76 results in DigitaltMuseum:

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomm

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i Hedmark. Brua forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Klokkerfossbrua ble bygd i 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med fire 20 meter lange spenn som kvilte på landkar i ytterendene og tre støpte betongkar i sjølve elveløpet. Under tømmerfløtinga var slike kar hindringer som hadde lett for å «fange» løstømmeret som kom drivende med strømmen. På denne måten kunne det bygge seg opp digre hauger eller tømmervaser på motstrøms side av brukarene, noe som hadde skjedd her. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen. Her ser vi at to av fløterne hadde tatt seg ned på den nærmeste tømmerhaugen med fløterhakene sine. På den bakenforliggende haugen skimter vi tre karer som hadde begynt å arbeide ut tømmeret fra den øverste enden. Fotografiet ble tatt våren 1982.

Fløterlag i arbeid i Klokkerfossen i Glomma, Elverum i Hedma

Fløterlag i arbeid i Klokkerfossen i Glomma, Elverum i Hedmark, våren 1982. Karene arbeidet med fløterhaker for å rive en tømmerhaug som hadde lagt seg opp ved ett av karene på Klokkerfossbrua, som forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Fløterne hadde klatret ned på haugen ved hjelp av en stige fra denne brua. Her løsnet de stokkene ved hjelp av fløterhakene sine. De startet på motstrøms side. De stokkene som hadde lagt seg på haugen sist var altså de som først ble trukket ut av haugen og ble frigjort slik at de kunne flyte videre på det strømmende vannet. Et par karer sto oppe på brua og betraktet arbeidet med interesse. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen.

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomm

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i Hedmark. Brua forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Klokkerfossbrua ble bygd i 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med fire 20 meter lange spenn som kvilte på landkar i ytterendene og tre støpte betongkar i sjølve elveløpet. Under tømmerfløtinga var slike kar hindringer som hadde lett for å «fange» løstømmeret som kom drivende med strømmen. På denne måten kunne det bygge seg opp digre hauger eller tømmervaser på motstrøms side av brukarene, noe som hadde skjedd her. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen. Fotografiet ble tatt våren 1982.

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomm

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i Hedmark. Brua forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Klokkerfossbrua ble bygd i 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med fire 20 meter lange spenn som kvilte på landkar i ytterendene og tre støpte betongkar i sjølve elveløpet. Under tømmerfløtinga var slike kar hindringer som hadde lett for å «fange» løstømmeret som kom drivende med strømmen. På denne måten kunne det bygge seg opp digre hauger eller tømmervaser på motstrøms side av brukarene, noe som hadde skjedd her. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen. Fotografiet ble tatt våren 1982.

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomm

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i Hedmark. Brua forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Klokkerfossbrua ble bygd i 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med fire 20 meter lange spenn som kvilte på landkar i ytterendene og tre støpte betongkar i sjølve elveløpet. Under tømmerfløtinga var slike kar hindringer som hadde lett for å «fange» løstømmeret som kom drivende med strømmen. På denne måten kunne det bygge seg opp digre hauger eller tømmervaser på motstrøms side av brukarene, noe som hadde skjedd her. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen. På dette bildet ser vi at en av karene fra fløterlaget hadde klatret ned på tømmerhaugen med et tau mens arbeidskameratene fortsatt befant seg på brua. Fotografiet ble tatt våren 1982.

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomm

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i Hedmark. Brua forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Klokkerfossbrua ble bygd i 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med fire 20 meter lange spenn som kvilte på landkar i ytterendene og tre støpte betongkar i sjølve elveløpet. Under tømmerfløtinga var slike kar hindringer som hadde lett for å «fange» løstømmeret som kom drivende med strømmen. På denne måten kunne det bygge seg opp digre hauger eller tømmervaser på motstrøms side av brukarene, noe som hadde skjedd her. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen. På dette bildet ser vi at et par av karene fra fløterlaget hadde klatret ned på tømmerhaugen med et tau. Et ungt par med barn og hund var på veg over brua. Inne på den østre elvebredden skimter vi gavlen på Fossheimkoia, der fløterlaget som hadde ansvar for tømmeret på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen hadde tilhold. Fotografiet ble tatt våren 1982.

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomm

Tømmerhauger på motstrøms side av Klokkerfossbrua over Glomma i Elverum i Hedmark. Brua forbinder den østre elvebredden med Prestøya, der Norsk skogmuseum har sine friluftssamlinger. Klokkerfossbrua ble bygd i 1963-64 i en såkalt tømmersprengverkskonstruksjon med fire 20 meter lange spenn som kvilte på landkar i ytterendene og tre støpte betongkar i sjølve elveløpet. Under tømmerfløtinga var slike kar hindringer som hadde lett for å «fange» løstømmeret som kom drivende med strømmen. På denne måten kunne det bygge seg opp digre hauger eller tømmervaser på motstrøms side av brukarene, noe som hadde skjedd her. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen. Her ser vi at to av fløterne hadde tatt seg ned på en av haugene med et tau. Fotografiet ble tatt våren 1982.

Fløterbåt, fotografert i den nedre delen av Klokkerfossen i

Fløterbåt, fotografert i den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma i Elverum, våren 1982. Dette er en lokalt produsert klinkbygd trebåt, brukt av fløterne når de skulle ta seg til og fra tømmer som hadde strandet i deler av elveløpet som ikke var tilgjengelig for fløterne fra elvebreddene. I bakgrunnen ser vi ytterligere en båt med en mann som holdt den på plass mens en arbeidskamerat løsnet stokker som hadde satt seg fast like ved.

To tømmerfløtere, iført vadere, i arbeid i den nedre delen a

To tømmerfløtere, iført vadere, i arbeid i den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma i Elverum våren 1982. Karene arbeidet med fløterhaker, som ble brukt til å løsne stokker som hadde satt seg fast og trekke dem ut i det strømmende vannet igjen. Egentlig skulle det ikke gå fløtingstømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense høyere oppe, «Prestegardslensa», som skulle lede stokker som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder mot Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya. Der var vannføringa større, og dermed var faren for at tømmeret skulle sette seg fast mindre. Da dette bildet ble tatt Prestegardslensa ha sviktet, noe som utvilsomt påførte fløterne mye ekstraarbeid.

Tre tømmerfløtere i arbeid i den nedre delen av Klokkerfosse

Tre tømmerfløtere i arbeid i den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma i Elverum våren 1982. Karene arbeidet med fløterhaker, som ble brukt til å løsne stokker som hadde satt seg fast og trekke dem ut i det strømmende vannet igjen. Egentlig skulle det ikke gå fløtingstømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense høyere oppe, «Prestegardslensa», som skulle lede stokker som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder mot Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya. Der var vannføringa større, og dermed var faren for at tømmeret skulle sette seg fast mindre. Da dette bildet ble tatt Prestegardslensa ha sviktet, noe som utvilsomt påførte fløterne mye ekstraarbeid.

To tømmerfløtere med en båt i Klokkerfossen, på østsida av P

To tømmerfløtere med en båt i Klokkerfossen, på østsida av Prestøya i Glomma i Elverum, Hedmark. Denne farkosten, antakelig en Fossum-båt, ble brukt når fløterne skulle komme seg vekk igjen etter å ha løsnet tømmerhauger som hadde satt seg fast på steinskjærene i den forholdsvis grunne fossen. Egentlig skulle det ikke gå fløtingstømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense høyere oppe, «Prestegardslensa», som skulle lede stokker som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder mot Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya. Der var vannføringa større, og dermed var faren for at tømmeret skulle sette seg fast mindre. Da dette bildet ble tatt, i 1982, må Prestegardslensa ha sviktet, noe som utvilsomt påførte fløterne mye ekstraarbeid.

Fløtere i arbeid på en lille holmen nederst i Klokkerfossen

Fløtere i arbeid på en lille holmen nederst i Klokkerfossen i Glomma i Elverum. Karene var utstyrt med fløterhaker, som de brukte til å trekke stokker fra en haug som hadde blitt liggende på holmen i en fase da vårflommen var på retur. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Her må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen.

Fløtingsarbeid i Klokkerfossen på østsida av Prestøya i Glom

Fløtingsarbeid i Klokkerfossen på østsida av Prestøya i Glomma i Elverum, Hedmark. Bildet ble tatt fra Klokkerfossbrua under fløtinga i 1982. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard mot et steinskjær sentralt i elveløpet. Derfra var «draget» fra Prestfossen på nordvestsida av Prestøya så kraftig at tømmeret fra skogbygdene ovenfor langs vassdraget strøk dit. Her må lensa ha sviktet. Fotografiet viser hvorfor fløterne ikke ville ha tømmer i Klokkerfossen. Her er elva grunn med mye oppstikkende stein, som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. Kom det tømmer i denne fossen, ble det gjerne mye arbeid med å trekke tømmeret tilbake til det strømmende vannet. Til venstre i bildet ser vi stevnen på en båt som fløterne skulle berge seg opp i når de hadde revet den tømmerhaugen de arbeidet for å løsne da dette fotografiet ble tatt.

Fløtingsarbeid i den nedre delen av Klokkerfossen på østsida

Fløtingsarbeid i den nedre delen av Klokkerfossen på østsida av Prestøya i Glomma i Elverum, Hedmark. Bildet ble tatt fra Klokkerfossbrua under fløtinga i 1982. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard mot et steinskjær sentralt i elveløpet. Derfra var «draget» fra Prestfossen på nordvestsida av Prestøya så kraftig at tømmeret fra skogbygdene ovenfor langs vassdraget strøk dit. Her må lensa ha sviktet. Fotografiet viser hvorfor fløterne ikke ville ha tømmer i Klokkerfossen. Her er elva grunn med mye oppstikkende stein, og nederst i fossen er det en liten holme, omgitt av steinører, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Kom det tømmer i denne fossen, ble det gjerne mye arbeid med å trekke tømmeret tilbake til det strømmene vannet.

Fløtingsarbeid i den nedre delen av Klokkerfossen på østsida

Fløtingsarbeid i den nedre delen av Klokkerfossen på østsida av Prestøya i Glomma i Elverum, Hedmark. Bildet ble tatt fra Klokkerfossbrua under fløtinga i 1982. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard mot et steinskjær sentralt i elveløpet. Derfra var «draget» fra Prestfossen på nordvestsida av Prestøya så kraftig at tømmeret fra skogbygdene ovenfor langs vassdraget strøk dit. Her må lensa ha sviktet. Fotografiet viser hvorfor fløterne ikke ville ha tømmer i Klokkerfossen. Her er elva grunn med mye oppstikkende stein, og nederst i fossen er det en liten holme, omgitt av steinører, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Kom det tømmer i denne fossen, ble det gjerne mye arbeid med å trekke tømmeret tilbake til det strømmene vannet.

Fløterlag i arbeid i den nedre delen av Klokkerfossen i Glom

Fløterlag i arbeid i den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma i Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1982. Karene var utstyrt med kraftige, forholdsvis kortskaftete fløterhaker, som de brukte til å løsne stokker som hadde filtret seg sammen ved steinskjær og andre hindringer i elveløpet. Målet var å få dem til å flyte videre med vannstrømmen nedover vassdraget. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Her må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen.

Fløterlag i arbeid i Klokkerfossen i Glomma, Elverum i Hedma

Fløterlag i arbeid i Klokkerfossen i Glomma, Elverum i Hedmark, våren 1982. Karene arbeidet med fløterhaker for å rive en tømmerhaug som hadde lagt seg opp ved ett av karene på Klokkerfossbrua som førte fra den østre elvebredden ut til Norsk Skogbruksmuseums [seinere Norsk skogmuseum] friluftssamlinger på Prestøya. Fløterne hadde klatret ned på haugen ved hjelp av en stige fra denne brua. Et par karer sto oppe på brua og betraktet arbeidet med interesse. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen.

Fløterlag i arbeid i Klokkerfossen i Glomma, Elverum i Hedma

Fløterlag i arbeid i Klokkerfossen i Glomma, Elverum i Hedmark, våren 1982. Karene arbeidet med fløterhaker for å rive en tømmerhaug som hadde lagt seg opp ved ett av karene på Klokkerfossbrua som førte fra den østre elvebredden ut til Norsk Skogbruksmuseums [seinere Norsk skogmuseum] friluftssamlinger på Prestøya. Fløterne hadde klatret ned på haugen ved hjelp av en stige fra denne brua. Egentlig skulle det ikke gå tømmer i Klokkerfossen i det hele tatt. Fløterne brukte å legge ei ledelense fra den østre elvebredden ved Elverum prestegard, noen hundre meter høyere oppe, mot et steinskjær i den sentrale delen av elveløpet. Derfra pleide «draget» fra Prestfossen på den nordvestre sida av Prestøya å være såpass kraftig at løstømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder strøk den vegen. Der var vannføringa større og faren for haugdannelser atskillig mindre. Ved denne anledningen må lensa ha sviktet, noe som førte til at fløterne fikk mye ekstraarbeid i Klokkerfossen.

To fløtere i arbeid i den nedre delen av Klokkerfossen i Glo

To fløtere i arbeid i den nedre delen av Klokkerfossen i Glomma i Elverum, Hedmark. Karene var utstyrt med kraftige, forholdsvis kortskaftete fløterhaker, som de brukte til å løsne stokker som hadde filtret seg sammen ved steinskjær og andre hindringer i elveløpet. Målet var å frigjøre dem, slik at de kunne flyte videre med vannstrømmen nedover vassdraget. En av karene hadde vadere og sto på ganske djupt vann, den andre arbeidet fra elvebredden.

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fo

Utislag ved Lensmannsdammen i Agåa i Elverum våren 1961. Fotografiet viser hvordan tømmeret i løpet av foregående vinter var lagt opp i lave velter tett ved elvebredden. Her hadde veltene bare et par floer med mellomliggende strøstokker, som skulle skape muligheter for lufting og forsiktig tørk av fløtingsvirket. Når vannstanden i elva høvde for fløting, rullet fløterne stokkene ut i elveløpet med haker som arbeidsredskap. Agåa er er om lag 14,5 kilometer lang. Vassdraget kommer fra Agsjøen og renner først nordvestover, før den dreier mot sørvest og faller ut den noe større elva Jømna, som renner sørover mot Glomma. I Agåa var det fire fløtingsdammer. Øverst lå Agsjødammen, deretter fulgte Lensmannsdammen, Nøtåsdammen og Bjørnslettdammen. Her, ved Lensmannsdammen, var det skogshusvær ved den ene elvebredden (til venstre på dette fotografiet).