24 results in DigitaltMuseum:

Lensene strammes i forbindelse med lenselegging i Glomma. Fr

Lensene strammes i forbindelse med lenselegging i Glomma. Fra Strandfossen, Elverum, Hedmark. Tre menn i båt.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Opptrekking av Østre Brulense fra Glomma ved kommunesenteret

Opptrekking av Østre Brulense fra Glomma ved kommunesenteret i Elverum etter endt fløtingssesong sommeren 1984. Fotografiet er tatt fra elveskråningen like nord for Nybrua. Dette dreide seg om ei ledlense som var lagd av rundtømmer som var kjedet sammen, ende mot ende ved hjelp av korte kjettinger. I fløtingssesongen ble slike lenser lagt i elveløpet for å skjerme løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende bygder forbi steinører, bakevjer eller trange sideløp der det hadde lett for vase seg ihop i digre hauger som det kunne blir arbeidskrevende og farlig å rive. Hovedfunksjonen tli Østre brulense var å lede fløtingsvirket mot den vestre elvebredden før det nådde den nedenforliggende Gammelbrua, for der var det steinører i den østre delen av elveløpet. Lensetømmeret var Glomma fellesfløtingsfornings eiendom. Det ble gjenbrukt år etter år. Mellom driftssesongene ble lensestokkene trukket på land og lagret i luftige strøvelter i elveskråningene. I 1984 dro fløterne lensa opp fra elva ved hjelp av en traktor med vinsj. Deretter løsnet de lensekoplene og rullet stokkene opp i strøvelter, slik at det skulle være forholdsvis tørt og lettflytende når neste fløtingssesong startet. Bildet er tatt rett nord for Nybrua. Fløterne på bildet er Martin Berget, Håkon Skau og Eilif Ørbak.

Støvelta med lensestokkene til Østre Brulense, ei ledelense

Støvelta med lensestokkene til Østre Brulense, ei ledelense som ble lagt i den østre delen Glommas løp forbi kommunesenteret Leiret i Elverum. Dette fotografiet er antakelig tatt etter endt fløtingssesong sommeren 1984. Strøvelta lå i elveskråningen like nord for Nybrua. Ledelensa ble lagd av rundtømmer som ble kjedet sammen, ende mot ende ved hjelp av korte kjettinger. I fløtingssesongen ble slike lenser lagt i elveløpet for å skjerme løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende bygder forbi steinører, bakevjer eller trange sideløp der det hadde lett for vase seg ihop i digre hauger som det kunne blir arbeidskrevende og farlig å rive. Hovedfunksjonen tli Østre brulense var å lede fløtingsvirket mot den vestre elvebredden før det nådde den nedenforliggende Gammelbrua, for der var det steinører i den østre delen av elveløpet. Lensetømmeret var Glomma fellesfløtingsfornings eiendom. Det ble gjenbrukt år etter år. Mellom driftssesongene ble lensestokkene trukket på land og lagret i luftige strøvelter i elveskråningene slik at det skulle være noenlunde tørt og lettfløtende når neste sesong startet. Dette fotografiet er tatt fra den sida av velta som vendte mot vassdraget.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Her ble det brukt traktor med vinsj for å trekke lensa opp fra vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau, Martin Berget og Eilif Ørbak.

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord

Opptrekking av lensetømmer fra Glomma i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne som løsnet kjettingkoplene og rullet lensestokkene over på strøvelta var Håkon Skau og Harald Husa.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra v

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like noord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene. Disse «øyene» ble brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. En arbeidskamerat sto til høyre for Skau, med ryggen mot fotografen, og med en krok i enden av en vaier fra en trakormontert vinsj som ble brukt under handteringa av lensetømmeret i handa.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ve

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Til venstre ser vi Håkon Asmund Skau (1921-1994) som sto bøyd over «øyet» - et hull i enden på en av lensestokkene der han tredde lensekjetting. Disse «øyene» ble nemlig brukt når stokkene skulle lenkes sammen i lange kjeder som kunne tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette tømmeret skulle antakelig brukes i Østre Brulense.

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ve

Lenselegging i Glomma. Bildet er tatt like nord for Nybra ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Her ser vi Håkon Asmund Skau (1921-1994), som sto bøyd over «øyene» - hullene i endene av to lensestokker som skulle koples sammen ved hjelp av lensekjetting. En arbeidskamerat som vi bare ser beina til holdt en av stokkene i en rolig posisjon ved hjelp av en fløterhake mens Skau tredde kjettingen. Lange kjeder av lensestokker skulle tjene som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette tømmeret skulle antakelig brukes i Østre Brulense.

Nærbilde av endene på et par av lensestokkene som skulle bru

Nærbilde av endene på et par av lensestokkene som skulle brukes i Østre Brulense i Glomma ved kommunesenteret Leiret i Elverum våren 1984. Det dreide seg om barket rundtømmer er det var laget gjennombrutte hull - «øyer» [øyne] - som skulle gjøre det mulig å binde sammen lensestokkene i lange kjeder som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. For at stokkene skulle tåle strekket som trykket fra strømmen og tømmeret eksponerte lensa for, var lensestokkene beslått med U- eller V-formete bandjern.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark våren 1984. Her ser vi fløterne Håkon Skau (til venstre) og Harald Husa idet de løsner en del lensekjettinger som var viklet rundt den øverste tømmerfloa for å hindre at stokkene rullet ut i elva. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Målet var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne vase seg sammen i digre hauger. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å forsikre seg om at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Her ser vi fløterne Håkon Skau (sentralt i bildet) og Harald Husa (til høyre) idet de løsner en del lensekjettinger som var viklet rundt den øverste tømmerfloa for å hindre at stokkene rullet ut i elva. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Dette virket skulle skjermes forbi steinører, bakevjer og trange sideløp der det erfaringsmessig lett kunne vase seg sammen i hauger som det kunne bli tidkrevende og farlig å løsne. Lensestokkene tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og de ble gjenbrukt år etter år. Mellom fløtingssesongene lå de lagret i luftige velter i elveskråningene. Derfra kunne de lett rulles ut i vannet og bindes ihop når det var behov for ledelensene. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å forsikre seg om at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til. Her er det Martin Berget (1932-2006) som fester kjettingen ved hjelp av en pjaks. Fotografiet er tatt nord for Nybrua ved kommunesenteret i Elverum, der tømmeret til Østre Brulense lå lagret.

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nyb

Strølagt velte med lensetømmer i elveskråningen nord for Nybrua i Elverum i Hedmark sommeren 1984. Ledelensene besto av barket rundtømmer med hull - «øyer» [øyne] - i ytterendene. Ved montering av lensene ble det tredd lensekjettinger gjennom disse hullene, slik at stokkene dannet en lang kjede som kunne fungere som flytende stengsel for løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder. Poenget var å skjerme fløtingsvirket forbi bakevjer, steinører eller trange sideløp der det lett kunne sette seg fast. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og det ble gjenbrukt i slike lenser år etter år. Mellom sesongene lå lensetømmeret i luftige strøvelter i elveskråningene. Stokkene skulle være noenlunde tørre og ha god flyteevne når sesongen startet. Lagringsstedet i skrånende terreng mot elveløpet gjorde det lett å få dem på vannet. Fløterne slo lensekjettinger rundt tømmerfloene for å hindre at stokkene ikke skulle rulle ut i elva før lenselegginga tok til. I 1984 ble det brukt traktor med vinsj når lensestokkene skulle trekkes på land. Fløteren i forgrunnen er Martin Berget (1932-2006).

Strøvelte med lensestokker på østsida av Glomma, lik ovenfor

Strøvelte med lensestokker på østsida av Glomma, lik ovenfor Nybrua som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Dette tømmeret ble brukt til å lage ledelenser - flytende stengsler - som skulle styre løstømmer som kom flytende med strømmen mot en del av det nedenforliggende elveløpet der det var liten fare for at det skulle strande og vase seg ihop i digre hauger det kunne bli arbeidskrevende og farlig å rive. Lensene ble kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger med en ring i den ene enden og ei «nål» (en låsepinne) i den andre. Kjettingene bvle tredd gjennom hul - «øyer» - i endene av lensestokkene som skulle kjedes sammen i lange lenker. Ofte var øyene forsterket med jernbeslag. Dette tømmeret var med andre ord bearbeidet for å tjene dette spesielle formålet, og det lønte seg derfor å gjenbruke stokkene sesong etter sesong. De ble vinterlagret i luftige velter i elveskråningene, der det var enkelt å hente dem fram igjen påfølgende sesong. Bildet viser også hvordan fløterne brukte sammenkjedete lensekjettinger til å binde fast floene i velta slik at de ikke rullet ut i elva. Presthaglensa hadde et landfeste ved østre elvebredd, like nedenfor Støa. Derfra gikk en litt skrått på strømretningen ut mot en såkalt «slangestokk», som var forankret i et støpt kar under vannspeilet i den sentrale delen av elveløpet. Derfra gikk den langs midtålen i elva mot et punkt under nybrua. Der overtok ei ny ledelense, «Østre brulense». Målet var å lede fløtingsvirket mot det nest vestligste løpet under Gammelbrua, for på den måten hadde det erfaringsmessig vist seg at faren for at tømmeret skulle sette seg fast var minst.

Sluttrensk med båt i Vesleelva, Glomma ved Søbakken i Elveru

Sluttrensk med båt i Vesleelva, Glomma ved Søbakken i Elverum, Hedmark. Fotografiet viser hvordan fløterne fikk med seg tømmer som lå langs elvebredden. De opererte fra to fløterbåter med påhengsmotorer. Den ene båten gikk helt inntil elvebredden, der en mann sto i stavnen med en fløterhake og trakk stokkene utover, mens arbeidskameraten manøvrerte. Den andre båten, til høyre i forgrunnen, hadde også to mann om bord. Denne båten gikk noe lengre ute i elva. Bak båtene trekkes ei lense, lagd av sammenkjedete tømmerstokker, som ble trukket som en flytende U som skulle samle alle løstflytende stokker i sona mellom båtene slik at det gjenliggende tømmeret kunne trekkes nedover i strømretningen.

Flyfotografi fra Vesterenga velteplass i Elverum. Denne velt

Flyfotografi fra Vesterenga velteplass i Elverum. Denne velteplassen lå på den vestre elvebredden litt sør for Stolpeterminalen ved Terningåas utløp. Plassen hadde avkjøring fra Vestsivegen. Da fotografiet ble tatt lå det tømmer i lunnevelter, fordelt på to flater. Herfra skulle det etter hvert slås ut i elva ved hjelp av hjullastere, men maskinene var ennå ikke på plass da dette bildet ble tatt. De få tømmerstokkene som fløt på vannspeilet kom fra skogbygdene høyere oppe. Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift i 1964. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer. Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet. Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram. I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser. Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma. Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg. De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter. For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag. Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under lenseleggingsarbeid ved Glommas østre breded i Elverum våren 1984. Bergetog Husa sto og holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av fløterhakene sine, mens Skau stod bøyd over endene på denne stokken og en nedenforliggende for å kunne tre et lensekoppel (en kjetting) gjennom augene (hull nær stokkendene). I den ene enden av koppelkjettingen var det en jerntein, i den andre en rund ring. Ved å smette teinen («nåla») gjennom ringen («kausa») ble koppelet låst, slik at lensestokkene var godt sammenkjedet og ville tåle at tømmer som kom flytrende ovenfra smøg seg langs lensa. I bakgrunnen ser vi «velta» der lensetømmerret hadde ligget florlagt siden forrige sesong. En beskrivelse av hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».