![Elgmontasjen i den jakt- og fangstutstillingen som ble åpnet]()
Elgmontasjen i den jakt- og fangstutstillingen som ble åpnet på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i juni 1972. Montasjen viser stålos – en elgokse som er opptatt av en gjøende grå elghund på cirka en meters avstand – og så er det opp til publikum å tenke seg at de er jegere som kan manøvrere seg i skuddposisjon mens skogens konge er opptatt av den lille, bråkete og irriterende forfølgeren. Dyra er utstoppet i naturtro positurer, mens omgivelsene er stiliserte. De står på et noenlunde kvadratisk podium av brunmalte sponplater. Mot to av sidene er de skjermet mot tilstøtende utstillingsmontasjer ved hjelp av grønnmalte sponplater i cirka to meters høyde. På baksida av disse er det festet 2X2-toms gråmalte stendere, som er forankret i taket ved hjelp av fjærbelastete beslag med endepigger. På utstillingsplatene finner vi i tillegg til betegnelsene «Elg» og «Alcus alcus» og et stort svart-hvitt-bilde fra et myrområde omgitt av skog. Fotografiet skulle vise artens foretrukne biotop. I ei glasskasse helt til venstre i bildet skimtes ei lita jaktveske, samt tegning, fotografi og en liten tekst om dyregraver, som ble brukt i fangst på denne arten. Motivet er fra ett av flere postkort som ble brukt til å markedsføre utstillingen og museet. Elgen på bildet ble felt av jegeren Hans Berger ved Søndre Lemtjern i Slemdalen i Åmot i Østerdalen, nettopp på den måten montasjen viser. Formgivinga er utført i samarbeid mellom preparant (taksidermist) Per Lynne, utstillingskonsulent Jostein K. Nysæther og zoologen Edvard K. Barth.
Beskrivelse av jakta der Hans Berger skjøt den avbildete elgen, og litt om prosessen som førte til at den i utstoppet form ble en attraksjon ved Norsk Skogmuseum, finnes under fanen «Andre opplysninger».
