24 results in DigitaltMuseum:

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging i Elverum våren 1984. Fotografiet er tatt fra ø

Lenselegging i Elverum våren 1984. Fotografiet er tatt fra østre elvebredd, like nord for Nybrua, ei hengebru som har forbundet den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum siden 1936. Dette var det øverste forankringspunktet for Østre Brulense, som var ei ledelense, et flytende stengsel som skulle lede løstflytende fløtingsvirke mot den vestre delen av den nedenforliggende Gammelbrua (1862). Lensa besto av tømmerstokker som var bundet sammen i en lang kjede, som ble strukket noe skrått i forhold til strømretningen. Dette fotografiet ble tatt på et tidspunkt da fløterne hadde slått noe av lensetømmeret på vannet, men stokkene var ennå ikke kjedet sammen. Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget befant seg i en båt like ved det flytende lensetømmeret, sistnevnte med fløterhaken på en av stokkene. I strandsonen sto arbeidskameraten Håkon Skau med vadere på beina og fløterhake i hendene.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget forut og Eilif Ørbak akterut i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av fløterhakene sine, mens Harald Husa tredde et «lensekoppel» – en kort kjetting – gjennom et «auge» på to lensestokker som lå ende mot ende. Her ble det brukt en kjettingtype som hadde «pjekser» – jernbleier i ytterendene. Disse ble slått inn i yteveden på lensestokkene slik at koplinbga ble stabil og sikker.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget og Harald Husa, fotografert ved

Tømmerfløterne Martin Berget og Harald Husa, fotografert ved Glommas østre bredd nord for bruene som forbandt den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. I vannskorpa fløt den øverste av stokkene i den såkalte Petershaglensa, en kjede av tømmerstokker som skulle ligge skrått i strømretningen slik at den ledet løstflytende fløtingsvirke fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua nedenfor. På den måten forsøkte fløterne å hindre at tømmeret hektet seg fast i oppstikkende steinblokker og på grunne partier og dannet hauger som det kunne bli arbeidskrevende å få løsnet. Da dette fotografiet ble tatt skulle Berget og Husa antakelig finne et tre i strandsonen som de kunne forankre den øverste lensestokken i. Berget gikk foran, mens Husa kom bak med «lensekoppel» - korte festekjettinger i hendene. Bildet ble tatt våren 1984.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Torbjørn Otterstad (1915-2000), fotografert v

Tømmerfløteren Torbjørn Otterstad (1915-2000), fotografert ved Glommas bredd idet han bøyde seg ned for å plukke opp et «lensekoppel» – en kort kjetting som ble brukt til å kjede sammen stokkene i ei ledelense. I Elverum, der dette bildet ble tatt, ble slike lenser kalt «slønglenser». I elveskråningen bak Otterstad ser vi en del av lensestokkene, som ble lagt i velter i elveskråningene etter sesongslutt med sikte på gjenbruk påfølgende sesong. Dette fotografiet ble tatt i 1984, den nest siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under lenseleggingsarbeid ved Glommas østre breded i Elverum våren 1984. Berget og Husa sto og holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av fløterhakene sine, mens Skau stod bøyd over endene på denne stokken og en nedenforliggende for å kunne tre et lensekoppel (en kjetting) gjennom augene (hull nær stokkendene). I den ene enden av koppelkjettingen var det en jerntein, i den andre en rund ring. Ved å smette teinen («nåla») gjennom ringen («kausa») ble koppelet låst, slik at lensestokkene var godt sammenkjedet og ville tåle at tømmer som kom flytrende ovenfra smøg seg langs lensa. I bakgrunnen ser vi «velta» der lensetømmerret hadde ligget florlagt siden forrige sesong. En beskrivelse av hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenter

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenteret i Elverum våren 1984. Her ser vi fløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau. De rullet lensetømmer, som hadde ligget i ei florlagt velte i elveskråningen, ned mot elva, der stokkene skulle bindes sammen - ende mot ende - til en lang kjede som etter hvert skulle tjene som et fløytende stengsel for løstømmer som kom flytende nordfra, og som helst skulle ledes mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom sesongen ble lensetømmeret lagret luftig med sikte på at det skulle være tørt og ha gode flyteegenskaper når fløtinga begynte.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling og kopling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og tredde lensekjetting gjennom augene på to lensestokker som fløt i vannskorpa mens arbeidskameraten Håkon Skau holdt stokken i en stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Harald Husa sto bak med sin hake, klar til å assistere.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling og kopling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og tredde lensekjetting gjennom augene på to lensestokker som fløt i vannskorpa mens arbeidskameraten Håkon Skau holdt stokken i en stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Harald Husa sto bak med sin hake, klar til å assistere.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau og Harald Husa sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhakene sine.

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau og Harald Husa sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhakene sine.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under arbeidet med å legge ut den såkalte Prestegardslensa fra Glommas østre bredd like sør for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening og var bearbeidd med sikte på denne funksjonen. Stokkene var barkete og hadde "auger" (gjennombrutte hull) nær endeflatene. Veden omkring disse hullene var forsterket med bandjern. Lensestokkene ble lenket sammen ved hjelp av lensekoppel, korte jernkjettinger, og strukket fra et tre ved elvebredden mot et steinskjær sentralt i elveløpet. Poenget var at lensestokkene skulle lede løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk på vestsida av Prestøya. Da dette fotografiet ble tatt manøvrerte fløterne lensestokkene på vannet ved hjelp av fløterhakene sine, slik at de ble liggende ende mot ende og kunne bindes sammen til ei lang lenke av stokker - ei ledelense.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) slår uti lensestokk

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) slår uti lensestokker som hadde ligget vinterlagret i ei floret velte på elvebrinken ved Elverum prestegard, på østsida av Glomma, like sør for kommunesenteret. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og bearbeidet med sikte på bruk i ei ledelense, som skulle styre fløtingstømmerets posisjon i elveløpet. Fotografiet viser hvordan fløterne hadde sikret floa med lensestokker ved hjelp av sammenkjedete «lensekoppel» (korte kjettinger) som skulle forebygge at stokkene rullet ut i elva før forberedelsene til fløtingssesongen startet. En tekst som forteller hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Martin Berget og Håkon Skau løsner lensestokk

Tømmerfløterne Martin Berget og Håkon Skau løsner lensestokker som hadde ligget florlaget ved Glommas østre bredd like nord for Elverum prestegard våren 1984, Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet slik at det kunne gjenbrukes i ei ledelense sesong etter sesong. Lagringsmåten, med luftspalter mellom tømmerfloene, skulle sikre at lensetømmeret hadde gode flyteegenskaper. Fløterne hadde brukt sammenføyde «lensekoppel» (korte kjettinger) for å forebygge at tømmeret rullet mot elva før sesongforberedelsene startet. Da dette fotografiet ble tatt brukte den ene av karene en fløterhake til å komprimere floa av lensestokker slik at den andre kunne få løsnet låsene som holdt kjettingkoplene ihop. En tekst som forteller hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».