lenker som var tilpasset lengden på de tre slusekamrene. Ved Ørje skulle tømmeret sluses 10 høydemeter ned, fra Rødenessjøen ovenfor til Ørjeelva nedenfor. Med det nevnte virkessortimentet gikk det fire lastebilbunter («moser») i hver slusevending. Dette fotografiet er tatt idet man åpnet sluseporten mot det nedre slusekammeret ved hjelp av et gangspill, slik at mosene etter hver kunne flyte over på vannspeilet i forgrunnen. Det kvitskummende vannet fra ovenforliggende sluseport bidro til å «spyle» tømmeret nedover i anlegget. Mannen i forgrunnen er sannsynligvis Harald Vold, som var fast fløter ved Ørje i mange år. Da dette fotografiet ble tatt bøyde han fram mot lukespillet med sveiva som ble brukt når luka i den sluseporten han sto på skulle åpnes eller lukkes. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdrag

Fra sluseanlegget i elva Tista ved Halden. I dette vassdraget var det tre slusekamre, ett ved Porsnes og to ved Skåningsfoss. Kanaliseringa av Haldenvassdraget med sluser ved Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke startet i slutten av 1850-åra, men et par av anleggene ble ødelagt under storflommen i 1861. Slusene ble gjenoppbygd med statlig finansiering i 1870-åra (se kort historikk under fanen «Opplysninger»). Pioneren Engebret Soot (1786-1859) skal også ha hatt planer om sluseanlegg nederste i vassdraget, fra fjorden og opp mot Tistedalsfossen, men disse planene fikk han aldri satt ut i livet. Med industriutbygginga oppover i Tistedalen omkring 1900 ble kanaliseringsprosjektet aktualisert igjen, og i 1906 dannet aktører fra byens næringsliv selskapet A/S Tista Kanal. Det var dette selskapet som fikk ferdig Porsnes sluse i 1907 og Skåningsfoss sluse to år seinere. Her ser vi to digre tømmermoser (bunter) i ferd med å «spyles» ut av et av slusekamrene ved hjelp av en vannstrøm fra lukene i ovenforliggende slusekammer. Da dette fotografiet blen tatt var ei slusevending med to digre moser (bunter) i ferd med å drive fra det øvre mot det nedre slusekammeret. Lukene i Skåningsfoss sluser fikk elektriske åpnings- og lukkemekanismer i 1954. Dette fotografiet er tatt før den tid. Portene ble aldri mekaniserte. De ble åpnet og lukket ved hjelp av et spett, omtrent som i Bandak-Norsjøkanalen - jfr. SJF-F.005408 og SJF-F.005409. Slusene ved Porsnes og Skåningsfoss i Tista ble siste gang brukt til tømmerfløting i 1979. Etter den tid ble den ovenforliggende tømmerrenna revet, og tømmeret ble transportert på lastebiler fra opptakstedet Bjørnstadbrygga ved Femsjøen, inntil all tømmerfløting i Haldenvassdraget ble avviklet etter 1982-sesongen.