57 results in DigitaltMuseum:

Ytterengkoia i daværende Kolveried kommune i Ytter-Namdalen,

Ytterengkoia i daværende Kolveried kommune i Ytter-Namdalen, fotografert i 1964. Dette er en skogstuetype som skal ha vært vanlig i Trøndelag. Den har mannskapsrom i den ene enden og stall i den andre med et mellomliggende «peskhus», som var åpent på den sida av bygningskomplekset som her vender mot fotografen, men var stengt med en enkelt bordvegg på den andre sida. Peskhuset ble brukt som lager for høy til skogshestene og som lager for ved som ble brukt i komfyren som var varmekilde i mannskapsrommet. Både stallen og mannskapsrommet var laftekonstruksjoner, noe som ikke så lett lar seg lese ut fra dette fotografiet, for da det ble tatt var disse bygningsdelene utvendig bordkledd. Den opprinnelige løsningen med mannskapsrom, peskhus og stall på rekke var supplert med tilbygg i begge gavlendene. Inntil stallen var det reist et bindingsverksskur med bølgeblikktekket pulttak, og mannskapsrommet hadde også en forlengelse, et tørkerom, utført i bindingsverk med pappkledning og platetak som hadde røykavløp via et blikkrør. På det ellers torvtekte saltaket vokste det bjørkekratt som tydet på at det var lenge siden denne skogstua hadde vært brukt og vedlikeholdt. Norsk Skogbruksmuseum ønsket i 1960-åra å supplere den østlandsdominerte samlinga av skogshusvære i friluftssamlinga på Prestøya med koietyper fra andre norske skogdistrikter. I 1965 fikk de dette bygningskomplekset som gave fra daværende grunneier, Bangdalsbruket. Karsten Solum (1923-1970) og Bjarne Myhre (1922-1977) bisto med demontering, og sistnevnte hadde også hovedansvar for gjenoppføringa på museet. Her gjenoppsto Ytterengstua eller Bangdalskoia uten den sekundære ytterkledningen og uten tilbyggene i gavlendene - jfr. Norsk skogmuseums bygningssamling - SJF-B.0029 - der det finnes mer informasjon.

Ytterengkoia i daværende Kolveried kommune i Ytter-Namdalen,

Ytterengkoia i daværende Kolveried kommune i Ytter-Namdalen, fotografert i 1964. Dette er en skogstuetype som skal ha vært vanlig i Trøndelag. Den har mannskapsrom i den ene enden og stall i den andre med et mellomliggende «peskhus», som var åpent på den sida av bygningskomplekset som her vender mot fotografen, men var stengt med en enkel bordvegg på den andre sida. Peskhuset ble brukt som lager for høy til skogshestene og som oppbevaringssted for ved som ble brukt i komfyren som var varmekilde i mannskapsrommet. Både stallen og mannskapsrommet var laftekonstruksjoner, noe som ikke så lett lar seg lese ut fra dette fotografiet, for da det ble tatt var disse bygningsdelene utvendig bordkledd. Den opprinnelige løsningen med mannskapsrom, peskhus og stall på rekke var supplert med tilbygg i begge gavlendene. Inntil stallen var det reist et bindingsverksskur med bølgeblikktekket pulttak, og mannskapsrommet hadde også en forlengelse, et tørkerom, utført i bindingsverk med pappkledning og platetak som hadde røykavløp via et blikkrør. På det ellers torvtekte saltaket vokste det bjørkekratt som tydet på at det var lenge siden denne skogstua hadde vært brukt og vedlikeholdt. Dette fotografiet er tatt mot mannskapsrommet og den «bakre» langveggen. Vinduet vi ser til høyre i bildet kastet lys inn i peskhuset. Norsk Skogbruksmuseum ønsket i 1960-åra å supplere den østlandsdominerte samlinga av skogshusvære i friluftssamlinga på Prestøya med koietyper fra andre norske skogdistrikter. I 1965 fikk de dette bygningskomplekset som gave fra daværende grunneier, Bangdalsbruket. Karsten Solum (1923-1970) og Bjarne Myhre (1922-1977) bisto med demontering, og sistnevnte hadde også hovedansvar for gjenoppføringa på museet. Her gjenoppsto Ytterengstua eller Bangdalskoia uten den sekundære ytterkledningen, uten tilbyggene i gavlendene og uten den inntrukne piskhusveggen, som antakelig også var sekundær. Jfr. Norsk skogmuseums bygningssamling - SJF-B.0029 - der det finnes mer informasjon.

Ytterengkoia i daværende Kolveried kommune i Ytter-Namdalen,

Ytterengkoia i daværende Kolveried kommune i Ytter-Namdalen, fotografert i 1964. Dette er en skogstuetype som skal ha vært vanlig i Trøndelag. Den har mannskapsrom i den ene enden og stall i den andre med et mellomliggende «peskhus», som var åpent på den ene sida av bygningskomplekset, men var stengt med en enkelt bordvegg på den andre sida. Peskhuset ble brukt som lager for høy til skogshestene og som lager for ved som ble brukt i komfyren som var varmekilde i mannskapsrommet. Både stallen og mannskapsrommet var laftekonstruksjoner, noe som ikke så lett lar seg lese ut fra dette fotografiet, for da det ble tatt var disse bygningsdelene utvendig bordkledd. Den opprinnelige løsningen med mannskapsrom, peskhus og stall på rekke var supplert med tilbygg i begge gavlendene. Inntil stallen var det reist et bindingsverksskur med bølgeblikktekket pulttak, og mannskapsrommet hadde også en forlengelse, et tørkerom, utført i bindingsverk med pappkledning og platetak som hadde røykavløp via et blikkrør. Dette fotografiet er tatt mot tørkerommet og gavlveggen på mannskapsrommet. På det ellers torvtekte saltaket vokste det bjørkekratt som tydet på at det var lenge siden denne skogstua hadde vært brukt og vedlikeholdt. Norsk Skogbruksmuseum ønsket i 1960-åra å supplere den østlandsdominerte samlinga av skogshusvære i friluftssamlinga på Prestøya med koietyper fra andre norske skogdistrikter. I 1965 fikk de dette bygningskomplekset som gave fra daværende grunneier, Bangdalsbruket. Karsten Solum (1923-1970) og Bjarne Myhre (1922-1977) bisto med demontering, og sistnevnte hadde også hovedansvar for gjenoppføringa på museet. Her gjenoppsto Ytterengstua eller Bangdalskoia uten den sekundære ytterkledningen og uten tilbyggene i gavlendene - jfr. Norsk skogmuseums bygningssamling - SJF-B.0029 - der det finnes mer informasjon.

Share to