357 results in DigitaltMuseum:

Svinefoss. Begna tresliperi med Hen i bakgrunnen. Elva Begna

Svinefoss. Begna tresliperi med Hen i bakgrunnen. Elva Begna. Begna tresliperi ble nedlagt i 1953

Fra pakkeriet i en papirfabrikk. Fotografiet ble avlevert t

Fra pakkeriet i en papirfabrikk. Fotografiet ble avlevert til Norsk Skogmuseum fra Drammenselvens Papirfabrikker på Modum i Buskerud, men vi er ikke sikre på at fotografiet er tatt ved denne bedriften. Fotografiet er tatt ei en industrihall med teglmur i ytterveggene, tak med teglsteinshvelvinger mellom stålskinner, understøttet av kraftige stålbjelker og jernsøyler. I forgrunnen sto det papirruller, innpallet i gråpapir. Mange av dem hadde trekors i endeflatene. Over disse korsene var det spent stålband, antakelig for å holde rullene godt i hop. Påtrykt tekst på emballasjen tyder på at dette var papir som skulle sendes til Nairobi via Mombasa. Vi ser også gråpapirpakkete papirruller uten den beskrevne typen bindsel eller tekst som forteller om forsendelsessted. I bakgrunnen ser vi opprullinga ved enden av en papirmaskin.

Hofs Bruk startet opp i 1884
Den startet som et sliperi med

Hofs Bruk startet opp i 1884 Den startet som et sliperi med 2 apparater og produserte 2500 tonn. Etter hvert ble sliperiet utvidet slik at det i alt var 4 apparater. Så i 1891 kom den første papirmaskinen på Hofs Bruk og dermed den første ved Bægna. Denne papirmaskinen, PM 1 produserte uglittet brunt træpapir (innpakningspapir)

Svinefoss. Begna tresliperi med Hen i bakgrunnen. Elva Begna

Svinefoss. Begna tresliperi med Hen i bakgrunnen. Elva Begna. Begna tresliperi ble nedlagt i 1953

Hurum fabrikker. Tofte cellulosefabrikk startet opp i 1897

Hurum fabrikker. Tofte cellulosefabrikk startet opp i 1897 , og Hurum Fabrikker ble grunnlagt i 1906..

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum k

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum kommune i Buskerud. Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra. Vi ser et rektangulært rom med kvitmalte vegger og tak. Rommet lyses opp av dagslys som faller inn fra vinduer på langveggen og fra to rekker av rektangulære lamper med lysrør under gitter. Møblementet består av tverrstilte arbeidsbenker med diverse laboratorieutstyr. På den vinduløse langveggen til venstre i bildet er det skap og hyller med kjemikalieflasker og reagensglass. I enden av rommet aner vi et avtrekkskap. Vi ser også to laboranter, to unge kvinner i kvite frakker.

Flytting av oljetank ved Drammenselvens Papirfabrikker på Ge

Flytting av oljetank ved Drammenselvens Papirfabrikker på Geithus i Modum sommeren 1962. Vi ser en diger, stående, sylindrisk beholder som forflyttes sidevegs på et underlag av jernbaneskinner mot et sylindrisk, støpt underlag. På fotografiet ser vi ta arbeidere som var i ferd med å bevege tanken mellom to bjørketrær mot fundamentet det skulle stå. Tankens utvendige platekledning er brutt av ei tilnærmet kvadratisk flate, der den på sitt tidligere brukssted åpenbart må ha stått inntil en bygning. Installasjonen av en slik tank ved papirfabrikken på Geithus skjedde i samband med at bedriften gikk over fra kull- til oljefyring.

Byggetomta for Geithus Bruk i Modum slik den så ut i anleggs

Byggetomta for Geithus Bruk i Modum slik den så ut i anleggsperioden, sommeren 1965. Fotografiet viser et stort overflateplanert areal der det er forskalet fundamenter for pilarer/søyler til høyre i bildet og en vegg sentralt i fotomontasjen, som er sammensatt av to opptak. Til venstre for byggetomta ser vi en dumper og muligens en gravemaskin. Helt inne ved venstre bildekant lå et bolighus. Fotografiet er tatt fra sør mot nord. I bakgrunnen til høyre ser vi Øståsen med Hvalsknatten.

Byggetomta for Geithus Bruk i Modum slik den så ut i anleggs

Byggetomta for Geithus Bruk i Modum slik den så ut i anleggsperioden, sommeren 1965. Dette er en montasje, sammensatt av to opptak. Bildet viser hvordan man hadde forskalet for å kunne støpe sammenhengende murer og punktvise fundamenter til det som skulle bli en stor, rektangulær industrihall. I forgrunnen ligger en haug med ennå ubrukte forskalingsbord, på et underlag som ellers preges av store vanndammer, antakelig etter nedbør. Ved venstre bildekant, under og bak et bjørketre, skimtes et bolighus. Fotografiet er tatt fra sør mot nord. I bakgrunnen til høyre ser vi Øståsen med Hvalsknatten.

Flytting av oljetank ved Drammenselvens Papirfabrikker på Ge

Flytting av oljetank ved Drammenselvens Papirfabrikker på Geithus i Modum sommeren 1962. Vi ser en diger, stående, sylindrisk beholder som forflyttes sidevegs på et underlag av jernbaneskinner som er skolet opp ved hjelp av trebjelker. Da dette fotografiet ble tatt sto tre menn i samtale foran tanken. Installasjonen av en slik tank ved papirfabrikken på Geithus skjedde i samband med at bedriften gikk over fra kull- til oljefyring.

Opparbeiding av tomteareal for bedriften Geithus Bruk på Mod

Opparbeiding av tomteareal for bedriften Geithus Bruk på Modum i Buskerud i mai 1965. Bildet er sammensatt av to opptak, som begge er gjort fra en bergskrent sør for det arealet der bedriften skulle bygges. Vi ser hvordan et kupert areal er forvandlet til ei stor flate, der det riktignok fortsatt ligger en del steinrøyser. Sentralt i bildet er en maskin med ei stor frontmontert skuffe i ferd med å laste slik masse opp på planet på en lastebil (Scania Vabis). Store vanndammer på den planerte flata tyder på mye nedbør i anleggsperioden. Til venstre i bildet ser vi et bolighus som var i ferd med å få storindustri i nabolaget.

Tomtearealet for Geithus Bruk på Modum i Buskerud, fotografe

Tomtearealet for Geithus Bruk på Modum i Buskerud, fotografert høsten 1965, mens bedriften var under oppbygging. I forgrunnen ser vi et grovplanert areal med mye stein, som etter formen å dømme kan være vekksprengt et annet sted og deretter kjørt hit som fyllmasse. Sentralt i bildet ser vi to rekker av parallelle betongsøyler, hvorav flere har fått kraftige betongdragere på toppen. Dette er den såkalte kranbanen som skulle bringe tømmer fra Drammenselva og fra jernbanen inn til produksjonsanlegget. Vi skimter også det som skulle bli fabrikkhallen, bak og under kranbanen, sentralt i bildet. Ellers var brukstomtene omgitt av furuskog.

Geithus bruk i Modum, fotografert i oppbyggingsfasen høsten

Geithus bruk i Modum, fotografert i oppbyggingsfasen høsten (12/9) 1965. Dette er en fotomontasje sammen satt av tre opptak. I forgrunnen ser vi en nedgravd passasje, muligens en planlagt veg- eller jernbanetrasé, som her er fylt av vann, antakelig etter langvarig nedbør. Sentralt i den venstre halvdelen av bildet ser vi et rektangulært industribygg omgitt av trestillaser. Over det hele rager kranbanen, to parallelle stolperekker med vannrette dragere på toppen, alt utført i armert betong. Denne banen skulle brukes til å hente tømmerråstoff til virksomheten, fra Bergsjø i Drammenselva, fra jernbanevogner og lastebiler.

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på sidesporet mellom fabrikken og Geithus stasjon på Randsfjordbanen, hvor NSB overtok transporten av jernbanevognene. Fotografiet er tatt skrått bakfra, mot førerhuset, som var utført av stålplater med et buet tak av samme materiale. Det dominerende elementet i frontpartiet var en horisontaltliggende sylindrisk dampkjel. Da dette fotografiet ble tatt sto tre menn foran lokomotivet. Bakenfor skimtes en murt, forholdsvis lav teglsteinsbygning med papptekket tak. Dette fotografiet skal være tatt i 1956. Skiftelokomotivet skal ha vært levert av selskapet A. Borsig i Berlin i 1910. I fabrikkmiljøet gikk den under navnet ”Geita”. I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) er lokomotivet ”Geita” omtalt slik: Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4, 5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset. Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig. Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand. Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100, - pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering.

Fyrhuset ved Drammenselvens Papirfabrikker på Geithus i Modu

Fyrhuset ved Drammenselvens Papirfabrikker på Geithus i Modum kommune i Buskerud. Bygningen later til å være utført som en rammekonstruksjon der de bærende elementene er utført i armert betong. Ellers er vegglivet utført i upusset teglmur. I 2. etasje er det innsatt jernrammer med 24 rektangulære ruter i hver ramme. Bygningen har pulttak. Det har også et enetasjes tilbygg nederst til venstre på bildeflata.

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på sidesporet mellom fabrikken og Geithus stasjon på Randsfjordbanen, hvor NSB overtok transporten av jernbanevognene. Fotografiet er tatt skrått fra sida, mot førerhuset, som var utført av stålplater med et buet tak av samme materiale. I den glassløse vindusåpningen over døra til førerhuset ser vi en overallkledt lokomotivfører med sixpencelue på hodet. Vi ser også at han hadde ei bjelle som han kunne ringe i for å varsle at lokomotivet var i bevegelse mot et sted hvor det kunne være mennesker. I bakgrunnen skimtes (til venstre) industribygninger i upusset teglstein og (til høyre) et bølgeblikktak. Dette fotografiet skal være tatt i 1956. Skiftelokomotivet skal ha vært levert av selskapet A. Borsig i Berlin i 1910. I fabrikkmiljøet gikk den under navnet ”Geita”. I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) er lokomotivet ”Geita” omtalt slik: Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4, 5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset. Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig. Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand. Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100, - pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering.

"1936 Ny transformator"

"1936 Ny transformator"

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum k

Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum kommune i Buskerud. Fotografiet viser ei kvinne som holder to digre reagensglass opp mot et vindu, slik at vi tydelig ser at det ene inneholder noenlunde klar væske mens det andre inneholder grumsete væske. Kvinna, som på grunn av motlyset framstår i silhuett er Birgit Hermansen.

"Vaktstue med bad og vaskeri ved Drammenselvens Papirfabrikk

"Vaktstue med bad og vaskeri ved Drammenselvens Papirfabrikker"

"Det nye vaktrom, badet og vaskeriet v/ Dr. elven 31/1 - 55"

"Det nye vaktrom, badet og vaskeriet v/ Dr. elven 31/1 - 55"