19 results in DigitaltMuseum:

Elektrisk motorvognsett type 68B med motorvogn BM 68 24, på Hokksund stasjon

Elektrisk motorvognsett type 68B med motorvogn BM 68 24 fremst, på Hokksund stasjon

Hassel nedlagte holdeplass mellom Skotselv og Åmot stasjoner på Randsfjordbanen

Elektrisk motorvognsett type 68B med persontog fra Hønefoss til Hokksund på Hokksund stasjon

Elektrisk motorvognsett type 68B med motorvogn BM 68B26 fremst, på Vikersund stasjon

Elektrisk motorvognsett type 68B med motorvogn BM 68B26 fremst, på Hokksund stasjon

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Glass

Stettglass med gravert dekor.

Eiendommen Skjøl i Øvre Eiker, fotografert fra Åsveien, like ved krysset med E134. Jordet mellom veien og gardstunet var tilplantet med en eksotisk granvariant, plassert på rekker som skulle gi vært enkelt tre nok lys til at det utviklet jevn kvistsetting med grønt, fint bar på alle sider. På bakkekammen i bakgrunnen ligger gardstunet med kvitmalt våningshus og en rødmalt driftsbygning av bordkledd bindingsverk med teglsteinsmurt fjøs. I Norge ble juletrær lenge hentet fra naturskog, ofte fra kantsoner mot åpne åkerarealer og fra kraftgater der skogen skulle holdes nede. Planmessig dyrking av juletrær på innmark ble tidligere vanlig i Danmark enn her til lands. En god del danske juletrær ble også solgt i Norge. Mange fant det underlig at Norge, med all sin skogkledde utmark, skulle importere juletrær fra skogfattige Danmark. I 1980-åra ble dyrking av juletrær for alvor et tema her til lands også. Og da ble det i betydelig utstrekning satset på utenlandske treslag som holdt bedre på nålene når de ble hentet innomhus som juletrær enn den vanlige norske grana (Picea abies) gjorde. Ved Buskerud skogselskaps planteskole på Sem ved Hokksund – noen få hundrede meter fra det stedet der dette fotografiet er tatt – ble det første gang sådd noen små frøpartier med sikte på juletre- og pyntegrøntproduksjon i 1988. De treslagene som ofte tilbys som alternativ til norsk gran er fjelledelgran [Abies lasiocarpa – fra den vestlige delen av Nord-Amerika], nordmannsedelgran [Abies nordmannia – fra Svartehavsregionen], engelmannsgran [Picea engelmanni - fra det vestlige Nord-Amerika] og serbergran [Picea omorica - fra Balkan]. Flere av disse treslagene hadde vært testet med henblikk på om de kunne være gode alternativer til gran og furu i norsk tømmerproduksjon. Engelmannsgran og fjelledelgran hadde blant annet vokst godt i de forsøkene Elias Mork gjorde i høyereliggende strøk. At de likevel ikke fikk noe gjennombrudd på plantefelt i utmark skyldtes sannsynligvis blant annet at sagbrukene ikke fant veden attraktiv i konstruksjonsvirke. Parallelt med at juletreproduksjon på dyrket mark fikk et gjennomslag i Norge, ble biologisk mangfold et stadig mer sentralt begrep i norsk og internasjonal miljødebatt. Her ble flytting av treslag fra en del av verden til en annen definert som en miljøtrussel. I 2009 fikk Norge en naturmangfoldslov med en svært restriktiv holdning til import av «levende eller levedyktige organismer». Slik import skulle underlegges streng offentlig kontroll. I praksis ble det fåfengt å søke om å få importere de nevnte utenlandske treslagene med sikte på tømmerproduksjon. Men i juletreproduksjon på innmark – der trærne vanligvis høstes etter 7-10 år, før de setter kongler og produserer frø – er det fortsatt lov å bruke disse importerte treslagene. På internett omtaler juletreprodusenten på Skjøl virksomheten sin slik (høsten 2019): «Eiker Juletreskog ble etablert i 1995. De første juletrærne ble samme år plantet på gården Skjøl i Øvre Eiker. Forretningsideen er å selge juletrær av topp kvalitet. Tresorter det satses på er Norsk gran, Normannsedelgran og Fjelledelgran. Dette er tresorter som trives meget godt på Eiker og gir juletrær med en ønsket farge og form.»

Fra Buskerud skogselskaps planteskole på Sem ved Langebru i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Dette fotografiet ble tatt høsten 2019. Da hadde denne planteskolen et par år vært organisert i samme selskap som Telemark planteskule på Gvarv i Saugherad under navnet Norgesplanter AS. Fotografiet er tatt på et plant areal som er tilrettelagt for pottebrettproduksjon av såkalte pluggplanter. Pottebrettene ble, etter en spireperiode i veksthusene vi ser til høyre i bakgrunnen, satt ut på frilandsområdet, hvor de ble oppstilt i digre rektangler på et underlag av grov, drenerende pukkstein. Her er det overkommelig å vanne brettene med ei gjødselblanding som skulle bidra til at de vokste godt i torvsubstratet i pottehullene på brettene. Ulike treslag og provenienser ble holdt nøye skilt fra hverandre. Denne planteskolen produserer i hovedsak granplanter, men i forgrunnen på dette fotografiet ser det ut til å stå et parti med furuplanter. Den rødmalte bygningen til venstre i bakgrunnen inneholder kontorer, spisesal, møterom, garderober og dusjanlegg for arbeidsstokken. Bygningen fikk dette eksteriøret etter ei ombygging i midten av 1980-åra. Til venstre for dette bildeutsnittet hadde planteskolen også store driftsbygninger med blant annet kjølelager og arbeidsrom med sålinje. En kort historikk om planteskolevirksomheten i Buskerud med hovedvekt på dette anlegget finnes under fanen "Opplysninger".

Skilt