15 results in DigitaltMuseum:

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, mu

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, murte vegger

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, mu

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, murte vegger

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, mu

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, murte vegger

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, mu

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, murte vegger

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, mu

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, murte vegger

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, mu

Sootkanalen ved Mortsjølungen. Sluseporter, slusekammere, murte vegger

"Sootkanalen"

"Sootkanalen"

«Sootkanalen»

«Sootkanalen»

«Bolfoss»

«Bolfoss»

Sluseport i Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog, fotog

Sluseport i Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog, fotografert under ei befaring i 1978. Fotografiet er tatt fra sidekanten av slusekammeret, mot den gråsteinsmurte gavlen med sluseport nummer 15, også kalt «Caroline Soot». Dette var den nest øverste sluseporten i det korte, men raskt fallende elveløpet mellom Mortlungen og Steintjernet. Vassdraget ble kanalisert i slutten av 1840-åra, ble brukt til tømmertransport fram til begynnelsen av 1930-åra. Det er vel grunn til å tro at den sluseporten som vises her er en seinere rekonstruksjon, lagd for å kunne formidle Grasmokanalen som kulturminne. Noen av sluseportene ble skiftet ut med kopier av de opprinnelige i 1954, og dette kan være en av disse. Sluseportene er montert mot kraftige murte vanger av naturstein som er samlet i nærområdet. De er såpass brede at de møter hverandre som en forholdsvis butt «plog» i motstrøms retning. Portene har et rammeverk av 8" X 8" firskårne bjelker og var kledd med tettstilte planker på motstrøms side (mot ovenforliggende slusekammer). Konstruksjonen er avstivet med diagonale skråbjelker og med vinkeljern. På toppen av portene er det montert gangbruer med rekkverk. Da dette fotografiet ble tatt sto det en mann på brua over den ene av portene. Botnlukene i sluseportene sto åpne da fotografiet ble tatt, og vannføringa i elva var svært liten. En kort orientering om Grasmokanalens eller Sootkanalens historie finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog. Fotografiet

Fra Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog. Fotografiet later til å være tatt fa en portåpning i systemet, hvor portene av tre er borte, men hvor murverket av stedlig stein med bakenforliggende rosentorv som tettingsmiddel, er intakt. Bildet ble tatt under ei befaring i 1978, antakelig i en tørkeperiode sommerstid. Vannføringa var i hvert fall meget lav. Vi ser et steinete elveløp, som det må ha vært vanskelig å få tømmeret gjennom uten innstallasjoner som gjorde det mulig å kontrollere vannmengder og gjennomstrømmingshastighet. Bak den buete muren nedenfor sluseporten fotografiet er tatt fra sto granskogen tett da bildet ble tatt. Slik var det neppe den gangen kanalen var i drift. En kort orientering om Grasmokanalens eller Sootkanalens historie finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog i Hedmark. Fo

Fra Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog i Hedmark. Fotografiet er tatt mot et slusekammer, som er oppmurt av stedlig rullestein med torv som tettingsmiddel. Mange har i ettertid uttrykt beundring for hvordan Engebret Soot, uten kjente forbilder, bygde 16 slusekammere i eksisterende elveløp, med varierende form og størrelse, uten at dette gikk ut over funksjonaliteten. Soot gav de 16 slusekamrene egne navn, i hovedsak etter personer som var betydningsfulle for kanalbyggeren, i mange tilfeller sponsorer. Hvilket slusekammer dette fotografiet er fra vet vi ikke sikkert. Fotografiet ble tatt under ei befaring sommeren 1978, tydeligvis i en tørkeperiode da vannføringa var svært beskjeden. På dette tidspunktet var sjølve sluseportene borte, men de murte steinkonstruksjonene var noenlunde intakte, sjøl om slusekammergavlen til venstre i bildet later til å være preget av viss utrasinger. På murverket til høyre ligger et par stokker, muligens lensetømmer. Terrenget langs vassdraget og rundt slusekammeret var gjengrodd med gran- og bjørkeskog. Murverket til venstre i bildet synes å være noe preget av utrasinger. En kort orientering om Grasmokanalens eller Sootkanalens historie finnes under fanen «Andre opplysninger».

Sluseport i Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog, fotog

Sluseport i Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog, fotografert under ei befaring i 1978. Fotografiet er tatt fri sjølve elveløpet, i motstrøms retning, altså opp mot porten. Vassdraget ble kanalisert i slutten av 1840-åra, ble brukt til tømmertransport fram til begynnelsen av 1930-åra. Det er vel grunn til å tro at den sluseporten som vises her er en seinere rekonstruksjon, lagd for å kunne formidle kanalen som kulturminne. Noen av sluseportene ble skiftet ut med kopier av de opprinnelige i 1954, og dette kan være en av disse. Terskelstokkene (nederst i forgrunnen) er sannsynligvis eldre. Sluseportene er montert mot kraftige murte vanger av naturstein som er samlet i nærområdet. Sluseportene er såpass brede at de møter hverandre som en forholdsvis butt «plog» i motstrøms retning. De har et rammeverk av 8" X 8" firskårne bjelker og var kledd med tettstilte planker på motstrøms side (mot ovenforliggende slusekammer). Konstruksjonen er avstivet med diagonale skråbjelker og med vinkeljern. På toppen av portene er det montert gangbruer med rekkverk. Da dette fotografiet ble tatt sto det fire mennesker på brua over venstre port. Botnlukene i sluseportene sto åpne da fotografiet ble tatt. En kort orientering om Grasmokanalens eller Sootkanalens historie finnes under fanen «Andre opplysninger».

Fra Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog i Hedmark. Fo

Fra Grasmokanalen eller Sootkanalen i Eidskog i Hedmark. Fotografiet er tatt fra ett av slusekamrene mot åpningen i gavlen på det gråsteinsmurte slusekammeret, der det opprinnelig var montert to sluseporter av tre. I og med at portene var borte ser vi elveløpet videre nedover mot det som antakelig var neste slusekammer. Grasmokanalen hadde 11 sluser, som Soot navngav etter markant personligheter i hans samtid, blant annet menn som bidro med kreditt da kanalen skulle bygges. Vi vet foreløpig ikke hvilket slusekammer dette er. Vi ser at murverket til høyre i forgrunnen var noe skadd etter utrasninger før det fotografiet ble tatt. Ellers står granskogen tett rundt anlegget, antakelig langt tettere enn da anlegget var i drift og terrenget langs kanalen var ferdselssone. En kort orientering om Grasmokanalens eller Sootkanalens historie finnes under fanen «Andre opplysninger».

Dammen og sluseportene ved innsjøen Mortsjølungen i Grasmoka

Dammen og sluseportene ved innsjøen Mortsjølungen i Grasmokanalen eller Sootkanalen i grensetraktene mellom Eidskog kommune i Hedmark og Aurskog-Høland i Akershus. Dette var det øverste sluseanlegget. Slusekonstruktøren døpte den «Halvor Jensen», antakelig etter Halvor H. Jensen på Brekke i Asak som inngikk i Engebret Soots sosiale og økonomiske nettverk. Fotografiet ble tatt i samband med ei befaring i juni 1971. Ei gruppe på cirka 10 menn sto på dambrua ved sluseåpningen. Mortsjølungen besto opprinnelig av to tjern, som i forbindelse med bygginga av kanalen og den avbildete dammen ble noe hevet slik at man bare fikk ett vannspeil. Nedenfor er det et kort (cirka 120 meter), men sterkte fallend elveløp hvor det var behov for 6 sluser (inkludert den vi ser på fotografiet). En kort orientering om Grasmokanalens eller Sootkanalens historie finnes under fanen «Andre opplysninger».