16 results in DigitaltMuseum:

Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i H

Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med den fiskeinteresserte magistergradsstudenten Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei katisse. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her skimter vi fiskeinnretningen under vannspeilet. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Vamannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog

Fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her aner vi fiskeinnretningen i det stillestående, noe grumsete vannet. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt, og han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, i august, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstrom med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstrommet i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valma

Kattise – innstengingsredskap for ferskvannsfisk – fra Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i Hedmark. Her ble det ved eksepsjonelt lav vannstanden tidlig på våren 1969 oppdaget en del pinner som var stukket tett i tett ned i mudderet, og de hadde åpenbart stått der lenge. Konservator Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum ble påkalt. Han rykket ut sammen med magistergradsstudent Åsmund Eknæs, som hadde sommerjobb på museet. De konstaterte at dette måtte være restene av ei kattise. Fotografiet er tatt ved lavvann, tidlig på våren, på et sted som ellers i året er fullstendig oversvømt av vann. Her aner vi fiskeinnretningen under vannspeilet. Kattise er et tradisjonelt innstrengingsredskap for fangst av fisk. Slike fangstinnretninger ble etablert på steder der det var grunt og der det var tjukke slamlag på botnen. På slike steder var det mulig å plassere trespiler tett i tett, slik at de skapte et fangstkammer med traktformet innløp. Etter at fisken hadde svømt inn, var det vanskelig for den å finne den smale spalta som kunne ha ført dem ut igjen. Dermed var den fanget innenfor et svært begrenset vannvolum, der det må ha vært overkommelig for folk å hente den opp. Denne kattisa i Valmannsundet i Eidskog skal ha vært lagd av kløvde trespiler som var 2-5 centimeter brede, 1-2 centimeter tjukke og 40-80 centimeter lange, hvorav cirka 25 centimeter var stukket ned i botnslammet. Eknæs beskrev fangstkammeret i kattisa ved Valmannsundet som kringleformet. Skogmuseet fikk utført radiologisk analyse av noen av spilene fra undersøkelsen ved Valmannsundet. Rapporten antyder et opphav 3 400 til 3 700 år før analysetidspunktet, altså tidlig i bronsealderen. Det finnes en historisk beskrivelse av kattisefisket, formulert av presten Hans Strøm (1726-1797), som i 1784 fikk publisert sin topografiske beskrivelse av Eiker i Buskerud, der han på dette tidspunktet hadde vært prest i fem år. I «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield» beskrives ikke bare den pinnestrukturen som Eknæs registrerte ved Valmannsundet, men også et gjerde av riskvister som skulle lede fisken mot inngangen til kattisa: «De andre Fiskerier, som skee i Elven og Vandene med sætte-Garn, Va (Vod), Ruse og deslige, vil jeg ikke opholde mig med, da de overalt ere brugelige og velkiendte. Derimod bruges i det store og fiskerige Vand Ekeren endeel mindre bekiendte, af hvilke jeg kun vil nævne det saakaldte Katis Fiske, som anlægges i smaa Bugter, og bestaar deri, at man tvert over en saadan Bygt sætter et Gierde af sammenflettede Riis-Qviste, som giør en Aabning i Midten, af 1 Alens Vidde, der er giort som en Bøiel, omgiven med smale og bøielige Pinde, hvis Spidse gaae sammen indad, som paa en Aal-Tene. Naar nu Giedden om Foraaret søger op i slige Bugter (som man siger, for at æde af Vand-Græsset) og gaaer ind i Aabningen, bliver den staaende indenfor Gierdet i Bugten, indtil Vandet udtørres om Sommeren, da man kan tage den op nærmest paa det tørre.» Her fungerte kattisa med andre ord som et slags forrådskammer med levende, fersk fisk, som ble hentet til husholdningene i lavvannsperioden i den tørreste sommertida.

Stokkefunn som ble gjort i forbindelse med undersøkelsen av

Stokkefunn som ble gjort i forbindelse med undersøkelsen av ei kattise i Valmannsundet mellom Store og Lille Gaustadsjø i Eidskog i 1969. I tillegg til den nevnte fiskeinnretningen ble det også funnet to stokkebåter i sundet, hvorav den ene var hele 6,7 meter lang. Den andre var mer fragmentarisk. I tillegg til kom altså disse kløvde stokkene, som ser ut til å ha vært brukt som stolper. Om dem skrev den daværende etnologistudenten Åsmund Eknæs, som publiserte en rapport om undersøkelsen i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 6 (1967-1971): «Det siste elementet i dette bildet representerte rekker av halvkløvde stokker. Stokkene, som var fra 1 m til 1,75 m lange og 10-20 cm tykke, var spisset i rotenden med skap øks og slåttned i bunnen. Veggene som stokkrekkene dannet gikk på skrå ut fra land og med strømmen. Midt i sundet var det en åpning. Tenker en seg disse gjerdene brukt i forbindelse med jagefiske, har det vært naturlig å plassere ei ruse eller lignende i åpningen som fisken havnet i etter å ha blitt skremt nedover elva.» Eknæs forteller altså at stolpene var drevet ned i botnslammet i to rekker som endte nær hverandre i den sentrale delen av sundet. Han forestiller seg at disse vertikale elementene kan ha vært forankringspunkter for horisontale elementer under vannskorpa, slik at de fungerte som ledevegger som tvang fisken til å svømme mot en fangstinnretning.