11 results in DigitaltMuseum:

Skogsarbeideren Martinus Nordal (1890-1967) fra Elverum, fot

Skogsarbeideren Martinus Nordal (1890-1967) fra Elverum, fotografert mens han hogg «øye» i enden av en furustokk han nettopp hadde felt, kvistet og barket. Slike hull tjente som forankringspunkter når tømmerstokkene seinere skulle lenkes sammen og «hankekjøres» (slepekjøres på snøen) mot nærmeste fløtingsvassdrag. «Øyinga» ble utført med ei forholdsvis smalbladet, tung øks. Arbeidet krevde godt handlag og betydelig presisjon. Nordal arbeidet i vadmelsbukser og ullgenser (islender). På hodet hadde han en filthatt der bremmen antakelig skulle skjerme nakkepartiet for snødryss eller vann fra trekronene. Nordal arbeidet uten votter. Leggene og anklene var beskyttet av snøsokker av lær. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til dokumentarfilmen «Liv og husvær i skogen» vinteren 1962. På dette tidspunktet hadde nok de fleste skogsarbeidere gått over til å arbeide med motorsag. Nordal stilte imidlertid med handredskap og arbeidsklær av den typen han hadde brukt i sine yngre år, for å passe inn i filmens historiske kontekst. Sjøl da utførte nok de fleste øyinga med en litt grov navar. Litt biografisk informasjon om Martinus Nordal finnes under fanen «Opplysninger».

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. På dette fotografiet ser vi hvordan lengdemålene på stokkene (antall halvmetere) ble hogd inn med romertall i bless i barken. Disse tallmarkeringene skulle seinere vende opp når stokkene seinere ble tillagt for måling ved fløtingsvassdragene, Her ser vi enden av skanten som ble brukt under avmålinga til venstre i den nedre delen av bildet, oppå stokken. Framfor den sto skyvetklaven, som Helge hadde brukt til å måle stammediameteren. Den var viktig ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «avmåling» eller «aptering» - lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og strikkejakke med setesdalsmønster. Under denne hadde han ei rutete flanellskjorte. På hodet hadde skogsarbeideren ei ensfarget topplue og fottøyet var langskaftete gummistøvler.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. På dette fotografiet ser vi hvordan lengdemålene på stokkene (antall halvmetere) ble hogd inn med romertall i bless i barken. Disse tallmarkeringene skulle seinere vende opp når stokkene seinere ble tillagt for måling ved fløtingsvassdragene. I tillegg til skanten, som ble brukt til å ta lengdemål, ble det brukt en skyveklave til å undersøke stammediametere i forbindelse med avmålingsarbeidet. Disse redskapene var viktige ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «avmåling» eller «aptering» - lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og strikkejakke med setesdalsmønster. Under denne hadde han ei rutete flanellskjorte. På hodet hadde skogsarbeideren ei ensfarget topplue og fottøyet var langskaftete gummistøvler.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. Her ser vi skanten i baret til høyre for trestammen. Da dette fotografiet ble tatt registrerte Helge stokkene ved å «stikke» dem på ei rubrikkinndelt trestikke. Disse notatene ble seinere utgangspunkt for mellomregnskapet hans med den skogeieren som var oppdragsgiver under denne drifta. Over albuen holdt Helge en skyveklave som han hadde brukt til å måle stammediameteren. Den var viktig ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «aptering» - lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og ullgenser. Skogsarbeideren hadde et skjerf rundt halsen og ei ensfarget topplue på hodet.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografer

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum, fotografert under tømmerhogst i Stavåsen vinteren 1971. Da dette fotografiet ble tatt hadde Helge felt ei gran, som han hadde kvistet, i hvert fall på den sida som ble liggende oppovervendt etter at treet falt. Så tok han «skanten», målestaven han hadde lagd seg av ei tynn, undertrykt gran, og la den langsmed stammen på treet for måle seg fram til hvor det var høvelig å kappe stokken. Dette ble gjort med utgangspunkt i kunnskap om hvilke lengder det svarte seg å levere, enten stokkene skulle til selges til sagbruk eller treforedlingsbedrifter. Deretter registrerte Helge stokkene ved å «stikke» dem på den rubrikkinndelte trestikka han hadde i hendene da dette fotografiet ble tatt. Notatene ble seinere utgangspunkt for Helges mellomregnskap med den skogeieren som var oppdragsgiver under denne drifta. Framfor Beina til Helge ser vi skaftet på øksa, som han hadde brukt til å lage et bless i barken der trestammen skulle kappes. Også en skyveklave inngikk i utrustningen for denne arbeidsoperasjonen. Klaven ble brukt til å sjekke diametermål, noe som var var viktig ved vurderinga av hvilke deler av den lange trestammen som kunne gå som godt betalt skurvirke og hvilke som måtte bli til noe lavere priset slipvirke. Disse to sortimentene hadde hver sine normer for «aptering» - ulike lengdestandarder. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og strikkejakke med setesdalsmønster. Under denne hadde han ei rutete flanellskjorte. På hodet hadde skogsarbeideren ei ensfarget topplue.

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum skyver over

Skogsarbeider Helge Brenden fra Hernes i Elverum skyver over ende ei gran han nettopp hadde kappet i rotsona med motorsag. Helge hadde først skåret et felleskår i treets rotsone på den sida som her vendte fra skogsarbeideren. Før han kom så langt hadde han lagd et felleskjær. Dette ble gjort ved å foreta to snitt med motorsag – ett ovenfra (overskjær) og ett nedenfra (underskjær). Vinkelen mellom de to snittene skulle være mellom 60 og 90 grader. Felleskjæret bestemte treets fallretning. Når det var på plass, flyttet skogsarbeideren seg over til motsatt side av treets rotsone, og startet arbeidet med hovedskåret. Her fortsatte han å skjære inntil sagkjedet hadde nådd så langt at det var bare cirka 3 centimeter igjen til felleskåret. Da var det på tide at skogsarbeideren reiste seg opp og skjøv trestammen mot felleskåret inntil «brytekanten» brast, slik at treet falt i bakken. Det var denne fasen av fellingsprosessen Helge Brenden hadde kommet til da dette fotografiet ble tatt. I 1960-åra ble det lansert «fellejekker» eller «fellespett» med endeflater av stål som kunne stikkes inn i hovedskåret, slik at skogsarbeiderne ved å heve skaftet kunne bikke treete overende. Helge Brenden holdt tydeligvis på den tradisjonelle metoden der han brukte nevene i dette arbeidet. Helge Brenden arbeidet i vadmelsbukser og en strikkegenser. På hodet hadde han ei ensfarget topplue og fottøyet var langskaftete gummistøvler.

Share to