37 results in DigitaltMuseum:

Kasser med podete granplanter fotografert ved siden av en ha

Kasser med podete granplanter fotografert ved siden av en haug med matjord på et sandjordsareal i Julussdalen i Elverum, der det skulle utvikles til skogfrøplantasje. Fotografiet ble tatt høsten 2016, drøyt to år etter at dette arealet ble overflatedyrket for å kunne tilplantes. Man brukte fireårige planter, som de to siste åra hadde stått i potter ved Biri planteskole i Oppland. På disse grunnstammene hadde Skogfrøverkets folk podet kvister fra elitetrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland kommune og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Utvalget av podemateriale er gjort av Ragnar Johnskås, som i mange år har arbeidet med avkomtesting og frøavl ved Skogfrøverket. Podningene er merket med tallkoder som er referanser til det genetiske opphavet.

Bjørn Hageberg fra Det norske skogfrøverk betjener et jordbo

Bjørn Hageberg fra Det norske skogfrøverk betjener et jordbor som ble brukt under utplanting av podinger på den nye skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark i 2016. Det dreier seg om et 130 dekar stort areal i furudominert skogsterreng, som Skogfrøverket hadde fått overflatedyrket i 2014. Den nesten steinfrie sandjorda var utmerket for bruk av et slikt bor. Ved siden av borestedet sto planta som skulle plasseres på dette stedet. Det dreide seg om grunnstammer av gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra trær i frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Utvalget var gjort av Skogfrøverkets mest erfarne planteforedler, Ragnar Johnskås, etter systematisk avkomtesting gjennom mange år.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum høs

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum høsten 2016. Til høyre i forgrunnen ser vi Bjørn Hageberg fra Det norske skogfrøverk betjene et jordbor, som han brukte til å opparbeide plantehull i det sandete, steinfattige jordsmonnet. Ved beina hans ser vi den fireårige granplanta som skulle plasseres i hullet. Toppskuddene på plantene som skulle brukes her var podekvist fra avkomtestete trær i de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu (Oppland fylke) og Kaupanger (Sogn og Fjordane fylke). Til venstre ser vi Hagebergs sønner, Olav og Håvard Hageberg, som plasserte ei granplante i det forrige hullet faren hadde boret. Håvard holdt planta over hullet, mens Olav leverte fylljord på ei diger roko.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. Til venstre i forgrunnen ser vi Marte Friberg Myre fra Det norske skogfrøverk, som plasserte ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Olav Hageberg bisto ved å drysse matjord fra ei diger roko i plantehullet. Denne jorda skulle gi plantene en god vekststart i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. I forgrunnen ser vi Håvard Hageberg fra Det norske skogfrøverk, som var klar til å plassere ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Rundt hullet ser vi litt av matjorda som ble drysset i hullene for å gi plantene en god vekststart i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. I bakgrunnen til venstre på dette fotografiet skimter vi Hagebergs kollega Marte Friberg Myre i samtale med Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. Til høyre i forgrunnen ser vi Bjørn Hageberg fra Det norske skogfrøverk betjene et jordbor, som han brukte til å opparbeide plantehull i det sandete, steinfattige jordsmonnet. Mellom beina hans skimter vi den fireårige granplanta som skulle plasseres i hullet. Toppskuddene på plantene som skulle brukes her var podekvist fra avkomtestete trær i de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu (Oppland fylke) og Kaupanger (Sogn og Fjordane fylke). Til venstre ser vi Hagebergs sønner, Håvard og Olav Hageberg, som plasserte ei granplante i det forrige hullet faren hadde boret. Olav holdt planta over hullet, mens Håvard kom med fylljord på ei diger roko.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. I forgrunnen ser vi Marte Friberg Myre fra Det norske skogfrøverk, som plasserte ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Rundt hullet ser vi litt av matjorda som ble drysset i hullene for å gi plantene en god start i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. På dette fotografiet ser vi Håvard Hageberg fra Det norske skogfrøverk, som plasserte ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Rundt hullet ser vi litt av matjorda som ble drysset i hullene for å gi plantene en god vekststart i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum høs

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum høsten 2016. Til høyre i forgrunnen ser vi Håvard Hageberg fra Det norske skogfrøverk, som plasserte ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Ved siden av ham ser vi kollegaen Frode Murud med ei diger roko med matjord, som ble drysset i hullene for å gi plantene en god vekststart i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Til venstre i bildet står firehjulingen som ble brukt til å transportere planter og fylljord ut på plantasjearealet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum høs

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum høsten 2016. Til høyre i forgrunnen ser vi Håvard Hageberg fra Det norske skogfrøverk, som nettopp hadde plassert ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Da dette fotografiet ble tatt holdt Håvard i stammen på planta mens broren, Olav Hageberg, drysset matjord fra ei diger roko ned på plantestedet. Dette ble gjort for å gi plantene en god start i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Gransnutebille (Hylobius abietis) fotografert på den nye sko

Gransnutebille (Hylobius abietis) fotografert på den nye skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark i 2016, der denne billearten hadde gjort betydelige skader på nyplantete granpodinger. Denne billearten er svært vanlig på småplanter av gran og furu. Voksne gransnutebiller gnager på barken, og gnag rundt rothalsen kan drepe plantene. Individer av denne arten blir 10-12 millimeter lange, har svart eller mørkebrun farge med mer eller mindre tydelige gule tverrbånd på dekkvingene. Snuten er framstående, med knebøyde følehorn. Tidlig på sommer søker gransnutebillene seg mot hogstfelt, antakelig lokket av lukta fra hogstavfall og ferske stubber. Der eter de bark fra rothalsen på småplanter og graver seg ned i bakken mot røttene etter den nyhogde skogen, hvor de legger egg. Larvene eter lange ganger mellom barken og veden på røttene. Når de er utvokste forpupper de seg, 5 til 10 millimeter under vedoverflata. Utviklinga fra egg til voksent individ varierer litt med breddegrader og høydelag. Det tar vanligvis to år i solrike områder i Sør-Norge, men på mer skyggefulle arealer i fjellbygdene og nordpå går det gjerne tre år. Det er de voksne billene som gjør skade på treplanter i norske skoger. De foretar næringsgnag i barken på småplanter av gran, furu og andre bartrær. Dette var et marginalt problem i norsk skogbruk så lenge bledning var det dominerende avvirkningsprinsippet. Flatehogstene, som fikk sitt store gjennombrudd etter 2. verdenskrig, skapte mange og store arealer som var meget attraktive og gav gode formeringsmuligheter for gransnutebillene. Skadeforebyggende tiltak har stort sett dreid seg om insekticider - kjemiske sprøytemidler - men ekspertisen har også ment at billene liker seg best når de er beskyttet av vegetasjon, og at det derfor vil hjelpe å markberede planteflekkene. På et stort overflatedyrket areal som frøplantasjen i Julussdalen hadde fagmiljøet ved Det norske skogfrøverk derfor grunn til å tro at gransnutebiller skulle bli et minimalt problem i etableringsfasen, men på dette punktet tok de feil. Billeangrep bidro sammen med tørke til at mange av plantene i plantasjen døde de første par årene.

Kasser med podete granplanter fotografert ved siden av en ha

Kasser med podete granplanter fotografert ved siden av en haug med matjord på et sandjordsareal i Julussdalen i Elverum i Hedmark, der det skulle utvikles til skogfrøplantasje. Fotografiet ble tatt høsten 2016, drøyt to år etter at dette arealet ble overflatedyrket for å kunne tilplantes. Man brukte fireårige planter, som de to siste åra hadde stått i potter ved Biri planteskole i Oppland. På disse grunnstammene hadde Skogfrøverkets folk podet kvister fra elitetrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland kommune og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Utvalget av podemateriale er gjort av Ragnar Johnskås, som i mange år har arbeidet med avkomtesting og frøavl ved Skogfrøverket. Podningene er merket med tallkoder som er referanser til det genetiske opphavet. Matjorda i haugen på dette fotografiet ble brukt som fylljord i plantehullene. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi Frode Murud, som kjørte en ATV med tilhenger, som Skogfrøverkets medarbeidere brukte til å transportere planter og fylljord rundt på plantasjefeltet.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. Til høyre i forgrunnen ser vi Olav Hageberg, som bar ei diger roko med matjord mot et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. Ved siden av hullet sto det to granplanter i plastpotter. Fylljorda skulle drysses i hullene for å gi plantene en god vekststart i det ikke altfor næringsrike jordsmonnet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Til venstre i bildet ser vi Frode Murud fra Det norske skogfrøverk på en firehjuling med tilhenger, som ble brukt til å transportere planter og fylljord rundt på plantasjearealet. Bak tilhengeren skimter vi kollegene Marte Friberg Myre og Håvard Hageberg.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. På dette fotografiet ser vi Håvard Hageberg fra Det norske skogfrøverk, som plasserte ei granplante i et nyoppboret hull i sandjorda på plantasjefeltet. En kollega holdt ei diger roko med matjord skrått mot plantestedet, slik at Håvard kunne fylle plantehullet med slik jord. På denne måten håpte han å kunne gi planta en god vekststart i et ellers sandete og nokså næringsfattig jordsmonn. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. Her ser vi Marte Friberg Myre fra Det norske skogfrøverk, som plasserte ei bambusstikke ved siden av ei granplante hun nettopp hadde plantet. Som grunnstammer brukte man fireårig gran fra Biri planteskole, som de siste to åra hadde vokst i plastpotter. På disse plantene hadde Skogfrøverkets medarbeidere podet toppskudd, hentet fra avkomtestete grantrær fra de eldre frøplantasjene på Oppsal i Ringebu kommune i Oppland og Kaupanger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane.

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i H

Plantearbeid i skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark høsten 2016. I forgrunnen ser vi Frode Murud fra Det norske skogfrøverk drysse fylljord i et nyoppboret plantehull, mens kollegaen Marte Friberg Myre satt på huk med planta som skulle stå på dette voksestedet i hendene. I bakgrunnen ser vi brødrene Olav og Håvard Hageberg, som også deltok i plantearbeidet.

Konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum i samtale m

Konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum i samtale med forstkandidat og frøplantasjeansvarlig Marte Friberg Myre fra Det norske skogfrøverk. Fotografiet er tatt høsten 2016 i Julussdalen i Elverum, der Skogfrøverket var i ferd med å etablere en frøplantasje. Myre sto med ei fireårig, podet granplante i ei plastpotte i hendene. Disse plantene ble plantet med tre meters avstand i rader med seks meters mellomrom. Dette ble gjort med henblikk på at det skulle bli mulig å foreta maskinell slått mellom planteradene og at også konglehøstinga etter hvert skulle kunne utføres med hjulgående kjøretøyer som hjelpemidler. Plantestedene er markert med bambusstikker. I bakgrunnen ser vi furuskogen som omgir dette plantasjearealet for gran.

Skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark, fotogra

Skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark, fotografert i etableringsfasen i 2016. Det dreier seg om et 130 dekar stort åpent, overflatedyrket sandjordsareal i et landskap som ellers er bevokst med furuskog. På cirka 100 av disse dekarene skulle det etableres en frøplantasje for gran til norske fjellbygder. Dette fotografiet ble tatt mens medarbeidere fra Det norske skogfrøverk arbeidet med utplanting av podete grunnstammer. I forgrunnen ser vi Olav Hageberg bøye seg ned for å plassere ei potte med ei fireårig podet gran ved en plantepinne. Bak ham kom Frode Murud kjørende med en firehjuling (ATV - All-terrain vehicle) med tilhenger, som ble brukt til å transportere plantene ut på plantasjearealet. Bak kjøretøyet skimter vi også Bjørn Hageberg, som også var en sentral aktør under etableringa av denne frøplantasjen. Podingene skulle plasseres der hvor planter fra foregående utplantinger hadde dødd. De skulle stå med tre meters avstand i rader med seks meters mellomrom.

Skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark, fotogra

Skogfrøplantasjen i Julussdalen i Elverum i Hedmark, fotografert i etableringsfasen i 2016. Det dreier seg om et 130 dekar stort åpent, overflatedyrket sandjordsareal i et landskap som ellers er bevokst med furuskog. På cirka 100 av disse dekarene skulle det etableres en frøplantasje for gran til norske fjellbygder. Dette fotografiet ble tatt mens medarbeidere fra Det norske skogfrøverk arbeidet med utplanting av podete grunnstammer. I forgrunnen til venstre ser vi Bjørn Hageberg bøye seg ned for å plassere ei potte med ei fireårig podet gran ved en plantepinne. Bak ham kom sønnen Håvard Hageberg med ei liste over podingene i hendende. Til høyre ser vi Frode Murud på en firehjuling (ATV - All-terrain vehicle) med tilhenger, som ble brukt til å transportere plantene ut på plantasjearealet. Podingene skulle plasseres der hvor planter fra foregående utplantinger hadde dødd. De skulle stå med tre meters avstand i rader med seks meters mellomrom.

Frøplantasjen i Julussdalen i Elverum, fotografert i etabler

Frøplantasjen i Julussdalen i Elverum, fotografert i etableringsfasen i 2016. Det dreier seg om et 130 dekar stort åpent, overflatedyrket sandjordsareal i et landskap som ellers er bevokst med furuskog. På cirka 100 av disse dekarene skulle det etableres en frøplantasje for gran til norske fjellbygder. Dette fotografiet ble tatt mens medarbeidere fra Det norske skogfrøverk arbeidet med utplanting av podete grunnstammer. I forgrunnen til venstre ser vi Bjørn Hageberg med ei fireårig, podet granplante som han skulle plassere ved en av plantepinnene på feltet. Bak sto sønnen Håvard Hageberg med ei liste over podingene i hendende. Til høyre ser vi Frode Murud på en firehjuling (ATV - All-terrain vehicle) med tilhenger, som ble brukt til å transportere plantene ut på plantasjearealet. Til høyre sto Olav Hageberg, som også bisto under plantearbeidet. Podingene skulle plasseres der hvor planter fra foregående utplantinger hadde dødd. De skulle stå med tre meters avstand i rader med seks meters mellomrom.