420 results in DigitaltMuseum:

Divererse motiver fra Hølen. Skøyen kolonial. Hølenselva med

Divererse motiver fra Hølen. Skøyen kolonial. Hølenselva med småbåter og fine sommermotiver. Bro over Tegnebyholtet. Stasjonsmesteren eller postmesteren. Fotograf: ØB Ukjent

Åpningen av den nye steinvelvbroen over Dalsbekken, grensesk

Åpningen av den nye steinvelvbroen over Dalsbekken, grenseskillet mellom Ski og Ås.

Naturbilder fra Kongeveien og Årungen i Nordby i Ås.

Naturbilder fra Kongeveien og Årungen i Nordby i Ås.

Årnes i Akershus. Postkort.

Årnes i Akershus. Postkort.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut i april 1935. Bildet er tatt på tvres av damkrona i april, da flomvannføring i elva. Ånebydammen ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Øvre Romer

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Øvre Romerike, fotografert fra østre elvebredd i 1934. Dette anlegget ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922, men ett av de seks aggregatene var i drift alt i 1921. Rånåsfossen var egentlig en cirka 4 kilometer lang serie av stryk med et samlet fall på om lag 12 meter. Rånåsfoss kraftverk utnytter imidlertid ikke bare dette fallet, men hele elvestrekningen opp til undervannet ved det neste kraftverket ovenfor, ved Funnefossen lengst nord i Nes kommune, en strekning på drøyt to mil. Magasinet fikk dermed et areal på om lag 10 kvadratmeter. Sjølve kraftstasjonen ble plassert ved den østre elvebredden, og i forlengelsen av denne ble det støpt en 186 meter lang og 18 meter høy. Nærmest kraftstasjonen hadde dammen et isløp. Deretter fulgte to regulerbare, 50 meter lange sektorløp, som da anlegget var nytt ble omtalt som de største i Europa, og et 45 meter langt valseløp.

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Øvre Romer

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Øvre Romerike, fotografert fra den vestre elvebredden i 1934. Dette anlegget ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922, men ett av de seks aggregatene var i drift alt i 1921. Rånåsfossen var egentlig en cirka 4 kilometer lang serie av stryk med et samlet fall på om lag 12 meter. Rånåsfoss kraftverk utnytter imidlertid ikke bare dette fallet, men hele elvestrekningen opp til undervannet ved det neste kraftverket ovenfor, ved Funnefossen lengst nord i Nes kommune, en strekning på drøyt to mil. Magasinet fikk dermed et areal på om lag 10 kvadratmeter. Sjølve kraftstasjonen ble plassert ved den østre elvebredden, og i forlengelsen av denne ble det støpt en 186 meter lang og 18 meter høy. Nærmest kraftstasjonen hadde dammen et isløp. Deretter fulgte to regulerbare, 50 meter lange sektorløp, som da anlegget var nytt ble omtalt som de største i Europa, og et 45 meter langt valseløp.

Strømsdammen i Nitelva i Nittedal kommune i Akershus, fotogr

Strømsdammen i Nitelva i Nittedal kommune i Akershus, fotografert i motstrøms retning på seinsommeren i 1934, lenge etter at fløtingssesongen var over. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som først og fremst skulle løfte vannspeilet i den ovenforliggende delen av elva, for dermed å hindre at tømmeret satte seg fast der. Strømsdammen ser ut til å ha vært en forholdsvis lav betongmur med overløp noenlunde midt i elveleiet. Her var det cirka en meters fall. Damarmen til høyre i bildet var antakelig noe ustabil da fotografiet ble tatt, for der var damkrona forsterket med en trekonstruksjon på motstrøms side. Langs elvebreddene vokste det blandingsskog. I denne skogen skimter vi en glassveranda, som antakelig var en del av ei hytte. Fra hytta gikk det trapp ned til elvebredden, der det lå en liten, kvitmalt båt.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet var det støpte murer. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga ved krigsutbruddet. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var en stor del av denne brua en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Fra øvre del av Vorma, like nedenfor denne elvas utløp fra M

Fra øvre del av Vorma, like nedenfor denne elvas utløp fra Mjøsa, fotografert fra Minnesundbrua våren 1941. Det lå ennå is og snø langs strendene, og vannstanden var lav. Dette muliggjorde arbeider i elveløpet. Her skimter vi et par menn i arbeid ved et steinfylt tømmerkar, og et par andre karer som arbeidet på et annet punkt, der det muligens skulle bygges nok et slikt tømmerkar. Karene ble antakelig brukt til å forankre tømmer som var buksert i bunter - «moser» eller «sopper» - over Mjøsa. Buntene skulle løsnes opp, slik at stokkene kunne flyte fritt nedover til Fetsund lenser.

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i n

Stor tømmervase i Bingsfossen i Sørum kommune i Akershus i november 1940. Bingsfossen har et fall på cirka 7 meter. Den deles i to av Bingsholmen. Løpene er forholdsvis brede og grunne, og ved lav vannføring i elva er det en del steinskjær som kunne binde fløtingstømmer. Her ser vi et fløterlag på cirka 15 mann i arbeid med å rive haugen med fløterhaker som redskap. To av karene opererte fra en robåt, de øvrige sto på det sammenfiltrete tømmeret. Vegtrafikken over Bingsfossen går over to bruer, via Bingsholmen. Hengebrua til venstre i bildet ble bygd i midten av 1920-åra. Dette bruprosjektet ble aktualisert da det i 1907-1908 ble lansert ideer for en veg mellom Sørumsand og Ålgård. Det tok imidlertid om lag 10 år før dette vegprosjektet kom inn i Akershus fylkes investeringsplan for samferdsel. Det praktiske vegarbeidet ble igangsatt sommeren 1921. Bruløsningene var fortsatt et diskusjonstema, og det ble lansert flere alternativer. Ettersom Akershus elektrisitetsverk hadde sikret seg rett til å bygge kraftverk ved fossen, ble det poengtert at det ville bli nødvendig med lange bruspenn. Også Christiania Tømmerdirektion uttrykte skepsis til alternativer som innebar pilarer i hovedløpet, for her kunne det passere 40 000 tylfter tømmer – bortimot en halv million stokker – i løpet av et døgn i de mest intensive fløtingsperiodene. Behovet for lange bruspenn fikk konsekvenser for valg av brutype, og det innebar større byggekostnader. Til gjengjeld ble man forespeilet at elektrisitetsverket skulle bidra med halvparten av byggekostnadene. I ly av dette ble det foreslått ei hengebru i ett spenn med drøyt 130 meters lengde over det nordre løpet. Brutårnet ble støpt i armert betong av vegvesenets folk, mens jernkomponentene ble levert av Erik Ruuds mekaniske verksted. Det var overingeniør Nikolai Saxegaard som hadde hovedansvar for byggeprosjektet, men Lars Samdal hadde det daglige tilsynet. Brua ble åpnet for trafikk sommeren 1927.

Svanfossdammen i Vorma, i Nes kommune i Akershus, fotografer

Svanfossdammen i Vorma, i Nes kommune i Akershus, fotografert høsten 1940. Bildet er tatt i morstrøms retning. På det blanke vannspeilet ser vi ei lense, et flytende stengsel lagd av sammenkjedete tømmerstokker, som skulle lede løstflytende tømmerstokker som kom flytende med strømmen mot den vestre delen av elveløpet, der nåledammen sto åpen (jfr. SJF.1989-03589 og SJF.1989-03591).

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll p

Brua over elva Vorma i Sundet - kommunesenteret i Eidsvoll på Øvre Romerike. Dette fotografiet ble tatt fra den vestre elvebredden, i medstrøms retning, fra en posisjon like ved jernbanestasjonen. Bildet viser hvordan norske styrker hadde sprengt det vestre bruspennet da de trakk seg tilbake på østsida av elva under invasjonen i 1940. På dette fotografiet, som ble tatt iden 6. juni 1940, ser vi hvordan det vestre spennet var spengt løs fra landkartet, slik at det hadde falr ned i elveløpet. Her skulle man, etter å ha sikret det nedsprengte bruelementet, inntil videre bygge ei trebru som skulle gjøre det mulig for lette trafikanter å ta seg fra vestre elvebredd over til den gjestående delen av fagverkskonstruksjonen av jern (jfr. SJFG.1989-03587). Sundbrua ble ferdigstilt i 1923. Mer informasjon om denne brua finnens under fanen «Opplysninger». Ved bruhodet ser vi Gustav Lærums (1870-1938) skulptur til minne om riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, en kneldende soldat, vendt mot Eidsvoll kirke. Skulpturen ble avduket i 1928.

Nes kirkeruin, sett fra Vorma

Nes kirkeruin, sett fra Vorma

Sagstuåa, murte skåvegger

Sagstuåa, murte skåvegger