319 results in DigitaltMuseum:

Garn

Garnet er av svartbarket bomullstråd. Det har i alt 32 neverflytere. Avstanden mellom dem er ca 75 cm. Det er 35 søkker av never fylt med stein. (Søkkene har en størrelse på cirka 6,5 cm x 3,5 cm.) Avstanden mellom disse er ca 58 cm. Garnet er laget i Ådalen og brukt i vannene der.

Teine

Teina er meget defekt. Den har spiler og ring av gran. Selve teineflettingen er muligens også av gran. Redskapet er antagelig først og fremst brukt til fangst av abbor.

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) sjekker målet på en kreps han nettopp hadde fanget i teine i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Krepsen skulle være minst 9,5 centimeter lang, målt fra pannehornets spiss til enden av den midtre halevifta, uten at hårene ble halevifta inngikk i målet. Krepsefisket hadde Stensæter antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, ei spesialteine for dette fisket. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august

Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) fisker kreps i Steinsfjorden, Buskerud. På dette bildet sjekker han minstemålet på krepsen, som skal være 9,5 cm. Alle som er mindre blir kastet ut igjen. Minstemålet for kreps måles fra pannehornets spiss til enden av midtre halevifte. Hårene på halevifta inngår ikke i minstemålet. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum intervjuet Paul Stensæter i 1973 og 1974. Det fiskeren fortalte om krepsefangsten sammenfattet Eknæs slik: «Den økonomiske utnyttelsen av krepsen i Steinsfjorden er et nokså nytt fenomen. Pauls far, Sigvart, var en av de første. Litt før 1900 begynte han å fiske med vanlige abborteiner. Etter hvert ble det utviklet en spesiell type teiner for kreps. Karl Larsen, som bodde litt lenger nord ved Steinsfjorden skal være den som laget prototypen på dagens modell. Krepsen kan de nå fange fra 7. august. Tidligere fanget de den hele sommeren. Brasen [lokalnavn på fiskeslaget brasme (Abramis brama)] er det beste agnet i krepseteinene. Sik og abbor er også bra, men den største krepsen får de på brasen. Ved fullt fiske hadde Paul 170-180 teiner i bruk. Enkelte andre kunne ha enda flere, men for et effektivt tilsyn syntes han ikke det var gunstig med mer. Fangstene kan variere fra ingen kreps til 5-6 pr. teine. Det vanlige er 1-2 stykker.»

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen framfor et av uthusene på eiendommen hans, småbruket Bjerkeli. Teina Stensæter arbeidet med var sylindrisk, bygd rundt ringer av kvister fra lauvtrær og med trelekter som avstiving i lengderetningen. Dette skjelettet var trukket med hønsenetting, som ble bundet fast med ståltråd. Denne teinetypen hadde et rundt nettinglokk i den ene enden og en kalv av garnvev i den andre. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om abborteinene fiskeren brukte skrev Eknæs: «I gytetida er ruser eller "teiner" det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast. En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev. Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.»

Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) fisker abbor med teine i Steinsfjorden, en sidearm i Tyrifjorden, i Hole kommune i Buskerud. Fiskeren er fotografert i en klinkbygd trebåt med tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor. På båtripa holdt Stensæter ei teine, et tilnærmet sylindrisk innstengingsredskap med en traktformet åpning i den ene tverrenden. Teina var lagd av hønsenetting og trespiler. Ei fastbundet steinhelle fungerte som søkke. Inne i teina skimter vi en abborfangst. Stensæter var kledd i busserull og hadde hatt på hodet. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om vårfisket etter abbor skrev han blant annet: «På overgangen mellom vinter og vår, i mars-april er det en stille periode før det hektiske vår- og sommerfisket. Flere av de viktigste fiskeartene i Steinsfjorden har gytetid i mai-juni og fisket drives mest effektivt i denne tida. De tre aktuelle arter er gjedde, brasme og abbor. I tillegg kommer et ikke ubetydelig krepsefiske seinere på sommeren. .... Som nevnt under gjeddefisket er abboren viktig som agn på reiven. Men det er først og fremst som matfisk den har sin betydning. Abboren var høyt skattet av mange, og de store fangstene som ble gjort i gytetida om våren og seinere på sommeren var det ikke vanskelig å finne avsetning for. I gytetida er ruser eller "teiner" det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindeba

Sleppteine som ble brukt av yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Teina ble brukt til å oppbevare levende kreps etter at de var fanget i ei vanlig krepseteine. Stensæter eide småbruket Bjerkeli på østsida av denne fjorden, men bruket var ikke stort nok til at han kunne leve avlingene. Derfor drev han med fiske, både i sommer- og vintersesongen. Fangsten solgte han hovedsakelig på Hønefoss, som var nærmeste by. Krepsefisket hadde han antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerende i dette fisket i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen fanget i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, den teinemodellen vi ser på dette fotografiet. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august.

Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) viser en abborfangst han nettopp hadde tatt i teine i Steinfjorden, en sidearm i Tyrifjorden, i Hole kommune i Buskerud. Fisken lå i ei isoporkasse i båten til Stensæter. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om vårfisket etter abbor skrev han blant annet: «På overgangen mellom vinter og vår, i mars-april er det en stille periode før det hektiske vår- og sommerfisket. Flere av de viktigste fiskeartene i Steinsfjorden har gytetid i mai-juni og fisket drives mest effektivt i denne tida. De tre aktuelle arter er gjedde, brasme og abbor. I tillegg kommer et ikke ubetydelig krepsefiske seinere på sommeren. .... Som nevnt under gjeddefisket er abboren viktig som agn på reiven. Men det er først og fremst som matfisk den har sin betydning. Abboren var høyt skattet av mange, og de store fangstene som ble gjort i gytetida om våren og seinere på sommeren var det ikke vanskelig å finne avsetning for. I gytetida er ruser eller "teiner" det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast. En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev. Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvase

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1980) renser abbor (Perca fluviatilis). Stensæter bodde på småbruket Bjerkeli på østsida av Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Bruket var ikke stort nok til at han kunne leve bare av det han kunne dyrke der. I yngre år skjøtte Stensæter på med skogsarbeid vinterstid og fiske sommerstid. Ryggproblemer førte til at han måtte gi opp skogsarbeidet og konsentrere seg mest om fisket. Fangstene ble i hovedsak omsatt i nærmeste by, Hønefoss. Før han brakte fisken dit måtte den mages og renses, og dette skulle skje raskt, for fisken måtte selges mens den var fersk. Her satt Stensæter skrevs over en avlang stein med en planke mellom beina. Den han brukte som underlag når han reset fisken med kniv. Stensæter var kledd i busserull og hadde en hatt på hodet. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om rensinga av fisken skrev Eknæs dette: «Abboren ble puttet i en stamp etter hvert som han fikk den og dekket med en fuktig sekk for å hindre uttørring. Den var da lett å få flasset av. Straks han kom i land ble fisken renset og flosset. Gjennomsnittlig greide Paul å rense to abbor i minuttet. Den ferdigrensede fisken hang i kjelleren til neste morgen.»

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) viser fram ei krepseteine, som han holdt i hendene mens han egnet den med sik. Agnet ble hektet på en krok inne i teina. Stensæter drev næringsfiske i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Han eide småbruket Bjerkeli på østsida av denne fjorden, men bruket var ikke stort nok til at Steinsæter kunne leve avlingene. Derfor drev han med fiske, både i sommer- og vintersesongen. Fangsten solgte han hovedsakelig på Hønefoss, som var nærmeste by. Krepsefisket hadde han antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, den teinemodellen vi ser på dette fotografiet. Den hadde form som ei avkuttet kjegle og var lagd av garn som var trukket rundt et skjelett av trespiler. Sentralt oppå teina var der en åpning med sylindrisk krage av blikk. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august.

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) viser fram ei krepseteine, som han holdt i hendene mens han egnet den med sik. Agnet ble hektet på en krok inne i teina. Stensæter drev næringsfiske i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Han eide småbruket Bjerkeli på østsida av denne fjorden, men bruket var ikke stort nok til at Steinsæter kunne leve avlingene. Derfor drev han med fiske, både i sommer- og vintersesongen. Fangsten solgte han hovedsakelig på Hønefoss, som var nærmeste by. Krepsefisket hadde han antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, den teinemodellen vi ser på dette fotografiet. Den hadde form som ei avkuttet kjegle og var lagd av garn som var trukket rundt et skjelett av trespiler. Sentralt oppå teina var der en åpning med sylindrisk krage av blikk. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august.

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) viser fram ei krepseteine, som han holdt i hendene mens han egnet den med sik. Agnet ble hektet på en krok inne i teina via ei luke i sideveggen. Inne i teina lå det en fastbundet stein som fungerte som søkke. Stensæter drev næringsfiske i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Han eide småbruket Bjerkeli på østsida av denne fjorden, men bruket var ikke stort nok til at Steinsæter kunne leve avlingene. Derfor drev han med fiske, både i sommer- og vintersesongen. Fangsten solgte han hovedsakelig på Hønefoss, som var nærmeste by. Krepsefisket hadde han antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, den teinemodellen vi ser på dette fotografiet. Den hadde form som ei avkuttet kjegle og var lagd av garn som var trukket rundt et skjelett av trespiler. Sentralt oppå teina var der en åpning med sylindrisk krage av blikk. Da dette fotografiet ble tatt stakk Stensæter hendene inn i fangstrommet via ei luke i sideveggen. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august. Yrkesfisker Paul Stensæter fisker kreps. Steinsfjorden, Buskerud. På bildet holder han ei krepseteine mens han tømmer teina for kreps. De kan holde seg godt fast med bein og klør, så man må bruke fingrene for å løsne dem.

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) viser fram ei krepseteine, som han holdt i hendene mens han egnet den med sik. Agnet ble hektet på en krok inne i teina. Stensæter drev næringsfiske i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Han eide småbruket Bjerkeli på østsida av denne fjorden, men bruket var ikke stort nok til at Steinsæter kunne leve avlingene. Derfor drev han med fiske, både i sommer- og vintersesongen. Fangsten solgte han hovedsakelig på Hønefoss, som var nærmeste by. Krepsefisket hadde han antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, den teinemodellen vi ser på dette fotografiet. Den hadde form som ei avkuttet kjegle og var lagd av garn som var trukket rundt et skjelett av trespiler. Sentralt oppå teina var der en åpning med sylindrisk krage av blikk. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august.

Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) fisker kreps i Steinsfjorden, Buskerud. På dette bildet har han sjekket minstemålet på krepsen, som skal være 9,5 cm. Alle som er mindre blir kastet ut igjen. Minstemålet for kreps måles fra pannehornets spiss til enden av midtre halevifte. Hårene på halevifta inngår ikke i minstemålet. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum intervjuet Paul Stensæter i 1973 og 1974. Det fiskeren fortalte om krepsefangsten sammenfattet Eknæs slik: «Den økonomiske utnyttelsen av krepsen i Steinsfjorden er et nokså nytt fenomen. Pauls far, Sigvart, var en av de første. Litt før 1900 begynte han å fiske med vanlige abborteiner. Etter hvert ble det utviklet en spesiell type teiner for kreps. Karl Larsen, som bodde litt lenger nord ved Steinsfjorden skal være den som laget prototypen på dagens modell. Krepsen kan de nå fange fra 7. august. Tidligere fanget de den hele sommeren. Brasen [lokalnavn på fiskeslaget brasme (Abramis brama)] er det beste agnet i krepseteinene. Sik og abbor er også bra, men den største krepsen får de på brasen. Ved fullt fiske hadde Paul 170-180 teiner i bruk. Enkelte andre kunne ha enda flere, men for et effektivt tilsyn syntes han ikke det var gunstig med mer. Fangstene kan variere fra ingen kreps til 5-6 pr. teine. Det vanlige er 1-2 stykker.»

Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) fisker kreps i Steinsfjorden, Buskerud. På dette bildet sjekker han minstemålet på krepsen, som skal være 9,5 cm. Alle som er mindre blir kastet ut igjen. Minstemålet for kreps måles fra pannehornets spiss til enden av midtre halevifte. Hårene på halevifta inngår ikke i minstemålet. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum intervjuet Paul Stensæter i 1973 og 1974. Det fiskeren fortalte om krepsefangsten sammenfattet Eknæs slik: «Den økonomiske utnyttelsen av krepsen i Steinsfjorden er et nokså nytt fenomen. Pauls far, Sigvart, var en av de første. Litt før 1900 begynte han å fiske med vanlige abborteiner. Etter hvert ble det utviklet en spesiell type teiner for kreps. Karl Larsen, som bodde litt lenger nord ved Steinsfjorden skal være den som laget prototypen på dagens modell. Krepsen kan de nå fange fra 7. august. Tidligere fanget de den hele sommeren. Brasen [lokalnavn på fiskeslaget brasme (Abramis brama)] er det beste agnet i krepseteinene. Sik og abbor er også bra, men den største krepsen får de på brasen. Ved fullt fiske hadde Paul 170-180 teiner i bruk. Enkelte andre kunne ha enda flere, men for et effektivt tilsyn syntes han ikke det var gunstig med mer. Fangstene kan variere fra ingen kreps til 5-6 pr. teine. Det vanlige er 1-2 stykker.»

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) sjekker målet på en kreps han nettopp hadde fanget i teine i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Krepsen skulle være minst 9,5 centimeter lang, målt fra pannehornets spiss til enden av den midtre halevifta, uten at hårene ble halevifta inngikk i målet. Krepsefisket hadde Stensæter antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene, ei spesialteine for dette fisket. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august

Kreps og dill. Krepsen er fanget i teine i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud av yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982).

Kreps og dill. Krepsen er fanget i teine i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud av yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982).

Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) fisker kreps i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Bildet viser en stor mengde fløtt til krepseteinene han brukte under krepsefisket. Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum intervjuet Paul Stensæter i 1973 og 1974. Det fiskeren fortalte om krepsefangsten sammenfattet Eknæs slik: «Den økonomiske utnyttelsen av krepsen i Steinsfjorden er et nokså nytt fenomen. Pauls far, Sigvart, var en av de første. Litt før 1900 begynte han å fiske med vanlige abborteiner. Etter hvert ble det utviklet en spesiell type teiner for kreps. Karl Larsen, som bodde litt lenger nord ved Steinsfjorden skal være den som laget prototypen på dagens modell. Krepsen kan de nå fange fra 7. august. Tidligere fanget de den hele sommeren. Brasen [lokalnavn på fiskeslaget brasme (Abramis brama)] er det beste agnet i krepseteinene. Sik og abbor er også bra, men den største krepsen får de på brasen. Ved fullt fiske hadde Paul 170-180 teiner i bruk. Enkelte andre kunne ha enda flere, men for et effektivt tilsyn syntes han ikke det var gunstig med mer. Fangstene kan variere fra ingen kreps til 5-6 pr. teine. Det vanlige er 1-2 stykker.»

Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) fotografert i den klinkbygde robåten han brukte under krepsefisket i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Fiskeren setter ut ei krepseteinene, som var formet som ei avkuttet kjegle. Den hadde treskjellett, som var omgitt av en garnvev. På toppen av teina var det en rund åpning, omgitt av en sylindrisk blikkrage. Krepsefisket hadde Paul Stensæter antakelig lært av faren, Sigvart Stensæter (1878-1963). Han hadde vært blant pionerene i denne virksomheten i 1890-åra. I begynnelsen ble krepsen tatt i vanlige abborteiner, men etter hvert utviklet Karl Larsen, en sambygding av Stensæter-karene den teinemodellen vi ser på dette fotografiet. Tidligere ble krepsen fanget gjennom hele sommersesongen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1976, var det forbudt å ta kreps før 7. august.