178 results in DigitaltMuseum:

Skjefstadfossen. Dammen og jernb. broene i bakgrunnen. Båt på stranda.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing. Eskil Midtlie, som har arbeidet med båten, står på lasteplanet.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing. Eskil Midtlie, som har arbeidet med båten, står på lasteplanet.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing. Eskil Midtlie, som har arbeidet med båten, står på lasteplanet.

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osens

Varpebåten «Lykkjeknut» fra Sørlistøa fløtermuseum ved Osensjøen i Åmot, fotografert på lastebil nord for museumsbygningen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Båten har vært brukt til oppsamling av løstømmer i i forbindelse med fløtinga på Osensjøen, som opphørte i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseum administrasjonssenteret for fløtinga på denne innsjøen – den 21 mål store eiendommen Sørlistøa – med hus, båter og inventar, for en rimelig pris. Slepebåten «Trysilknut» og varpebåtene «Lykkjeknut», «Sjulusper» og «Fløtarlars» ble sandblåste og oppmalte i 1987. Norsk Skogbruksmuseum utviklet Sørlistøa til et fløtingsmuseum, som ble åpnet sommeren 1989. Denne sesongen gikk både Trysilknut og Lykkjeknut i persontrafikk. Seinere har sistnevnte og et par andre stålbåter stort sett ligget på vannet, men vært lite i bruk, i turistsesongen sommerstid, men de har vært oppbevart under tak i vintersesongen. En viss slitasje har det likevel vært, noe som innebar at det var behov for ny overflatebehandling. Høsten 2012 ble båten hentet ned til Elverum, der den ble plassert i et presenningtelt i museets magasinhall. Her arbeidet Eskild Midtlie påfølgende vinter med pussing og maling. Det ble i hovedsak brukt grå Arcanol både innvendig og utvendig, men ripa er grønnmalt og bokstavene på navneskiltet er kvite. Dette fotografiet er tatt 5. juli 2013, idet båten skulle transporteres tilbake til Sørlistøa etter avsluttet oppussing. Eskil Midtlie, som har arbeidet med båten, står på lasteplanet, støttet til båten.

Stemning fra fløtingsvassdraget Julussa i Elverum i Hedmark

Stemning fra fløtingsvassdraget Julussa i Elverum i Hedmark våren 1969. Fotografiet er tatt fra en elvebrink der fløterne kvilte (jfr. SJF-F. 006704). I forgrunnen står tre fløterhaker med den framoverrettete spissen, «stingar’n», stukket ned i bakken. Nedenfor ser vi et forholdsvis stilleflytende elveparti, der en robåt fløterne brukte er trukket inn mot land. Langs elvebreddene vokste det en del lauvskog som ennå ikke hadde fått vårens lauv da dette fotografiet ble tatt. Ellers er det furua som dominerer vegetasjonsbildet langs elva. 1969 var siste fløtingssesong i Julussa. Det ble fløtet 40 580 stokker med et samlet kubikkmetervolum på 4 277. Dette var bare cirka 15 prosent av det fløtingsvolumet vassdraget hadde hatt i de første åra etter 2. verdenskrig.

Fra fløtinga i Julussa i Elverum i Hedmark våren 1969. Foto

Fra fløtinga i Julussa i Elverum i Hedmark våren 1969. Fotografiet er tatt fra ei bru eller en høytliggende elvebrink ned mot en robåt der det sitter to karer, en som ror og en som holder fløterhaken sin på tvers av båten. Roeren er muligens Knut Vold, mannen med haken kanskje Odd Skjærbæk. Mellom dem ser vi to mindreårige jenter. Den ene er Rønnaug Fossum, datter av museumsbestyrer Tore Fossum, som har tatt bildet. Venninna som var med på denne turen var Inger Langholen. Vi ser tydelig at elva var flomstor, men likevel forholdsvis stilleflytende på det stedet fotografiet ble tatt. Bak den bladløse krattskogen langs elvebredden skimter vi fire menn som vandret langs elva, antakelig arbeidskamerater av de to fløterne i båten. 1969 var siste fløtingssesong i Julussa. Det ble fløtet 40 580 stokker med et samlet kubikkmetervolum på 4 277. Dette var bare cirka 15 prosent av det fløtingsvolumet vassdraget hadde hatt i de første åra etter 2. verdenskrig.

Fra tømmerfløtinga i Julussa i Elverum i Hedmark våren 1969.

Fra tømmerfløtinga i Julussa i Elverum i Hedmark våren 1969. Fotografiet viser en fløterbåt med to mann om bord, en som ror og en som sitter med en fløterhake, klar til å hogge den i stokker som satte seg fast og etter hvert kunne binde annet tømmer i større hauger eller vaser. Fotografiet viser tydelig at arbeidet foregikk i ei flomstor elv. Båten ligger litt til side for djupålen der strømmen etter krusningene i vannspeilet å dømme var sterkest. Langs elvebreddene vokste det mye krattskog, i bakgrunnen skimter vi noen av kronene fra furuskogen som gjorde Julussa til ei viktig transportåre for tømmer. 1969 var siste fløtingssesong i Julussa. Det ble fløtet 40 580 stokker med et samlet kubikkmetervolum på 4 277. Dette var bare cirka 15 prosent av det fløtingsvolumet vassdraget hadde hatt i de første åra etter 2. verdenskrig.

Kraftverket som ble bygd ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i

Kraftverket som ble bygd ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i 1909-1910. Dette fotografiet er tatt i 1916, fra ei grunne i den sentrale delen av elveløpet mot vestre bredd, der vi ser kraftstasjonen og et par bolighus og noen arbeidsbrakker på den bakenforliggende bakkekammen. Ved vannlinja i forgrunnen lå det to robåter, som antakelig ble brukt når fløterne skulle bære tømmer som ble liggende på den nevnte grunna når vannstanden sank tilbake mot det rennende vannet som skulle bære stokkene videre sørover. Den 28. november 1910 hadde avisa Gjøviks blad følgende notis om det nye kraftverket ved Skjefstadfossen: «Det store Elektricitetsanlæg i Elverum. En af de første Dage i December begynder den foreløbige Drift ved Elverums Elektricitetsværk. Udbygningen er endnu ikke helt færdig, saa der i Vinter kun kan leveres 1 000 Hestekræfter, hvoraf Halvparten er bortleiet til Hamar Kommune. Da Elverum Herredsstyre i sin Tid besluttede at udbygge Skjefstadfossen og samtidig nyttiggjøre Haugsfos og Knapfos, bevilgede det 1 100 000 Kr. til Anlægget og 100 000 Kr. til Forrentning af Verket det første Aar. Udbygningen er foretaget af Firmaet Høyer-Ellefsen, den elektriske Montering af A. E. G., og Thunes mek. Verksted har leveret Turbinerne. Kommunens Konsulenter har verd Udbygningen været Ingeniør Kinck og for den elektriske Del Ingeniørerne Kittelsen og Steen. Verket er i alle Dele helt moderne udstyret og eier ogsaa en virkelig Seværdighed, nemlig et armeret Betonrør, der har en Diameter af 36 Meter og en Længde af 400 Meter. Det skal være det største armerede Betonrør i Skandinavien og er vistnok det første i sit Slags i det nordlige Europa.»

Skjefstadfossen, robåt.

Skjefstadfossen, robåt.

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Skjefstadfossen i

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, sommeren 1984. Fotografiet er tatt fra den østre elvebredden på et tidspunkt da det ble sluppet mye vann over den lange oppstuvingsdammen som skulle sørge for kontinuerlig vanntilførsel til kraftverket ved den vestre elvebredden. At man «ofret» såpass mye vann på det tidspunktet da dette bildet ble tatt, skyldtes antakelig at man forsøkte å «spyle vekk» tømmer som hadde strandet på steinørene nedenfor fossen ved å heve vannspeilet såpass at oppdriften og strømmen bar tømmeret videre. Denne strategien ser ut til å ha vært vellykket, men den innebar naturligvis at verdifullt driftsvann gikk utenom kraftverksturbinene. Da dette fotografiet ble satt det en mann i en fløterbåt i det forholdsvis stilleflytende vannet mot den østre elvebredden.

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Fotografiet viser to klinkb

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Fotografiet viser to klinkbygde trebåter med påhengsmotorer på et relativt stilleflytene elveløp. Båtene var hektet sammen etter hverandre ved hjelp av en kjettingstump. Bak den bakerste båten hang det antakelig ei oppsamlingslense som ble brukt til å trekke med seg gjenliggende løstømmer. Det satt tre menn i den fremste båten, to i den bakerste. 1985 var det siste året det foregikk ordinær fløting i Glommavassdraget. Fotografiet er tatt mellom Hanstadfossen og Skjefstadfossen i Elverum kommune. Vi skimter driftsbygningen på garden Østerhaug i bakgrunnen.

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Fotografiet viser to klinkb

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Fotografiet viser to klinkbygde trebåter med påhengsmotorer på et relativt stilleflytene elveløp. Bak den fremste båten hang det ei oppsamlingslense som ble brukt til å trekke med seg gjenliggende løstømmer. Kenth Mokkelbost, som ledet arbeidet med sluttrensken, førte båten. 1985 var det siste året det foregikk ordinær fløting i Glommavassdraget. Fotografiet er tatt mellom Hanstadfossen og Skjefstadfossen i Elverum kommune. Vi skimter driftsbygningen på garden Østerhaug i bakgrunnen.

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Dette var det siste året de

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Dette var det siste året det foregikk ordinær fløting i dette vassdraget. Fotografiet er tatt mellom Hanstadfossen og Skjefstadfossen i Elverum kommune. I forgrunnen ser vi en tømmerbom – en ring av tømmerstokker som var kjedet sammen ende mot ende til en ring – som løstømmer som lå igjen etter hovedfløtinga kunne samles i. Her slepes en slik tømmerbom nedover vassdraget ved hjelp av en fløterbåt med påhengsmotor.

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Fotografiet viser to klinkb

Sluttrensk i Glomma i juni 1985. Fotografiet viser to klinkbygde trebåter med påhengsmotorer på et relativt stilleflytene elveløp. Båtene var hektet sammen etter hverandre ved hjelp av en kjettingstump. Bak båtene hang det antakelig ei oppsamlingslense som ble brukt til å trekke med seg gjenliggende løstømmer. Det satt tre menn i den fremste båten, to i den bakerste. 1985 var det siste året det foregikk ordinær fløting i Glommavassdraget. Fotografiet er tatt mellom Hanstadfossen og Skjefstadfossen i Elverum kommune.

Fra den siste tømmerfløtinga i elva Julussa, som renner fra

Fra den siste tømmerfløtinga i elva Julussa, som renner fra Bergersjøen i Elverum i nordvestlig retning til utløpet i Søndre Rena, like øst for tettstedet Rena, i Åmot kommune i Hedmark. Dette fotografiet skal være tatt like nedenfor Brattveltdammen, som lå i Elverum og fra gammelt av var en av tre attholdsdammer i dette vassdraget. Julussfløtinga var delt i tre avdelinger eller «fordelinger» med hver sine fløterlag. Dette fotografiet er fra den midterste av disse, der Asbjørn Langdalen, som vi ser ryggen til til venstre i dette bildet fløterbas de siste åra. Her bruker han fløterhaken til å skyve en stokk som har blitt liggende på land i en yttersving etter at vannstanden i Julussa har sunket. En av arbeidskameratene til Langdalen vandrer nedover langs elva med haken sin, antakelig for å sørge for at andre stokker som har strandet kommer ut i det strømmende elvevatnet igjen. Litt lengre nede skimter vi en fløter i en robåt, som da dette fotografiet ble tatt lå på tvers av strømretningen. Langs elveløpet vokste det lauvskog som ennå ikke hadde fått bladverk da dette fotografiet ble tatt i vårsesongen. Ellers er det gran og furu som dominerer vegetasjonsbildet i dette området. I ei bratt helling som vi ser over hodet til Asbjørn Langdalen kan det se ut til å ha skjedd en utrasning av sandige jordmasser mot elva.

Fire glade barn – antakelig fra mellomtrinnet i grunnskolen

Fire glade barn – antakelig fra mellomtrinnet i grunnskolen – fotografert i en liten robåt på Glomma under arrangementet «Skog og vann» på Norsk Skogmuseum i juni 2014. Alle barna har oransje redningsvester med blå belter. Ei jente satt med ryggen mot fotografen og konsentrerte seg om roinga, mens de tre medelevene vinket. Formidlerne ved Norsk Skogmuseum tilbyr hvert år drøyt 15-20 uker med dagsopplegg for skoleelever. Undervisningstilbudet omfatter temaer som gjenspeiler årtidsvekslingene i naturen og i det fortidige arbeidslivet i skog og utmark. Størst pågang av skoleelever har museet imidlertid i første halvdel av juni, når mange elever og lærere vil på «skoletur» før undervisningsåret ebber ut. I denne perioden besøkes museet av cirka 3 000 elever og om lag 500 voksne lærere og ledsagere. For å gi alle et pedagogisk tilbud har museets «Naturskole» alliert seg med organisasjoner og enkeltpersoner som ivrer for skogbruk, jakt, fiske og andre friluftsaktiviteter. Med bistand fra disse tilbys de som er på skoletur i den nevnte perioden en rekke «stasjoner» med et variert tilbud av opplevelser innenfor det museet regner som sitt arbeidsfelt. Aktiviteter på den stilleflytende delen av Glomma vest for friluftsmuseet på Prestøya inngår i programmet.