4 results in DigitaltMuseum:

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over østre elvebredd, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst til venstre ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i slutten av 1970-åra bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet «Glåmbrua». Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. For å skjerme Storgata i sentrum for gjennomgangstrafikk uten å måtte ødelegge for mange bolig- og næringseiendommer ble Solørvegen (til høyre i forgrunnen) lagt som en barriere langs elvebredden. Kommunen forsøkte i etterkant å gjøre den smale landstripa mellom vegen tilgjengelig og attraktiv ved å bygge gang- og sykkelveg og behandle strandsona som park. Ved den vestre elvebredden ser vi den nordre delen av det området som kalles Vestad - mellom traseen for Rørosbanen og elva. Her la Elverum dampsag fortsatt beslag på store arealer da dette fotografiet ble tatt. Lengst nord på elvas vestside skimter vi garden Grindalen. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over østre elvebredd, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst til venstre ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i 1979 bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet «Glåmbrua». Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. For å skjerme Storgata i sentrum for gjennomgangstrafikk uten å måtte ødelegge for mange bolig- og næringseiendommer ble Solørvegen (til høyre i forgrunnen) lagt som en barriere langs elvebredden. Kommunen forsøkte i etterkant å gjøre den smale landstripa mellom vegen tilgjengelig og attraktiv ved å bygge gang- og sykkelveg og behandle strandsona som park. Ved den vestre elvebredden ser vi den nordre delen av det området som kalles Vestad - mellom traseen for Rørosbanen og elva. Her la Elverum dampsag fortsatt beslag på store arealer da dette fotografiet ble tatt. Lengst nord på elvas vestside skimter vi garden Grindalen. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfotografi, tatt over Glomma i Elverum i 1985. Bildet er t

Flyfotografi, tatt over Glomma i Elverum i 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd ved Norsk skogmuseum. Her deler elva seg i to ved Prestøya med Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen (som vi ikke ser på dette fotografiet) på østsida. Fløterlaget som hadde ansvar for tømmeret på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen ville helst at fløtingstømmeret skulle gå gjennom Prestfossen, for der var det mindre fare for at det satte seg fast og pakket seg sammen i hauger enn i Klokkerfossen. Dette oppnådde de ved å strekke ei ledelense - Prestegardslensa - på skrå i forhold til strømretningen fra et punkt på østre elvebredd til et steinskjær sentralt i elveløpet. Derfra var det et sug fra Prestfossen som dro tømmeret vestover. Ledelensa var altså et flytende stengsel, lagd av sammenkjedete tømmerstokker. På dette fotografiet ser vi Prestegardslensa som ei lys linje på det mørke vannspeilet. Utenom fløtingssesongen ble lensetømmeret lagret i ei strøvelte på Prestegardslandet. Sør for Prestfossen (til venstre i bildet) ser vi nordspissen av Prestøya, der Norsk skogmuseum har sitt friluftsmuseum. I det skogdekte området op nordsida av fossen ligger Glomdalsmuseet.

Flyfotografi, tatt over Glomma, fra et punkt like sør for Sk

Flyfotografi, tatt over Glomma, fra et punkt like sør for Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum kommune. Dette bildet skal være tatt på forsommeren i 1985, som ble den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. Øverst i det venstre hjørnet av bildeflata ser vi damanlegget, som stuvet opp vannet i den ovenforliggende delen av elveløpet i dermed sikret god og stabil tilførsel av driftsvann til kraftstasjonene ved vestre elvebredd. Den første av disse, som ble bygd i 1909-10, er ikke synlig på fotografiet. I begynnelsen av 1960-åra ble det konstatert at både dammen og kanalmuren begynte å bli svært forvitret. Vassdragsdirektoratet forutsatte fornyelse. Derfor ble det bygd en ny såkalt platedam noen få meter ovenfor den opprinnelige i 1965-66. Arbeidet ble utført av entreprenørselskapet A/S Høyer Ellefsen. I 1969 engasjerte Elverum elektrisitetsverk ingeniørfirmaet Elliot Strømme og arkitekt Egil Sorteberg for å få hjelp til å planlegge en helt ny kraftstasjon ved Skjefstadfossen. Elliot Strømme foreslo å øke fallhøyden fra 10,5 til 12 meter med sikte på å installere et kaplanaggregat en som forutsatte en vanngjennomstrømming på 180 kubikkmeter i sekundet. Dette skulle i så fall kunne gi en produksjon på120 millioner kWh - mer en tre ganger så stor kapasitet som den gamle kraftstasjonen hadde. Prosjektet fikk konsesjon i kraft av kongelig resolusjon av 23. juli 1971. Byggearbeidene ble utført av entreprenørselskapet Ingeniør F. Selmer AS i 1972-73. Skjefstadfoss kraftverk II leverte strøm alt fra november 1972. Den gamle kraftstasjonen var fortsatt i drift i perioder med rikelig vannføring. Etter at den nye kraftstasjonen og dammen var ferdig ønsket Elverum kommune å bygge vegbru over Glomma på dammen, for dermed å etablere en kjørbar forbindelse mellom Vestsivegen og Solørvegen. Dette prosjektet ble realisert som en videreføring av Elverum elektrisitetsverks utbyggingsarbeid. Fløtingstømmeret fra den ovenforliggende delen av Glommavassdraget ble - ved hjelp av lenser - ledet mot ei av de seks klapplukene i dammen, med sikte på at det skulle gå i den østre delen av elveløpet, der det var djupere og mindre oppstikkende berg og steinblokker enn på østsida av Tjuvholmen. Bildet viser at det var bygd en skjerm som skulle forebygge at myew av fløtingsvirket drev inn i vika på den østre elvebredden, 5-600 meter nedenfor dammen. Nærmere den vestre elvebredden ble det støpt en lang betongmur som skulle skjerme avløpskanalen fra den nye kraftstasjonen fra det øvrige elvevannet. I bakgrunnen, øverst på bildet, ser vi noe av bebyggelsen på den flate elvelsletta lngst nord i Heradsbygda.