12 results in DigitaltMuseum:

Idyll ved Klokkerfossbrua over den delen av Glomma som løper

Idyll ved Klokkerfossbrua over den delen av Glomma som løper mellom Prestøya og klokkergarden Fossum, altså gjennom friluftsmuseet til Norsk skogmuseum i Elverum. Fotografiet er tatt i 1964, da museet het Norsk Skogbruksmuseum, og da denne brua var helt ny. Vi ser brua fra en posisjon like utenfor Glomma fellesfløtingsforenings koie Fossheim, altså med kameraet vendt sørvestover. I forgrunnen ser vi stavnen på en av fløterbåtene som ble brukt i dette området. Arbeidet for å få bygd bru over Klokkerfossen startet i 1961, samtidig med at det ble igangsatt en prosess for å skaffe Norsk Skogbruksmuseum arealer på østsida av Glomma. Museet søkte råd ved Hedmark vegkontor og i Glomma fellesfløtingsforening. Fløtingsforeningen krevde at brulegemets underkant måtte plasseres minst en meter over den høyden 1934-flommen hadde hatt. Grunnarbeidet ble påbegynt i 1963. Da forelå det tre ulike alternativer for hvordan brua skulle bygges. Det lokale entreprenørselskapet Martin M. Bakken tilbød en heltrekonstruksjon, Moelven Brug kunne levere en limtrekonstruksjon og Norsk Gjærde- og Metalldukfabrikk lanserte ei hengebru i stål. Arbeidsutvalget fra museets styre gikk enn for en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon som arkitektfirmaet Arkitim på Hamar hadde modellert. Denne løsningen ble valgt både fordi den var prisgunstig, fordi tømmerkonstruksjonen var estetisk tiltalende og fordi materialet passet godt på et Skogbruksmuseum. Brua fikk fire spenn mellom frittstående støpte brukar samt mot støpte landkar. Den samlete lengden ble 108 meter. Byggekostnaden ble 155 000 kroner. Klokkerfossbrua ble åpnet av statsskogsjef Eyvind Wisth under museets representantskapsmøte 30. juni 1964.

Lenselegging i Elverum våren 1984. Fotografiet er tatt fra ø

Lenselegging i Elverum våren 1984. Fotografiet er tatt fra østre elvebredd, like nord for Nybrua, ei hengebru som har forbundet den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum siden 1936. Dette var det øverste forankringspunktet for Østre Brulense, som var ei ledelense, et flytende stengsel som skulle lede løstflytende fløtingsvirke mot den vestre delen av den nedenforliggende Gammelbrua (1862). Lensa besto av tømmerstokker som var bundet sammen i en lang kjede, som ble strukket noe skrått i forhold til strømretningen. Dette fotografiet ble tatt på et tidspunkt da fløterne hadde slått noe av lensetømmeret på vannet, men stokkene var ennå ikke kjedet sammen. Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget befant seg i en båt like ved det flytende lensetømmeret, sistnevnte med fløterhaken på en av stokkene. I bakgrunnen ser vi den vestre delen av Nybrua til venstre og Glommen skogeierforenings kontorbygning, Borgheim (1981), på elvebrinken til høyre.

Lenselegging i områdene mellom de tre bruene over Glomma som

Lenselegging i områdene mellom de tre bruene over Glomma som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. I forgrunnen, øverst i bildet, ser vi undersida av Nybrua, ei hengebru fra 1936. Deretter følger Glåmbrua fra 1979, som er ei bjelkebru av betong, og nederst skimter vi Gammelbrua fra 1862, ei fagverksbru av stål. Under Glåmbrua ser vi en fløterbåt med påhengsmotor som drivkraft og tre menn (Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget). Karene skulle legge ei ledelense – et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker – som skulle ligge på vannspeilet i den sentrale delen av dette bildet.

Lenselegging i områdene mellom de tre bruene over Glomma som

Lenselegging i områdene mellom de tre bruene over Glomma som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Bildet er tatt fra en posisjon under Nybrua, ei hengebru fra 1936, som ikke synes på bildet. Derimot ser vi Glåmbrua fra 1979, som er ei bjelkebru av betong, og nederst skimter vi Gammelbrua fra 1862, ei fagverksbru av stål. Da dette fotografiet ble tatt var tre karer (Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa) i en fløterbåt med påhengsmotor. De var i ferd med å trekke på plass ei ledelense – et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker – som skulle ligge på vannspeilet på elvestrekningen mellom Nybrua og Gammelbrua. Denne konstruksjonen – Østre Brulense – skulle lede løstflytende fløtingsvirke mot den vestre delen av elveløpet, slik at det ikke skulle sette seg fast i brukar eller i steinblokker på grunt vann i den østre delen av elveleiet like nedenfor Gammelbrua.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fo

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt fire cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (sk

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (skjult bak Ørbak), fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt noen cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Bildet viser hvordan Eilif Ørbak presset enden av vingestokken inn i et tapphull. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Lenselegging i Glomma ved Elverum. Fotografiet er tatt i me

Lenselegging i Glomma ved Elverum. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra den ovenforliggende Nybrua (hengebru fra 1936) idet lensa trekkes mot Gammelbrua (fagverksbru fra 1862) ved hjelp av to små båter. Dette var ei såkalt ledelense, eller «sløngelense», som det ble sagt i Elverum. Slike lenser fulgte noenlunde strømretningen, og poenget med dem var å lede tømmeret unna hindringer i elveløpet der det kunne hope seg opp, for eksempel på grusører eller i bakevjer. Den lensa som ble lagt på dette bildet kaltes «Østre brulense». Den skulle lede løstømmeret som kom langsomt flytende nedover det her forholdsvis stilleflytende elvepartiet mot det løpet under brua der det var minst fare for at det satte seg fast. Erfaring hadde lært fløterne at komplikasjonene ble minst når tømmeret gikk mellom det nest vestligste løpet. Østre brulense hadde et øvre forankringspunkt høyere oppe i elva, der den nærmest gikk i ett med den såkalte «Petershaglensa», som gikk fra Støa på Glommas østre bredd og sørover. Det fantes også i atskillig kortere «Vestre brulense», som skulle hindre at tømmeret gikk i det aller vestligste løpet under Gammelbrua. Fra riktig gammelt av var det på forhånd øyet fløtingsvirke som var kjedet sammen ved hjelp av vidjer som ble brukt i slike lenser. Når «sluttrensken» eller «bakenden» hadde passert, hogg fløterne bare i stykker vidjene og lot stokkene seile videre nedover mot sorteringslenser lengre nede i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt ble det brukt lensestokker med jernbeslåtte endehull som ble knyttet sammen ved hjelp av korte kjettinger. Disse lensestokkene tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og de ble trukket opp på land etter endt fløting og gjenbrukt år etter år.

Lenselegging i Glomma ved Elverum. Fotografiet er tatt i me

Lenselegging i Glomma ved Elverum. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra et punkt på østre elvebredd, like nord for Nybrua, ei hengebru fra 1936. Herfra, eller egentlig fra Støa litt lengre oppe, gikk det ei lang ledelense ned mot Gammelbrua. Dette var ei fagverksbru fra 1862, hvor det var viktig at tømmeret ble ledet mot den vestre delen. I forgrunnen ser vi to båter med henholdsvis to og tre fløtere. Disse båtene ble brukt når lensa skulle trekkes på plass. Her var det snakk om ei såkalt ledelense, eller «sløngelense», som det ble sagt i Elverum. Slike lenser fulgte noenlunde strømretningen, og poenget med dem var å lede tømmeret unna hindringer i elveløpet der det kunne hope seg opp, for eksempel på grusører eller i bakevjer. Den lensa som ble lagt på dette bildet kaltes «Østre brulense». Den skulle lede løstømmeret som kom langsomt flytende nedover det her forholdsvis stilleflytende elvepartiet mot det løpet under brua der det var minst fare for at det satte seg fast. Erfaring hadde lært fløterne at komplikasjonene ble minst når tømmeret gikk mellom det nest vestligste løpet. Østre brulense hadde et øvre forankringspunkt høyere oppe i elva, der den nærmest gikk i ett med den såkalte «Petershaglensa», som gikk fra Støa på Glommas østre bredd og sørover. Det fantes også i atskillig kortere «Vestre brulense», som skulle hindre at tømmeret gikk i det aller vestligste løpet under Gammelbrua. Fra riktig gammelt av var det på forhånd øyet fløtingsvirke som var kjedet sammen ved hjelp av vidjer som ble brukt i slike lenser. Når «sluttrensken» eller «bakenden» hadde passert, hogg fløterne bare i stykker vidjene og lot stokkene seile videre nedover mot sorteringslenser lengre nede i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt ble det brukt lensestokker med jernbeslåtte endehull som ble bundet sammen ved hjelp av korte kjettinger. Disse lensestokkene tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og de ble trukket opp på land etter endt fløting og gjenbrukt år etter år.