167 results in DigitaltMuseum:

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller ved steinskjær og på grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er tatt fra dambrua ved den østre elvebredden på et tidspunkt da det var svært liten vannføring under fossen. Dette kunne skape problemer for tømmerfløterne, for når det var lite vann i elveløpet hadde stokkene lett for å sette seg fast på oppstikkende bergnabber og steinører. Her ser vi ikke noe gjenliggende tømmer. Fotografiet er antakelig tatt etter at man hadde «spylt vekk» mye av tømmeret ved å åpne opp dammen noen minutter (jfr. SJF.1994-00475 - SJF.1994-00480), slik at oppdriften og strømmen førte det videre nedover i elveløpet.

Flyfoto, tatt over dammen som stuvet opp vann til Strandfoss

Flyfoto, tatt over dammen som stuvet opp vann til Strandfossen kraftverk i Glomma nord for kommunesenteret i Elverum. Bildet er tatt i medstrøms retning, altså fra nord mot sør. Holmen som ligger midt i dammen kalles Pukholmen. På vannspeilet skimter vi lensa som var lagt for å lede løstømmer som kom flytende ovenfra på vestsida av denne holmen, der Bånerudfossen var før kraftverksdammen ble bygd. Lengre nede ser vi hvordan mye av vannet ble ledet i den drøyt 1 500 meter lange kanalen langs vestre elvebredd mot kraftverket. Langs østre elvebredd, til venstre i bildet, ser vi ned på Strandbygdvegen. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Strandfossen kraftverk hadde på dette tidspunktet vært i drift i cirka 5,5 år.

Kraftverksdammen ved Strandfossen kraftverk i Glomma ved Elv

Kraftverksdammen ved Strandfossen kraftverk i Glomma ved Elverum, Hedmark fotografert fra nordøst. Bildet viser hvordan vannet ble stuvet opp slik at den drøyt 1 500 meter lange kanalen som førte ned mot kraftverket. Det øvrige vannet gikk i det opprinnelige elveløpet. Gardsbruket i forgrunnen heter Bånerud. Øya like nedenfor dammen er Pølsøya.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1909-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Bildet er tatt fra en plattform på den vestvendte veggen i inntaksbassenget, der det for øvrig var flere bunnluker som kunne åpnes når det var behov for å spyle vekk grus, sand og mudder som elva hadde ført med seg. Framfor lukene var det grinder som skulle fange opp tømmer.

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografer

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert fra vestre elvebredd, antakelig fra elvekraftverket som ble bygd ved denne fossen i perioden 1909-1910. Tjuvholmen (til høyre på dette bildet) deler elva i to løp. I forgrunnen til venstre ser vi ned på en avsats langs det vestre elveløpet der det var nedgravd to grove, drøyt 400 meter lange betongrør med diameter på 3,6 og 4 meter som første vann til turbinene i kraftstasjonen. Det første ble støpt i 1909, det andre i 1916. Rørene var nedgravde for å redusere faren for isdannelser vinterstid. Ved enden av den nevnte avsatsen skimter vi den vestre veggen i inntaksbassenget, med to lukehus på damkrona. Øst for inntaksbassenget var det en 312 meter lang betongstøpt overløpsdam. Fløtingstømmeret skulle helst gå i den østre delen av det steinete elveløpet, for der var det djupest og dermed mindre fare for at tømmeret satte seg fast. På dette fotografiet kan vi skimte hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Dette tømmeret ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å løsne, slik at stokkene kunne flyte videre nedover vassdraget.

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her de

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her deler elva seg i to løp, ett på hver side av Tjuvholmen. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden i 1939. 30 år tidligere ble det bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle stuve opp vann øverst i denne fossen. Fløtingstømmeret ble forsøkt ledet mot det østre løpet, hvor elva var djupest; noe som reduserte faren for at stokkene skulle hekte seg fast og hope seg opp i digre hauger. På dette fotografiet ser vi hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Også ved elvebredden i forgrunnen lå det en tømmerhaug. For fløterne ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å rive disse haugene, stokk for stokk, slik at fløtingsvirket kunne flyte videre med strømmen nedover vassdraget.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1908-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Ved sida av lukehuset var det et damløp, under ei bru, der det da dette bildet ble tatt sto en mann som antakelig forsøkte å fjerne drivved ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I sjølve fossen, til venstre i bildet, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp en lang, smal tømmerhaug i den grunne, steinete delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen.

Flyfotografi, tatt over Glomma, fra et punkt like sør for Sk

Flyfotografi, tatt over Glomma, fra et punkt like sør for Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum kommune. Dette bildet skal være tatt på forsommeren i 1985, som ble den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. Øverst i det venstre hjørnet av bildeflata ser vi damanlegget, som stuvet opp vannet i den ovenforliggende delen av elveløpet i dermed sikret god og stabil tilførsel av driftsvann til kraftstasjonene ved vestre elvebredd. Den første av disse, som ble bygd i 1909-10, er ikke synlig på fotografiet. I begynnelsen av 1960-åra ble det konstatert at både dammen og kanalmuren begynte å bli svært forvitret. Vassdragsdirektoratet forutsatte fornyelse. Derfor ble det bygd en ny såkalt platedam noen få meter ovenfor den opprinnelige i 1965-66. Arbeidet ble utført av entreprenørselskapet A/S Høyer Ellefsen. I 1969 engasjerte Elverum elektrisitetsverk ingeniørfirmaet Elliot Strømme og arkitekt Egil Sorteberg for å få hjelp til å planlegge en helt ny kraftstasjon ved Skjefstadfossen. Elliot Strømme foreslo å øke fallhøyden fra 10,5 til 12 meter med sikte på å installere et kaplanaggregat en som forutsatte en vanngjennomstrømming på 180 kubikkmeter i sekundet. Dette skulle i så fall kunne gi en produksjon på120 millioner kWh - mer en tre ganger så stor kapasitet som den gamle kraftstasjonen hadde. Prosjektet fikk konsesjon i kraft av kongelig resolusjon av 23. juli 1971. Byggearbeidene ble utført av entreprenørselskapet Ingeniør F. Selmer AS i 1972-73. Skjefstadfoss kraftverk II leverte strøm alt fra november 1972. Den gamle kraftstasjonen var fortsatt i drift i perioder med rikelig vannføring. Etter at den nye kraftstasjonen og dammen var ferdig ønsket Elverum kommune å bygge vegbru over Glomma på dammen, for dermed å etablere en kjørbar forbindelse mellom Vestsivegen og Solørvegen. Dette prosjektet ble realisert som en videreføring av Elverum elektrisitetsverks utbyggingsarbeid. Fløtingstømmeret fra den ovenforliggende delen av Glommavassdraget ble - ved hjelp av lenser - ledet mot ei av de seks klapplukene i dammen, med sikte på at det skulle gå i den østre delen av elveløpet, der det var djupere og mindre oppstikkende berg og steinblokker enn på østsida av Tjuvholmen. Bildet viser at det var bygd en skjerm som skulle forebygge at myew av fløtingsvirket drev inn i vika på den østre elvebredden, 5-600 meter nedenfor dammen. Nærmere den vestre elvebredden ble det støpt en lang betongmur som skulle skjerme avløpskanalen fra den nye kraftstasjonen fra det øvrige elvevannet. I bakgrunnen, øverst på bildet, ser vi noe av bebyggelsen på den flate elvelsletta lngst nord i Heradsbygda.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, også i den vannrike, østre delen av elveløpet.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. Også i ei bakevje under det store betongkaret ved østre elvebredd (i forgrunnen, til høyre) lå det en del tømmer.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra det store betongkaret ved dammens østre landfeste. Skjefstadfossdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, særlig mot det nevnte grunne partiet i den midtre delen av elveløpet.

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum,

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt fra østre elvebredd våren 1919. I forgrunnen gikk elva kvitskummende og stor etter å ha passert den 310 meter lange terskeldammen, som skulle stuve opp vann til elvekraftverket, som lå ved den vestre elvebredden. Det mest iøynefallende på dette bildet er den lange tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i den grunne, steinete midtre delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen. Da dette fotografiet ble tatt var haugen i ferd med å nå opp til dammen. Til høyre i bildet ser vi den vestre delen av dammen, der det var et lukehus. Turbinrøret gikk langs vestre elvebredd, mor kraftstasjonen, som ligger sentralt i bildet.

«Skjefstadfossen 14/5-1917.»

«Skjefstadfossen 14/5-1917.»

Vinterbilde, tatt nedenfor dammen ved Skjefstadfossen i Glom

Vinterbilde, tatt nedenfor dammen ved Skjefstadfossen i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Heradsbygda i Elverum. Her ble det bygd et kraftverk i 1909-1910. For å skaffe stabil vanntilførsel til kraftverket ved den vestre elvebredden ble det støpt en drøyt 300 meter lang oppstuvingsdam på tvers av elveløpet. Dette fotografiet er tatt en vinterdag 10-15 år seinere, fra en posisjon like nedenfor dammen. Mesteparten av elveløpet og dammen var dekt av snø og is, men i forgrunnen var det ei råk. Til høyre i bildet sto to menn med blikket vendt mot fotografen.

Vinterarbeid under dammen i Skjefstadfossen i Heradsbygda, E

Vinterarbeid under dammen i Skjefstadfossen i Heradsbygda, Elverum i Hedmark. Fotografiet er tatt fra det som i sommersensongen ville vært ei grunne i elveløpet med kameraet vendt nordøstover. I forgrunnen ser vi noen karer som hadde gravd seg ned i snøen, muligens for å frilegge steinblokker som skulle sprenges slik at de ikke skulle hindre framdrifta av tømmeret når fløtingssesongen begynte. I bakgrunnen ser vi den digre betongstøpte

Vinterbilde, tatt nedenfor dammen ved Skjefstadfossen i Glom

Vinterbilde, tatt nedenfor dammen ved Skjefstadfossen i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Heradsbygda i Elverum. Her ble det bygd et kraftverk i 1909-1910. For å skaffe stabil vanntilførsel til kraftverket ved den vestre elvebredden ble det støpt en drøyt 300 meter lang oppstuvingsdam på tvers av elveløpet. Dette fotografiet er tatt en vinterdag 10-15 år seinere, fra en posisjon like nedenfor dammen. Mesteparten av elveløpet og dammen var dekt av snø og is, men i forgrunnen var det ei råk.