34 results in DigitaltMuseum:

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Den avbildete maskinen var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Fotografiet ble tatt idet helikopteret nærmet seg en høyde over vannspeilet der tømmerbunten – «hivet» – kunne slippes uten nevneverdig fare for skade på tømmeret. MI-6 var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Fotografiet ble tatt mens maskinen svevde over en tømmerbunt som skulle «stroppes» til en krok i ei line under maskinen. MI-6 var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Fotografiet er tatt idet helikopterpiloten nettopp hadde sluppet en tømmerbunt ned på Kviteseidvatnet. Den avbildete maskinen var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert idet det va

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert idet det var i ferd med å ta av med en bunt tømmer under forsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret transporteres om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skye

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skyet himmel med en bunt tømmer under transportforsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret farktes om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert idet det va

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert idet det var i ferd med å ta av med en bunt tømmer under forsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret transporteres om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skye

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skyet himmel med en bunt tømmer under transportforsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret farktes om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skye

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skyet himmel med en bunt tømmer under transportforsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret farktes om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skye

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert mot en skyet himmel med en bunt tømmer under transportforsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret farktes om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert idet det va

Helikopter av typen Sikorsky S 61 N, fotografert idet det var i ferd med å ta av med en bunt tømmer under forsøk nord for Dyrskarnut i Kviteseid i 1969. Herfra skulle tømmeret transporteres om lag 2,2 kilometer til en ringbom ved Mølen i Kviteseidvatnet, 650 høydemeter lavere i terrenget, hvor det kunne bukseres videre med slepebåt. Dette amerikanskproduserte helikopteret hadde en motor som kunne yte 1 500 hestekrefter. Maskinen var drøyt 18 meter lang (ekskl. hovedrotor) og veide drøyt 5,5 tonn. Løftekapasiteten ble oppgitt å være 2,5 tonn, men forskerne vågde ikke å nytte denne kapasiteten fullt ut. De nøyde seg av sikkerhetsgrunner med en utnyttingsgrad på om lag 70 prosent. I praksis betydde dette at et gjennomsnittlig lass eller «hiv» ble på 2,95 kubikkmeter (fastmasse). Det ble hentet 34 lass – om lag 100 kubikkmeter fastmasse – fra hogstfeltet ved Dyrskarnut ned til Kviteseidvatnet. Arbeidet gikk raskere enn det hadde gjort i forsøkene med det langt mindre Bell-helikopteret man eksperimenterte med i Kviteseid tidlig i 1960-åra. Timeprisen for bruk av Sikorsky-maskinen var imidlertid 7 150 kroner, og bortimot 30 prosent av tida gikk med til drivstoffylling og ettersyn av maskinen. Konklusjonen ble derfor at «.. Slike timepriser fører til at helikoptertransport av tømmer blir langt kostbarere enn hvilken som helst annen tradisjonell tømmertransportmetode i fjellterreng.» Forskerne mente at radiostyrte taubanedrifter, som de hadde investert mye utviklingsarbeid i, ville vært å foretrekke.

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss og Skien. Dette fotografiet er tatt idet helikopteret var i ferd med å lette med en stroppet tømmerbunt. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Dette fotografiet viser de to karene som fra en robåt i tømmerbommen på Kviteseidvatnet løsnet stroppene fra tømmerbuntene. Stroppene ble kveilet sammen og buntet, og når antallet kom opp i cirka 20 ble stroppene sendt med helikopteret opp til hogstfeltet for gjenbruk. I begynnelsen brukte man nylontau til stropping, men da det viste seg at det var for elastisk gikk man etter hvert over til manilatau. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Dette fotografiet er tatt idet helikopteret var i ferd med å lette med en stroppet tømmerbunt, også kalt et «hiv». Tidsforbruket i hver fase av transportprosessen ble nøye kartlagt. Til venstre i bildet ser vi derfor en «tidsstudiemann» med stoppeklokke og skrivebrett ved siden av helikopteret. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Dette fotografiet viser de to karene som fra en robåt i tømmerbommen på Kviteseidvatnet løsnet stroppene fra tømmerbuntene. Stroppene ble kveilet sammen og buntet, og når antallet kom opp i cirka 20 ble stroppene sendt med helikopteret opp til hogstfeltet for gjenbruk. I begynnelsen brukte man nylontau til stropping, men da det viste seg at det var for elastisk gikk man etter hvert over til manilatau. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Dette fotografiet er tatt idet helikopteret sto parkert ved et depot på Kviteseid prestegard for påfylling av drivstoff. Bell 204-B hadde gassturbinmotor med yteevne på opptil 1 050 hestekrefter. Motoren gikk på jet-petroleum. Under forsøkene i 1962 var drivstofforbruket cirka 230 liter per time. Tanken kunne romme opptil 650 liter, men ettersom en så stor drivstoffmengde la beslag på en vesentlig del av helikopterets løfteevne, valgte man å nøye seg med 350 liter etter hver fylling. Dermed kunne maskinen løfte forholdsvis tunge lass, men flygningene måtte avbrytes forholdsvis ofte for fylling av drivstoff fra fat, slik vi ser det på dette fotografiet. Hver driftstoffylling betydde drøyt ti minutters avbrudd i arbeidet, gjennomsnittlig med litt over 70 minutters mellomrom. 12-13 prosent av driftstida gikk med til å fylle drivstoff. Dette var slett ikke uten økonomisk betydning, for helikoptertimene var kostbare og den tida det tok å fylle tanken ble regnet inn i driftstida. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Ferdigstroppet tømmerlass eller «hiv», klart for henting med

Ferdigstroppet tømmerlass eller «hiv», klart for henting med helikopter. Fotografiet ble tatt under forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Tømmerlassene, eller «hivene» som de også ble kalt, var bundet sammen ved hjelp av to stropper, en på hver side av balansepunktet, slik at stokkene lå horisontalt i lufta på helikopterturen. Stroppeendene møttes i en karabinkrok som ble hektet til en utløsbar krok under helikopterkroppen. Denne sistnevnte kroken kunne piloten løse ut fra cockpiten når maskinen nådde nesten ned til vannspeilet på fløtingsvassdraget.

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Dette fotografiet er tatt idet helikopteret var i ferd med å lette med en stroppet tømmerbunt, også kalt et «hiv». Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss. Dette fotografiet er tatt idet helikopteret nettopp hadde sluppet en stroppet tømmerbunt ned på vannspeilet. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellte

Fra forsøk med helikoptertransport av tømmer i bratt fjellterreng på godseier S. D. Cappelens skogeiendom sør for Tarrenuten på østsida av Kviteseidvatnet i Telemark. Disse forsøkene ble utført i begynnelsen av juli 1962 med et helikopter av typen «Bell 204-B» som selskapet Helikopter Service A/S leide ut til dette prosjektet. I god tid før helikopterforsøket startet hadde man hogd ei om lag 9 hektar stor flate i til dels bratt, kløftet og storsteinet terreng. Trærne ble kvistet, barket og tørket noe før helikoptertransporten startet. Hver enkelt stokk ble også veid og samlet i bunter, slik at lassene nyttet mye av, men ikke hele, helikopterets løftekapasitet. Forskerne kunne konstatere at gjennomsnittslasset veide 1 378 kilo, om lag 86 prosent av maskinens oppgitte løfteevne. Tømmeret skulle fraktes om lag 630 høydemeter ned mot Kviteseidvatnet, der det ble sluppet fra lav høyde ned i en ringbom med sikte videre fløting mot Ulefoss og Skien. Dette fotografiet er tatt idet helikopteret var i ferd med å lette med en stroppet tømmerbunt. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».