2 results in DigitaltMuseum:

Fløterhake

Fløterhake av den typen som på figurer i en del oppslagsbøker har vært kalt «Drammenshaken». Som fløterhaker flest har den to pigger, en framovervendt «stingar» med oppoverbøyd spiss, og en nedovervendt «hoggar». Fløterne brukte stingar'n til å bende med når tømmerstokkene hadde filtret seg ihop i vassdraget. Stingar'n på denne haken virker både kort og spinkel til et slikt formål. Hoggar'n ble brukt når fløterne skulle trekke eller skyve stokkene i ønsket retning. På dette eksemplaret er buen nedenfor kløfta mellom hoggar'n og stingar'n av en eller annen grunn noe stuket, hvilket ikke er vanlig på fløterhaker. I forlengelsen av hoggar'n og stingar'n er det smidd en fal (ei hylse) som er tredd inn på ytterenden av hakeskaftet og festet der, ved hjelp av en spiker som er ført inn og ut gjennom hull i falen. Hakeskaftet er lagd av en tynn seinvokst granstamme. Bare den fremre enden, mot skjeftepunktet, er barket. Skaftet er kappet drøyt 54 centimeter bak falen på den smidde delen av redskapet. Skaftet har sprekkskader ved skjeftepunktet, antakelig fordi det ikke har tålt bendinga. Denne fløterhaken var antakelig rusten da den ble avlevert til Norskl Skogbruksmuseum. Den har i hvert fall vært elektrolysebehandlet og er deretter innsatt med envoks som skulle forebygge videre korrosjonsutvikling.

Fløterhake

Fløterhake, altså et redskap som ble brukt til å løsne og bevege stokker som satte seg fast eller tok uønsket retning under tømmerfløting. Fløterhakene hadde treskaft med lengde og tjukkelse som var tilpasset de utfordringene fløterne vanligvis møtte på sine arbeidssteder. Dette eksemplaret er overlatt til Norsk Skogbruksmuseum uten skaft. Som fløterhaker flest har den to pigger - en framoverrettet «stikker» eller «stingar», som ble brukt til å bende løs stokker som hadde filtret seg sammen, og en nedover- og skrått bakoverrettet «hoggar», som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket når fløteren hadde behov for å trekke stokkene mot seg eller skyve dem fra seg. Stingar'n er om lag 4,5 centimeter lang og hoggar'n cirka 9 centimeter. De to piggene er sveiset fast til en fal, ei noe kon jernhylse som skulle tres inn på ytterenden av hakeskaftet. Falen er cirka 11 centimeter lang og har et gjennombrutt hull for en spiker som ble slått inn i hakeskaftet med sikte på å hindre at den smidde delen løsnet under fløtingsarbeidet. Redskapet er rødlakkert, men mye av lakken er avskallet. Stingar'n og hoggar'n på denne haken er mer krumme enn på fløterhaker flest. Denne haken har bare en kort, avsaget skaftstubb som er cirka 35 centimeter lang. Den ser ut til å være lagd av en trestamme med diameter på cirka 3,5 centimeter. Barkrester kan tyde på at treslaget kan ha vært rogn. Den smidde delen av redskapet var antakelig rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. På museet later den til å ha blitt elektrolysebehandlet og innsatt med en voks som sannsynligvis skulle forebygge videre korrosjonsutvikling. Haken minner om den typen som ble brukt i Drammensvassdraget.