Strøvelte med lensestokker på østsida av Glomma, lik ovenfor Nybrua som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Dette tømmeret ble brukt til å lage ledelenser - flytende stengsler - som skulle styre løstømmer som kom flytende med strømmen mot en del av det nedenforliggende elveløpet der det var liten fare for at det skulle strande og vase seg ihop i digre hauger det kunne bli arbeidskrevende og farlig å rive. Lensene ble kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger med en ring i den ene enden og ei «nål» (en låsepinne) i den andre. Kjettingene bvle tredd gjennom hul - «øyer» - i endene av lensestokkene som skulle kjedes sammen i lange lenker. Ofte var øyene forsterket med jernbeslag. Dette tømmeret var med andre ord bearbeidet for å tjene dette spesielle formålet, og det lønte seg derfor å gjenbruke stokkene sesong etter sesong. De ble vinterlagret i luftige velter i elveskråningene, der det var enkelt å hente dem fram igjen påfølgende sesong. Bildet viser også hvordan fløterne brukte sammenkjedete lensekjettinger til å binde fast floene i velta slik at de ikke rullet ut i elva.
Presthaglensa hadde et landfeste ved østre elvebredd, like nedenfor Støa. Derfra gikk en litt skrått på strømretningen ut mot en såkalt «slangestokk», som var forankret i et støpt kar under vannspeilet i den sentrale delen av elveløpet. Derfra gikk den langs midtålen i elva mot et punkt under nybrua. Der overtok ei ny ledelense, «Østre brulense». Målet var å lede fløtingsvirket mot det nest vestligste løpet under Gammelbrua, for på den måten hadde det erfaringsmessig vist seg at faren for at tømmeret skulle sette seg fast var minst.