![«Oversiktskart over Telemarksvassdragene» - som en del av ei]()
«Oversiktskart over Telemarksvassdragene» - som en del av ei kartmappe som Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening fikk produsert i 1945. Kartet ble produsert av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening på et kartgrunnlag fra Norges Geografiske Oppmåling i 1945. Fløtingsinspektør Ebbe Theisen var ansvarlig for redigeringa av kartgrunnlaget med henblikk på Fellesfløtingsforeningens behov. Han har prioritert vannårene, som er markert med blå streker. Sjøer og fjorder er i tillegg markert med skravur, som også er blå. Dette gjelder imidlertid bare de vannspeilene som lå innenfor interessesfæren til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Vannene som tilhørte Kragerøvassdraget (på nedre del av kartet) er ikke skraverte. Under kartet er det oppsatt to spalter som forteller hvilke organisasjoner som i 1945 hadde ansvar for fløtinga i ulike deler av vassdraget, med henvisninger til andre kartblad der en får litt mer detaljert oversikt over de enkelte delene av vassdraget. Oversikten viser at Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var en hovedaktør i denne virksomheten. Denne organisasjonen administrerte fløtinga i hovedvassdraget - fra nordenden av Heddalsvatnet, i Sauerelva, på Norsjø, i det kanaliserte vasdraget mellom Skien og Løveid, samt nedover Skienselva og Porsgrunnselva mot salt sjøi Frier og Beviksfjorden. Videre drev Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening fløting i Ulefossvassdraget opp til Dalen ved Bandaks nordende, i Heddøla med en del sideelver, og i Tinnvassdraget med en del sideelver. Herrevassdraget, Daleåi i Kviteseid, Morgedalsåi og Ofteåi, Tokkeåi, Daleåi i Mo, Rukkeåi, Vinjeåi, Klevaråi, Juksevassdraget og Bøvassdraget hadde egne fløtingsforeninger. Ved Kilen i Kviteseid hadde Aall-Ulefoss Brug store skogeiendommer, og egen fløting. Firmaet S. D. Cappelen drev med samme utgangspunkt fløtinga i Skoevassdraget. Herrevassdragene og Bøvassdraget ble innlemmet i administrasjonen til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening etter at dette kartet ble produsert. Mye av fløtinga i sidevassdragene opphørte i 1960- og 70-åra, dels på grunn av kraftutbyggingsprosjekter som gjorde det umulig å få fram tømmer i deler av vassdragene, dels på grunn av at et nybygd skogsbilvegnett gjorde lastebiltransport til et interessant alternativ. I hovedvassdraget fortsatte man med buntfløting av tømmer fram til nedleggelsen av papirfabrikken Union i 2005-2006.
