24 results in DigitaltMuseum:

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Herad

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert sommeren 1941. Dammen var 312 meter lang, og den skulle stuve opp vann til kraftstasjonen, som lå ved vestre elvebredd (nesten sentralt i dette bildet). Fotografiet ble tatt på et tidspunkt da elva var flomstor. Dette innebar at det gikk vann over hele damkrona, ikke bare den østre enden, som var litt lavere enn den vestre fordi man ønsket at mest mulig av fløtingstømmeret skulle gå i den østre delen av elveløpet, som var djupest. Dette fotografiet er tatt mot den vestre delen av dammen, der det var en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de 417 meterne ned mot kraftstasjonen. Da dette bildet ble tatt hadde det oppstått en liten tømmerhaug mellom dammen og holmen delte elveløpet i to. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).

Utsikt over Glommas løp nedenfor kraftverksdammen ved Skjefs

Utsikt over Glommas løp nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda, Elverum i Hedmark. Bildet ble tatt i juni 1941, på et tidspunkt fa det var flom i elva. Fotografen har stått på elvebrinken på østsida av vassdraget med kameraet vendt sørover langs elveløpet, som her er ganske vidt. Vi ser at en del tømmer hadde pakket seg sammen i en haug på ei steinør i den midtre, grunneste delen av elveløpet, mellom dammen og Tjuvholmen. Til høyre på bildet ser vi kraftstasjonen ved vestre elvebredd, cirka 400 meter nedenfor dammen.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet er tatt fra et landkar, en plattform ved den østre elvebredden, i medstrøms retning. I forgrunnen ser vi det kvitskummende vannet under damfallet i ei forholdsvis flomstor elv. Østre elvebredd ser ut til å ha vært plastret med stein, som skulle forebygge erosjon. Helt til høyre i bildet skimter vi den østre enden av Tjuvhjolmen, som delte elveløpet nedenfor fossen i to.

«Skjefstadfossen våren 1916»

«Skjefstadfossen våren 1916»

Flom ved Klokkerfossen i Glomma, Elverum, Hedmark.

Flom ved Klokkerfossen i Glomma, Elverum, Hedmark.

Flomsteinen som ble reist på det som da het Norsk Skogbruksm

Flomsteinen som ble reist på det som da het Norsk Skogbruksmuseum i 1968. Dette fotografiet ble tatt i 1995, da steinenble brukt som målestokk for en flom som overgikk de fleste i manns minne. Dette bildet skal være tatt da vannføringa kulminerte, om kvelden den 2. juni. Da sto vannlinja en meter over nivået fra den store skadeflommen i 1966, men 69 centimeter under det nivået man hadde under «storofsen» i 1789. Vannstanden fra denne kulminasjonsdatoen er seinere hogd inn i flomsteinens kantflate, som andre storflommer. Flommen som kulminerte da dette fotografiet ble tatt har seinere vært omtalt som «95-flommen» eller «vesleofsen», det siste som en referanse til den eneste godt historisk dokumenterte flommen i Glomma som har hatt høyere vannføring. Museumsbestyrer Tore Fossum var sjøl ved Flotta, et utmarksområde øst for Heradsbygda og grenda Melåsberget, og fant emner til dette monumentet og til den minnesteinen over det eldre generalforstamt (den første offentlige skogadministrasjonen i Norge 1739-1746), som ble reist på bakkekammen nord for våningshuset på Klokkergarden Fossum. Fossum fikk en lastebileier Anders Trovåg til å kjøre steinene til museumsområdet, hvor de ble reist i 1968. Steinhoggerarbeidet ble imidlertid ikke gjort før påfølgende år. I mellomtida hadde Fossum fått eksperter fra den hydrologiske avdelingen i Vassdragsvesenet (NVE) til å foreta nivelleringer, slik at eldre flommerker på garden Grindalen et par kilometer lengre nord kunne overføres så korrekt det lot seg gjøre til det nye monumentet på elvebrinken øst for Klokkerfossen, mellom fløterkoia Fossheim og brua til Prestøya. Rundt flomsteinen er det et hellelagt areal, med en avrundet avslutning mot elveskråningen bakenfor. Hellelegginga ble utført av Erling Opsahl. Flomsteinen ble antakelig, i likhet med generalforstamtstøtta, avduket i samband med Norsk Skogbruksmuseums representantskapsmøte 20. juni 1969. Steinen har markering for følgende flomår i «synkende» rekkefølge (skråstreker indikerer samme høydemål): 1789, 1995, 1675/1773, 1717/1724/1749, 1850/1934, 1916, 1827, 1966, 1846/1967, 1760, 1852/1887, 1890, 1867, 1897. Bakgrunnen for at det å reise en flomstein ved museet ble aktuelt i slutten av 1960-åra var at friluftsmuseet på Prestøya ble sterkt truet og til dels ødelagt av store flommer i 1966 og 1967, noe som innebar store forbygningsarbeider på den nordvestre sida av øya og et betydelig økt fokus på flomproblematikk ved museet. Norsk Skogmuseum har inngått i NVEs museumsordning siden høsten 2003.

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (f. 1939), fot

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (f. 1939), fotografert på en liten grastange mellom utstillings- og kontorbygningen ved det daværende Norsk Skogbruksmuseum og den flomstore elva Glomma. Bildet ble tatt i 1995, det til da største flomåret i Sør-Norge siden 1789. Flommen kulminerte den om kvelden 2. juni, og statsministeren og to av statsrådene hennes besøkte flomområdene bare noen timer før dette skjedde. Her poserer statsministeren aleine for den frammøtte pressen ved flomstor, slamførende elv som gikk vidt ut over sine ordinære bredder.

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (f. 1939), tet

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (f. 1939), tett fulgt av daværende direktør ved Norsk Skogbruksmuseum, Yngve Astrup (f. 1943), fotografert idet de gikk gjennom sperringene mot Klokkerfossbrua for å besiktige forholdene i museets friluftsavdeling på Prestøya. Bildet ble tatt i 1995, det til da største flomåret i Sør-Norge siden 1789. Flommen kulminerte den om kvelden 2. juni, og statsministeren og to av statsrådene hennes besøkte flomområdene bare noen timer før dette skjedde. Til høyre bak Astrup ser vi daværende Elverum-ordfører, Per-Gunnar Sveen (f. 1965) og til venstre bak ham skimter vi politiinspektør Jostein Løken (f. 1962).

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (f. 1939), fla

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (f. 1939), flankert av daværende Elverum-ordfører Per-Gunnar Sveen (f. 1965) og daværende direktør ved Norsk Skogbruksmuseum, Yngve Astrup (f. 1943), fotografert ved helikopteret som transporterte Brundland og to av hennes statsråder til Elverum i juni 1995, under den til da største flommen i Sør-Norge siden 1789. Flommen kulminerte den om kvelden 2. juni, og statsministeren og statsrådene hennes besøkte flomområdene bare noen timer før dette skjedde. Bak Brundtland ser vi daværende energi- og næringsminister Jens Stoltenberg (f. 1959). Stoltenberg ble seinere statsminister (2000-2001 og 2005-2013) og generalsekretær i NATO (fra 2014). Den andre statsråden som var med på denne befaringa, justisminister Grethe Faremo (f. 1955) befant seg bak ordfører Sveen da dette fotografiet ble tatt. Mannen mellom Brundtland og Stoltenberg og Sveen er også en Arbeiderparti-veteran, Kjell Borgen (1939-1996), som på dette tidspunktet var fylkesmann i Hedmark. Den uniformerte mannen bak Astrup er sannsynligvis daværende politiinspektør Jorstein Løken (f. 1962)

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma (i Heradsbygda i

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma (i Heradsbygda i Elverum) våren 1941. Fotografiet er tatt fra det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. På dette tidspunktet rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder har det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var grunn, steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Glomma fellesfløtingsforening. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse.

Tømmervase eller tømmerhaug i Glomma/Glåma, fotografert i ju

Tømmervase eller tømmerhaug i Glomma/Glåma, fotografert i juni 1946. Da dette fotografiet ble tatt var det flom, og elva fløt ut over sine vanlige bredder. Tømmeret hadde antakelig lagt seg på ei grunne i en elvesving, der strømmen og trykket fra det tømmeret som kom flytende ovenfra fikk stokkene i haugen til å sprike i ulike retninger.

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografer

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert en forsommerdag i 1944 da vannføringa i elva var stor. Her ble det første store kraftverket i Glomma bygd i 1909-1910. I samband med dette prosjektet ble det støpt en drøyt 300 meter lang terskeldam på tvers av elveløpet. Denne konstruksjonen skulle stuve opp vann i den ovenforliggende delen av elveløpet og sørge for kontinuerlig tilsig til kraftverksdammen i den vestre delen av elveløpet, som vi ser til venstre i dette bildet. Terskeldammen ble gjort noe lavere mot den østre elvebredden. Poenget med dette var å skape et strømdrag der som trakk mesteparten av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveleiet, som var djupere enn midtartiet, der det hadde lett for å bygge seg opp digre hauger med fløtingstømmer. Da dette fotografiet ble tatt lå det litt tømmer under den midtre delen av dammen, men ellers var vannføringa stor nok til at det meste ble skylt over steinørene like nedenfor den nevnte terskelen i elveløpet.

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografer

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert en forsommerdag i 1944 da vannføringa i elva var stor. Her ble det første store kraftverket i Glomma bygd i 1909-1910. I samband med dette prosjektet ble det støpt en drøyt 300 meter lang terskeldam på tvers av elveløpet. Denne konstruksjonen skulle stuve opp vann i den ovenforliggende delen av elveløpet og sørge for kontinuerlig tilsig til kraftverksdammen i den vestre delen av elveløpet, som vi ser til venstre i dette bildet. Terskeldammen ble gjort noe lavere mot den østre elvebredden. Poenget med dette var å skape et strømdrag der som trakk mesteparten av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveleiet, som var djupere enn midtartiet, der det hadde lett for å bygge seg opp digre hauger med fløtingstømmer. Da dette fotografiet ble tatt lå det litt tømmer under den midtre delen av dammen, men ellers var vannføringa stor nok til at det meste ble skylt over steinørene like nedenfor den nevnte terskelen i elveløpet.

"Fra Heradsbygden"

"Fra Heradsbygden"

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt v

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt ved Klokkerfossen i Glomma, fotografert i begynnelsen av mai 2018. Denne dagen kulminerte flommen i Glomma på denne dagen. I dagene før dette fotografiet ble tatt ble en forholdsvis kald vår avløst av noen varme dager. som utløste rask snøsmelting langs den ovenforliggende delen av vassdraget. Dette utløste en brå, og noe over gjennomsnittlig kraftig flom, Som vi ser på flomsteinen nådde vannstanden omtrent det nivået som ble registrert i 1897. Da dette fotografiet ble tatt, cirka klokka 11 på formiddagen 11. mai 2018, registrerte NVS målestasjon i Glomma, et steinkast nord for opptaksstedet, ei vannføring på 1 947 kubikkmeter i sekundet. Flomsteinen i forgrunnen ble oppsatt ved brua mellom Glommas østre bredd og Skogmuseets friluftssamlinger på Prestøya i 1968-69. Støtta er av gneis, hentet fra Collett-skogen ved Flotta i Elverum. Informasjon om flomhøyder ble overført fra en eldre flomstein på garden Grindalen nordvest for kommunesenteret i Elverum. Vassdragsvesenets eksperter bidro med å beregne flomhøydene på denne lokaliteten, og nivåene for tidligere storflommer ble hogd inn i steinen av Oddvin Hagen (1905-1984) fra Hernes i Elverum. Til høyre for flomsteinen ser vi en del informasjonstavler om flom som er satt opp av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) museumsordning, som for øvrig har en medarbeider som har Skogmuseet som arbeidssted. Til høyre ser vi den rødmalte Fossheimkoia, som ble reist på dette stedet av Christiania Tømmerdirektion i 1908-1909, som innkvarteringssted de mannskapene som hadde ansvar for fløtinga på strekningen mellom Søstuvika i Strandbygda (lengre nord) og Hanstadholmen (lengre sør). Koia var i brukt inntil fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985, deretter overtok Norsk Skogbruksmuseum disposisjonsretten. To voksne og fem-seks barn sto ved informasjonstavlene og flomsteinen da dette fotografiet ble tatt.

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt v

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt ved Klokkerfossen i Glomma, fotografert i begynnelsen av mai 2018. Denne dagen kulminerte flommen i Glomma på denne dagen. I dagene før dette fotografiet ble tatt ble en forholdsvis kald vår avløst av noen varme dager. som utløste rask snøsmelting langs den ovenforliggende delen av vassdraget. Dette utløste en brå, og noe over gjennomsnittlig kraftig flom, Som vi ser på flomsteinen nådde vannstanden omtrent det nivået som ble registrert i 1897. Da dette fotografiet ble tatt, cirka klokka 11 på formiddagen 11. mai 2018, registrerte NVS målestasjon i Glomma, et steinkast nord for opptaksstedet, ei vannføring på 1 947 kubikkmeter i sekundet. Flomsteinen i forgrunnen ble oppsatt ved brua mellom Glommas østre bredd og Skogmuseets friluftssamlinger på Prestøya i 1968-69. Støtta er av gneis, hentet fra Collett-skogen ved Flotta i Elverum. Informasjon om flomhøyder ble overført fra en eldre flomstein på garden Grindalen nordvest for kommunesenteret i Elverum. Vassdragsvesenets eksperter bidro med å beregne flomhøydene på denne lokaliteten, og nivåene for tidligere storflommer ble hogd inn i steinen av Oddvin Hagen (1905-1984) fra Hernes i Elverum.

Bjørk ved Glommas østre elvebredd mot Klokkerfossen i Elveru

Bjørk ved Glommas østre elvebredd mot Klokkerfossen i Elverum, fotografert da vårflommen i denne delen av vassdraget var på sitt kraftigste våren 2018. I dagene før dette fotografiet ble tatt ble en forholdsvis kald vår avløst av varmt vær, som utløste rask snøsmelting langs den ovenforliggende delen av vassdraget. Dette utløste en brå, og noe over gjennomsnittlig kraftig flom. Da dette fotografiet ble tatt, cirka klokka 11 på formiddagen 11. mai 2018, registrerte NVS målestasjon i Glomma, et steinkast nord for opptaksstedet, ei vannføring på 1 947 kubikkmeter i sekundet. Treet sto omgitt av hurtigstrømmende, brunlig flommvann. Til venstre i bildet, gjennom disen over elvefaret, ser vi Klokkerfossbrua. Den første brua på dette stedet ble reist i 1963-64 for å få et bindeledd mellom Norsk Skogbruksmuseums aktiviteter på klokkergarden Fossum på østsida av elveløpet og friluftssamlingene på Prestøya. Brua ble utført i såkalt sprengverksteknikk med 20 meters avstand mellom brukarene og en samlet lengde på 108 meter. Overbygningen ble erstattet med ny - denne gangen med tjæreimpregnerte limtrebjelker i bærende elementer - i 2005. Brukarene fra 1963-1964 ble beholdt.

Brunlig, stedvis kvitskummende flomvann i Klokkerfossen i El

Brunlig, stedvis kvitskummende flomvann i Klokkerfossen i Elverum, fotografert fra brua over fossen. Vårflommen i denne delen av vassdraget i 2018 kulminerte da dette fotografiet ble tatt. Noen få dager tidligere ble en forholdsvis kald vår avløst av varmt vær, med rask snøsmelting langs den ovenforliggende delen av vassdraget. Dette utløste en brå, og noe over gjennomsnittlig kraftig flom. Da dette fotografiet ble tatt, cirka klokka 11 på formiddagen 11. mai 2018, registrerte NVS målestasjon i Glomma, et steinkast nord for opptaksstedet, ei vannføring på 1 947 kubikkmeter i sekundet. Treet sto omgitt av hurtigstrømmende, brunlig flommvann. Nettopp våren 2018 arbeidet Norsk skogmuseum og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med flomsikring av den søndre delen av Prestøya, der det hadde vært et problem at flomvann med mye slam rant inn i museets fiskedam. For å forebygge dette ble det i april 2018 lagt en steinmur med en bakenforliggende grusvoll langs den nedre delen av Klokkerfossen, og damkrona som skilte dammen fra det nedenforliggende elveløpet ble forhøyet med sikte på at anleget skulle tåle såkalte tiårsflommer. Disse tiltakene forhindret ikke at det rant flomvann inn i fiskedammen den våren da dette bildet ble tatt.

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt v

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt ved Klokkerfossen i Glomma, fotografert i begynnelsen av mai 2018. Denne dagen kulminerte flommen i Glomma på denne dagen. I dagene før dette fotografiet ble tatt ble en forholdsvis kald vår avløst av noen varme dager. som utløste rask snøsmelting langs den ovenforliggende delen av vassdraget. Dette utløste en brå, og noe over gjennomsnittlig kraftig flom, Som vi ser på flomsteinen nådde vannstanden omtrent det nivået som ble registrert i 1897. Da dette fotografiet ble tatt, cirka klokka 11 på formiddagen 11. mai 2018, registrerte NVS målestasjon i Glomma, et steinkast nord for opptaksstedet, ei vannføring på 1 947 kubikkmeter i sekundet. Flomsteinen i forgrunnen ble oppsatt ved brua mellom Glommas østre bredd og Skogmuseets friluftssamlinger på Prestøya i 1968-69. Støtta er av gneis, hentet fra Collett-skogen ved Flotta i Elverum. Informasjon om flomhøyder ble overført fra en eldre flomstein på garden Grindalen nordvest for kommunesenteret i Elverum. Vassdragsvesenets eksperter bidro med å beregne flomhøydene på denne lokaliteten, og nivåene for tidligere storflommer ble hogd inn i steinen av Oddvin Hagen (1905-1984) fra Hernes i Elverum. Til høyre for flomsteinen ser vi en del informasjonstavler om flom som er satt opp av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) museumsordning, som for øvrig har en medarbeider som har Skogmuseet som arbeidssted. Til høyre ser vi den rødmalte Fossheimkoia, som ble reist på dette stedet av Christiania Tømmerdirektion i 1908-1909, som innkvarteringssted de mannskapene som hadde ansvar for fløtinga på strekningen mellom Søstuvika i Strandbygda (lengre nord) og Hanstadholmen (lengre sør). Koia var i brukt inntil fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985, deretter overtok Norsk Skogbruksmuseum disposisjonsretten.

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt v

Flomsteinen på Norsk skogmuseum i Elverum, nærmere bestemt ved Klokkerfossen i Glomma, fotografert i begynnelsen av mai 2018. Denne dagen kulminerte flommen i Glomma på denne dagen. I dagene før dette fotografiet ble tatt ble en forholdsvis kald vår avløst av noen varme dager. som utløste rask snøsmelting langs den ovenforliggende delen av vassdraget. Dette utløste en brå, og noe over gjennomsnittlig kraftig flom, Som vi ser på flomsteinen nådde vannstanden omtrent det nivået som ble registrert i 1897. Da dette fotografiet ble tatt, cirka klokka 11 på formiddagen 11. mai 2018, registrerte NVS målestasjon i Glomma, et steinkast nord for opptaksstedet, ei vannføring på 1 947 kubikkmeter i sekundet. Flomsteinen i forgrunnen ble oppsatt ved brua mellom Glommas østre bredd og Skogmuseets friluftssamlinger på Prestøya i 1968-69. Støtta er av gneis, hentet fra Collett-skogen ved Flotta i Elverum. Informasjon om flomhøyder ble overført fra en eldre flomstein på garden Grindalen nordvest for kommunesenteret i Elverum. Vassdragsvesenets eksperter bidro med å beregne flomhøydene på denne lokaliteten, og nivåene for tidligere storflommer ble hogd inn i steinen av Oddvin Hagen (1905-1984) fra Hernes i Elverum. Til høyre for flomsteinen ser vi en del informasjonstavler om flom som er satt opp av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) museumsordning, som for øvrig har en medarbeider som har Skogmuseet som arbeidssted. De gamle bjørkene i elveskråningen sto på opptakstudspunktet omgitt av brunt flomvann.