81 results in DigitaltMuseum:

Masse tømmer i vannet.

Masse tømmer i vannet.

Masse tømmer i vannet. Bro - demning i bakgrunnen ?

Masse tømmer i vannet. Bro - demning i bakgrunnen ?

Ansamling av tømmer ved Jutulbrua i Nedre Glomma. Dette var

Ansamling av tømmer ved Jutulbrua i Nedre Glomma. Dette var ei rekke skjær som, i perioder med lite vann i elva, sperrert mye av passasjen for fløtingsvirket.

Flytende tømmer, med underliggende søkketømmer, antakelig ve

Flytende tømmer, med underliggende søkketømmer, antakelig ved Nes i Skiptvet i 1937. Søkketømmeret hadde blitt så fuktig etter å ha ligget lenge i fløtingsvassdraget at det sank. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 10 205 504 tømmerstokker til fløting i Glommavassdraget. Glomma fellesfløtingsforening foretok nøyaktige tellinger av det tømmeret som nådde fram til lensene nederst i vassdraget, og etter 1937-sesongen kunne organisasjonen konstatere at 639 315 stokker, drøyt 6 prosent, var «inneliggende». Dette dreide seg dels om søkketømmer, som vi ser på dette fotografiet, dels om virke det av andre grunner fortsatt lå igjen langs vassdraget.

Tungtflytende furutømmer i innsjøen Visterflo i Tune i Østfo

Tungtflytende furutømmer i innsjøen Visterflo i Tune i Østfold. Her hadde tømmeret flytt milevis i mer eller mindre rennende vann, og det hadde blitt vasstrukkent og tungtflytende. Herfra var imidlertid avstanden til industrien i Fredrikstad-området kort. Men ofte skulle en del av tømmeret bukseres over Oslofjorden til papirfabrikker på vestsida. Dit var det fortsatt en lang distanse.

Kraftstasjonen ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i motst

Kraftstasjonen ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i motstrøms retning under flom i 1937. I forgrunnen ser vi renna som skulle føre tømmeret forbi kraftverksdammen på vesre elvebredd. Fotografiet viser en del av denne passasjen som var støpt som ei betongrenne med buet tverrsnitt, på sørsida av damanlegget og kraftstasjonen, i et parti der det var forholdsvis bratt ned mot elveløpet nedenfor kraftstasjonen. Her gikk vannet kvitskummende på et relativt jevnt og glatt underlag. Den nevnte kanalen ble bygd i perioden 1925-28, som en erstatning for tidligere tømmerløp eller -renner, som dels hadde gitt betydelige skader på tømmeret, dels vist seg vanskelig opererbare. Den nye tømmerkanalen fikk et forholdsvis vidt inntak med sektorluke som skulle brukes til å regulere vanntilførselen. Det måtte til en del vann for å «spyle» tømmeret gjennom kanalen, samtidig som det var viktig for kraftverket at fløterne ikke var for rause med vannet, for mest mulig skulle gjennom turbinene som genererte elektrisk energi. Vannføringa i kanalen skulle i prinsippet aldri overstige 10 kubikkmeter i sekundet. Det var også viktig at botnen og sideflatene i kanalen ble noenlunde slette. Før dette fotografiet ble tatt kan det se ut til at en del tømmer hadde blitt skylt ut av renna og blitt liggende på berget langs dette tømmerløpet (1876-1940).

Søkketømmer som var hentet opp fra strandsona i innsjøen Øye

Søkketømmer som var hentet opp fra strandsona i innsjøen Øyeren etter at flommen i 1937 var gått tilbake. Dette var tømmer som var så fuktig etter å ha ligget lenge i fløtingsvassdraget at det sank. Når det kom til syne etter at vannstanden gikk ned, slik som på dette fotografiet, kunne det trekkes opp på land slik at det tørket litt og gjenvant flyteevnen. Deretter kunne det fløtes videre nedover vassdraget. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 10 205 504 tømmerstokker til fløting i Glommavassdraget. Glomma fellesfløtingsforening foretok nøyaktige tellinger av det tømmeret som nådde fram til lensene nederst i vassdraget, og etter 1937-sesongen kunne organisasjonen konstatere at 639 315 stokker, drøyt 6 prosent, var «inneliggende». Dette dreide seg dels om søkketømmer, som vi ser på dette fotografiet, dels om virke det av andre grunner fortsatt lå igjen langs vassdraget.

Søkketømmer som kom til syne i strandsona at flommen i innsj

Søkketømmer som kom til syne i strandsona at flommen i innsjøen Øyeren etter at flommen i 1937 var gått tilbake. Dette var tømmer som var så fuktig etter å ha ligget lenge i fløtingsvassdraget at det sank. Når det kom til syne etter at vannstanden gikk ned, slik som på dette fotografiet, kunne det trekkes opp på land slik at det tørket litt og gjenvant flyteevnen. Deretter kunne det fløtes videre nedover vassdraget. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 10 205 504 tømmerstokker til fløting i Glommavassdraget. Glomma fellesfløtingsforening foretok nøyaktige tellinger av det tømmeret som nådde fram til lensene nederst i vassdraget, og etter 1937-sesongen kunne organisasjonen konstatere at 639 315 stokker, drøyt 6 prosent, var «inneliggende». Dette dreide seg dels om søkketømmer, som vi ser på dette fotografiet, dels om virke det av andre grunner fortsatt lå igjen langs vassdraget.

Søkketømmer som var hentet opp fra strandsona i innsjøen Øye

Søkketømmer som var hentet opp fra strandsona i innsjøen Øyeren etter at flommen i 1937 var gått tilbake. Dette var tømmer som var så fuktig etter å ha ligget lenge i fløtingsvassdraget at det sank. Når det kom til syne etter at vannstanden gikk ned, slik som på dette fotografiet, kunne det trekkes opp på land slik at det tørket litt og gjenvant flyteevnen. Deretter kunne det fløtes videre nedover vassdraget. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 10 205 504 tømmerstokker til fløting i Glommavassdraget. Glomma fellesfløtingsforening foretok nøyaktige tellinger av det tømmeret som nådde fram til lensene nederst i vassdraget, og etter 1937-sesongen kunne organisasjonen konstatere at 639 315 stokker, drøyt 6 prosent, var «inneliggende». Dette dreide seg dels om søkketømmer, som vi ser på dette fotografiet, dels om virke det av andre grunner fortsatt lå igjen langs vassdraget.

Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnes

Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Distansen mellom rennas ytterpunkter var på drøyt 3,1 kilometer. Herav skulle 2,6 kilometer gå i en tunnel som skulle sprenges i berg. Tunnelen ble bygd i perioden 1906-1908. Femti år seinere vakte sprekker i berget ved tunnelinnløpet ved Toppen, ytterst i Isnesfjorden, bekymringer blant eierne og brukerne av tunnelen. I denne situasjonen søkte Glomma fellesfløtingsforening ekspertbistand fra Arne Bugge (1887-1968), som siden 1921 hadde vært statsgeolog i Norges geologiske undersøkelse. Fellesfløtingsforeningen ønsket å få vurdert rasfaren og hva som eventuelt kunne iverksettes av sikringstiltak. Dette og en serie andre fotografier tyder på at Bugge anbefalte at det nevnte området skulle fotograferes, slik at man kunne overvåke situasjonen over tid.

Prot: Greåker Cellulose Fabrik - Tömmerheisen

Prot: Greåker Cellulose Fabrik - Tömmerheisen

Prot: Aremark Kirke 26/5 1907

Prot: Aremark Kirke 26/5 1907

Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre

Arbeid i ei av mosemaskinene ved Glennetangen lense i nedre Glomma sommeren 1985. Fotografiet er tatt på tvers av det bassenget der tømmeret ble presset sammen mellom den faststående «brøkkerbrua» ytterst i anlegget (ved høyre bildekant) og den bevegelige «kjørebrua» (til venstre), som gikk på skinner på flåtegangene som dannet «renna», hvor tømmeret kom sigende. Kjørebrua ble drevet fram og tilbake ved hjelp av en motorisert vinsj, som ble operert fra motor- og styrhuset til venstre i bildet. Begge bruene hadde nedfellbare stenger («sverd») som skulle gi maskinen grep om alt tømmeret som befant seg i mosekammeret. Ved hjelp av dette utstyret presset maskinføreren i brakka i bakgrunnen tømmeret mot brøkkerbrua, slik at det ble til en forholdsvis kompakt bunt. Så kuttet han strømmen på vinsjen og slo inn bremsen, slik at karene ute på mosemaskinen kunne feste to «grimer» - vaierbind med en kjettingstump i den ene enden og «kaus», et beslag med festespalte for kjettinglekkene, i den andre. Hver «mose» (tømmerbunt) ved Glennetangen lense fikk to slike bind, før den var klar for videre sleping nedover vassdraget. Det var fire arbeidere som samarbeidet om driften ved hver mosemaskin: En satt i styrhuset og betjente vinsjen og bremsen, mens han fulgte prosessen gjennom store vindusruter. To karer la grimer på mosene (antakelig de to som var i aktivitet på bilet). Vanligvis sto det også en fjerdemann på brøkkerbrua (til høyre i dette bildet), klar til å løfte stengene etter at grimene var på plass, slik at maskinføreren kunne gi mosen et siste dytt med kjørebrua. Dermed skled den ut av anlegget og ble tatt hånd om av karer som arbeidet nedenfor med å binde mosene sammen til slep, som ble trukket videre i Glommas østre eller vestre løp ved hjelp av slepebåter. De siste åra det ble fløtet i Glomma var det bare Borregaard som hadde tømmer i vassdraget, og dermed var det bare det østre løpet, ned mot opptaksplassen Oppsund, som ble brukt. Glomma fellesfløtingsforening brukte fortsatt to mosemaskiner på Glennetangen. Dette fotografiet er tatt i den såkalte «A-maskinen», «B-maskinen» med tilsvarende konstruksjoner og bemanning, skimtes i bakgrunnen. I tillegg til de nevnte fire karene som sørget for at tømmeret ble «moset» (buntet), arbeidet det også en teller på hver maskin. Han befant seg ved «tellerbrua», ovenfor kjørebrua, der han telte og bokførte virket som skulle moses

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforen

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her kom tømmeret ut av lenseanlegget i «moser» - bunter omsluttet av to «grimer» (vaierbindsel). Mosene ble bundet sammen til slep, som seinere skulle bukseres mot industrien i den nedenforliggende delen av vassdraget. Lenge var det slik at noe av tømmeret skulle nedover det østre elveløpet til bedrifter i Sarpsborg-området. mens et som kulle i retning Fredrikstad-regionen ble ført gjennom det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1985, og da var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig var sorteringa ved Glennetangen lense redusert til at det ordinære sulfittømmeret, som skulle moses og bindes sammen til slep, ble skilt fra «cellulosekubben» (korte stokker), som ble buksert videre i «ringbommer». 1985 ble for øvrig den siste fløtingssesongen i Glommavassdraget.

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforen

Fra den nedre eller ytre delen av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Her kom tømmeret ut av lenseanlegget i «moser» - bunter omsluttet av to «grimer» (vaierbindsel). Mosene ble bundet sammen til slep, som seinere skulle bukseres mot industrien i den nedenforliggende delen av vassdraget. Lenge var det slik at noe av tømmeret skulle nedover det østre elveløpet til bedrifter i Sarpsborg-området. mens et som kulle i retning Fredrikstad-regionen ble ført gjennom det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1985, og da var det bare Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig var sorteringa ved Glennetangen lense redusert til at det ordinære sulfittømmeret, som skulle moses og bindes sammen til slep, ble skilt fra «cellulosekubben» (korte stokker), som ble buksert videre i «ringbommer». 1985 ble for øvrig den siste fløtingssesongen i Glommavassdraget.

Sammenbinding av tømmerslep ved et flåtested i nordenden av

Sammenbinding av tømmerslep ved et flåtested i nordenden av Aremarksjøen i Østfold. Fotografiet er tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Fløtingsvirket i Haldenvassdraget ble de siste driftsåra utislått som lastebilbunter. Disse buntene ble bundet sammen i store slep, som ble buksert over innsjøene med kraftige slepebåter som trekkraft. Ved slusestedene måtte imidlertid slepene deles opp i kortere lenker, som fikk plass i slusekamrene. Nedenfor slusene ble slusevendingene bundet sammen i lengre lenker igjen, og flere slike lenker ble samlet til store, rektangulære slep. Over disse ble det spent en langsgående såkalt «revevaier» med en «hanefot» bakerst for sleping. Det var disse vaierne slepelina ble festet i. Her ser vi slepebåten «Mette Meng» ved siden av et slep. Kranarmen som henger over slepet ble brukt ved utlegging av revevaieren. Mannen som arbeidet til venstre i forgrunnen er Harald Gunneng. I bakgrunnen til høyre ser vi Odd Johansen. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723).

«Renna» som førte tømmeret mot en av «mosemaskinene» ved Gle

«Renna» som førte tømmeret mot en av «mosemaskinene» ved Glennetangen lense i Glomma, Østfold.

To unge tømmerfløtere i arbeid med landrensk ved Nedre Glomm

To unge tømmerfløtere i arbeid med landrensk ved Nedre Glomma, et sted i nærheten av Glennetangen i Skiptvet i Østfold. De to karene bar stokker som vårflommen, da den kulminerte, hadde lagt igjen i krattskogen langs elvebredden. Der ble fløtingsvirket kastet i en haug ved vannlinja, der det ville bli enkelt å «hake» det tilbake til det strømmende elvevannet som skulle transportere det videre mot industrien ved den nedre delen av vassdraget.

To unge tømmerfløtere i arbeid med landrensk ved Nedre Glomm

To unge tømmerfløtere i arbeid med landrensk ved Nedre Glomma, et sted i nærheten av Glennetangen i Skiptvet i Østfold. De to karene bar stokker som vårflommen, da den kulminerte, hadde lagt igjen i krattskogen langs elvebredden. Der ble fløtingsvirket kastet i en haug ved vannlinja, der det ville bli enkelt å «hake» det tilbake til det strømmende elvevannet som skulle transportere det videre mot industrien ved den nedre delen av vassdraget.

Sluttrensk av fløtingstømmer i Nedre Glomma, i nærheten av G

Sluttrensk av fløtingstømmer i Nedre Glomma, i nærheten av Glennetangen i Skiptvet i Østfold. Her har en del av tømmeret, etter at vårflommen kulminerte, blitt liggende igjen i krattskogen langs elveløpet. Disse stokkene skulle tilbake i det strømmene elvevatnet, som skulle transportere det videre mot industrien ved den nederste delen av vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt kastet en av fløterne en kort stokk - «cellulosekubb» - i retning elveleiet, der det lå mer tømmer, som også skulle tilbake i vassdraget. I skogen bak fløteren skimter vi flere tømmerstokker som nok måtte bæres tilbake til elveløpet.