83 results in DigitaltMuseum:

Lensene strammes i forbindelse med lenselegging i Glomma. Fr

Lensene strammes i forbindelse med lenselegging i Glomma. Fra Strandfossen, Elverum, Hedmark. Tre menn i båt.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over østre elvebredd, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst til venstre ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i slutten av 1970-åra bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet «Glåmbrua». Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. For å skjerme Storgata i sentrum for gjennomgangstrafikk uten å måtte ødelegge for mange bolig- og næringseiendommer ble Solørvegen (til høyre i forgrunnen) lagt som en barriere langs elvebredden. Kommunen forsøkte i etterkant å gjøre den smale landstripa mellom vegen tilgjengelig og attraktiv ved å bygge gang- og sykkelveg og behandle strandsona som park. Ved den vestre elvebredden ser vi den nordre delen av det området som kalles Vestad - mellom traseen for Rørosbanen og elva. Her la Elverum dampsag fortsatt beslag på store arealer da dette fotografiet ble tatt. Lengst nord på elvas vestside skimter vi garden Grindalen. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elve

Flyfoto, tatt over Glomma der den flyter stille gjennom Elverum. Bildet er fra 1985. Opptaket er gjort fra en posisjon over østre elvebredd, i motstrøms retning (fra sør mot nord). Bildet viser de tre bruene som forbandt de to delene av kommunesenteret - Leiret på østsida av elva (til høyre på dette bildet) og Vestad på vestsida. Nederst til venstre ser vi Gammelbrua, ei fagverksbru av jern som ble bygd i 1862 med sikte på at jernbanen fra Hamar - Grundsetbanen - skulle videreføres østover mot Trysil og Sverige. Disse planene ble aldri realisert, men brua kom til nytte likevel. Den øverste av de tre bruene kalles Nybrua, for å skille den fra Gammelbrua. Dette var ei hengebru som sto ferdig i 1936. Tanken var at den skulle ta brorparten av biltrafikken som gikk øst- eller vestover gjennom Elverum. Trafikken vokste imidlertid mer enn noen hadde forutsett, og etter store diskusjoner ble det i 1979 bygd ei enkel, men solid platebru av betong et lite steinkast nedenfor Nybrua. Den fikk navnet «Glåmbrua». Hver gang det ble bygd ny bru, måtte det gjøres tilpasninger i vegstrukturene både på Vestad- og Leirsida. For å skjerme Storgata i sentrum for gjennomgangstrafikk uten å måtte ødelegge for mange bolig- og næringseiendommer ble Solørvegen (til høyre i forgrunnen) lagt som en barriere langs elvebredden. Kommunen forsøkte i etterkant å gjøre den smale landstripa mellom vegen tilgjengelig og attraktiv ved å bygge gang- og sykkelveg og behandle strandsona som park. Ved den vestre elvebredden ser vi den nordre delen av det området som kalles Vestad - mellom traseen for Rørosbanen og elva. Her la Elverum dampsag fortsatt beslag på store arealer da dette fotografiet ble tatt. Lengst nord på elvas vestside skimter vi garden Grindalen. Bruer kunne skape problemer for framdriften av fløtingstømmeret. Det var antakelig derfor at Nybrua ble bygd som hengebru med ett langt spenn. Brukarene og steinørene ved det østre landet ved Gammelbrua hadde derimot lett for å fange tømmer som pakket seg sammen i digre hauger. Her var fløterne som hadde ansvar for strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen opptatt av å få alt løstømmeret som kom flytende nordfra til å gå nærmest mulig det østre landet, der elveleiet var djupest. Dette oppnådde de ved å legge ei såkalt ledelense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker - fra et punkt ved elvebredden vest for lærerskolen litt skrått i forhold til strømretningen under de to øverste bruene og mot et punkt under den vestre delen av Gammelbrua. Denne lensa - Østre brulense - kan skimtes som ei lys linje på det mørke vannspeilet på dette fotografiet.

Flyfotografi, tatt over Glomma i Elverum i 1985. Bildet er t

Flyfotografi, tatt over Glomma i Elverum i 1985. Bildet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd ved Norsk skogmuseum. Her deler elva seg i to ved Prestøya med Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen (som vi ikke ser på dette fotografiet) på østsida. Fløterlaget som hadde ansvar for tømmeret på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen ville helst at fløtingstømmeret skulle gå gjennom Prestfossen, for der var det mindre fare for at det satte seg fast og pakket seg sammen i hauger enn i Klokkerfossen. Dette oppnådde de ved å strekke ei ledelense - Prestegardslensa - på skrå i forhold til strømretningen fra et punkt på østre elvebredd til et steinskjær sentralt i elveløpet. Derfra var det et sug fra Prestfossen som dro tømmeret vestover. Ledelensa var altså et flytende stengsel, lagd av sammenkjedete tømmerstokker. På dette fotografiet ser vi Prestegardslensa som ei lys linje på det mørke vannspeilet. Utenom fløtingssesongen ble lensetømmeret lagret i ei strøvelte på Prestegardslandet. Sør for Prestfossen (til venstre i bildet) ser vi nordspissen av Prestøya, der Norsk skogmuseum har sitt friluftsmuseum. I det skogdekte området op nordsida av fossen ligger Glomdalsmuseet.

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våre

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Vi ser tre karer i en tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor omsluttet av ei jernnbøyle. I denne bøyla var det hektet en kort jernkjetting - et «lensekoppel» - som igjen var forankret i en kjede av lensestokker som skulle bindes inn i den såkalte Brulensa. Dette var ei ledelense, eller «sløngelense» som det ble sagt i Elverum. Den skulle legges noe skrått på strømretningen, med sikte på at den skulle tvinge løstflytende fløtingsvirke til en foretrukket del av elveløpet. Østre Brulense var en fortsettelse av Petershaglensa, som var forankret i et tre ved østre elvebredd ved noen hundrede meter ovenfor det stedet der dette fotografiet er tatt. Under Nybrua (hengebrua mellom Vestad og Leiret fra 1936) overtok Østre Brulense. Poenget med begge disse lensene var å lede tømmeret mot den vestre delen av elveløpet, for når vannføringa var normal eller lav stakk det opp noen steinblokker i vannspeilet på østre side, og dermed var det fare for at tømmeret kunne vase seg ihop i hauger som det ville bli arbeidskrevende å løsne. Da dette fotografiet ble tatt sto Harald Husa i akterenden av båten med ei utstrakt hand for å gripe lensekoppelet i overenden av den tømmerlenka båten hadde på slep. Deretter skulle den bindes fast i den delen av Øvre Brulense som allerede lå på plass. Arbeidskameratene Martin Berget (til venstre) og Eilif Ørbak (i midten) holdt båten i en stabil posisjon mot denne lensa denne skjøtinga foregikk. I bakgrunnen ser vi Yngvar Christensens forretningsbygg til venstre og Elvarheimparken framfor kommunens

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget foran i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av en fløterhake, mens Harald Husa tredde et «lensekoppel» gjennom «augene» på to lensestokker som lå ende mot ende.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (sk

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (skjult bak Ørbak), fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt noen cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Bildet viser hvordan Eilif Ørbak presset enden av vingestokken inn i et tapphull. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våre

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Vi ser tre karer i en tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor omsluttet av ei jernnbøyle. I denne bøyla var det hektet en kort jernkjetting - et «lensekoppel» - som igjen var forankret i en kjede av lensestokker som skulle bindes inn i den såkalte Brulensa. Dette var ei ledelense, eller «sløngelense» som det ble sagt i Elverum. Den skulle legges noe skrått på strømretningen, med sikte på at den skulle tvinge løstflytende fløtingsvirke til en foretrukket del av elveløpet. Østre Brulense var en fortsettelse av Petershaglensa, som var forankret i et tre ved østre elvebredd ved noen hundrede meter ovenfor det stedet der dette fotografiet er tatt. Under Nybrua (hengebrua mellom Vestad og Leiret fra 1936) overtok Østre Brulense. Poenget med begge disse lensene var å lede tømmeret mot den vestre delen av elveløpet, for når vannføringa var normal eller lav stakk det opp noen steinblokker i vannspeilet på østre side, og dermed var det fare for at tømmeret kunne vase seg ihop i hauger som det ville bli arbeidskrevende å løsne. Da dette fotografiet ble tatt sto Harald Husa i akterenden av båten med ei utstrakt hand for å gripe lensekoppelet i overenden av den tømmerlenka båten hadde på slep. Deretter skulle den bindes fast i den delen av Øvre Brulense som allerede lå på plass. Arbeidskameratene Martin Berget (til venstre) og Eilif Ørbak (i midten) holdt båten i en stabil posisjon mot denne lensa denne skjøtinga foregikk. I bakgrunnen ser vi Yngvar Christensens forretningsbygg til venstre og Elvarheimparken framfor kommunens

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berge

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berget, Eilif Ørbak, Håkon Skau og Harald Husa, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt la karene cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Karene på fotografiet utgjorde det fløterlaget som arbeidet for Glomma fellesfløtingsforening på den 6 kilometer lange strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen i 1984. I bakgrunnen ser vi undervisningsbygningene på Elverum lærerskole.

Lenselegging i områdene mellom de tre bruene over Glomma som

Lenselegging i områdene mellom de tre bruene over Glomma som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Bildet er tatt fra en posisjon under Nybrua, ei hengebru fra 1936, som ikke synes på bildet. Derimot ser vi Glåmbrua fra 1979, som er ei bjelkebru av betong, og nederst skimter vi Gammelbrua fra 1862, ei fagverksbru av stål. Da dette fotografiet ble tatt var tre karer (Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa) i en fløterbåt med påhengsmotor. De var i ferd med å trekke på plass ei ledelense – et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker – som skulle ligge på vannspeilet på elvestrekningen mellom Nybrua og Gammelbrua. Denne konstruksjonen – Østre Brulense – skulle lede løstflytende fløtingsvirke mot den vestre delen av elveløpet, slik at det ikke skulle sette seg fast i brukar eller i steinblokker på grunt vann i den østre delen av elveleiet like nedenfor Gammelbrua.

Lenselegging i Elverum våren 1984. Fotografiet er tatt fra ø

Lenselegging i Elverum våren 1984. Fotografiet er tatt fra østre elvebredd, like nord for Nybrua, ei hengebru som har forbundet den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum siden 1936. Dette var det øverste forankringspunktet for Østre Brulense, som var ei ledelense, et flytende stengsel som skulle lede løstflytende fløtingsvirke mot den vestre delen av den nedenforliggende Gammelbrua (1862). Lensa besto av tømmerstokker som var bundet sammen i en lang kjede, som ble strukket noe skrått i forhold til strømretningen. Dette fotografiet ble tatt på et tidspunkt da fløterne hadde slått noe av lensetømmeret på vannet, men stokkene var ennå ikke kjedet sammen. Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget befant seg i en båt like ved det flytende lensetømmeret, sistnevnte med fløterhaken på en av stokkene. I strandsonen sto arbeidskameraten Håkon Skau med vadere på beina og fløterhake i hendene.

Fløterlaget som hadde ansvaret for fløtinga mellom Søstuvika

Fløterlaget som hadde ansvaret for fløtinga mellom Søstuvika og Hanstadholmen i Elverum, fotografert under lenselegging ved Glommas østre bredd ved kommunesenteret Leiret. Her sto Torbjørn Otterstad, Håkon Skau og Martin Berget på land, mens Eilif Glad-Ørbak og Harald Husa befant seg i en robåt med påhengsmotor ved sida av fem lensestokker som skulle kjedes sammen og brukes til å lede løstømmer som kom flytende fra bygdene ovenfor mot den vestre delen av elveløpet. I den øvre delen av bildet ser vi de tre bruene som forbandt den vestre delen av kommunesnteret, Vestad, med den østre, Leiret. Øverst ser vi Nybrua, deretter Glåmbrua og nederst brukarene på Gammelbrua.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av en fløterhake, mens Eilif Ørbak festet i kjettinglense som var tredd gjennom et «auge» på nedenforliggende lensestokk ved hjelp av en øksehammer. Her ble det brukt en kjettingtype som hadde «pjekser» – jernbleier i ytterendene. Harald Husa holdt lensestokken rolig ved hjelp av handa, mens Ørbak slo på plass lensekjettingen.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fo

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt fire cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og Eilif Ørbak i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av fløterhakene sine, mens Harald Husa dro i et «lensekoppel» for å hale lensestokker båten hadde hatt på slepå inntil den allerede ferdigmonterte delen av lense for å binde dem fast der.

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak, Håkon Skau og Martin Berget, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sona like nedenfor den østre delen av Gammelbrua. Da dette fotografiet ble tatt sto Håkon Skau og Martin Berget ved elvebredden, mens Harald Husa og Eilif Glad-Ørbak befant seg i båten.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fo

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt fire cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa, fo

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa, fotografert i en trebåt med påhengsmotor, og med en del av det som skulle bli Østre Brulense på slep. Dette var ei såkalla ledelense, eller «slønglense» som det ble sagt i Elverum, et flytende stengsel som skulle legges noe skrått i forhold til strømretningen slik at den ledet løstflytende fløtingsvirke i ønsket retning. Ledelensene besto av tømmerstokker som ble kjedet sammen med «lensekoppel», korte jernkjettinger. Østre Brulense ble lagt fra den østre delen av elveløpet under Nybrua (et par hundrede meter ovenfor det stedet der dette bildet er tatt), under Glåmbrua mot den vestre delen av Gammelbrua (nedenfor opptaksstedet). Poenget var å få tømmeret til å gå mot den vestre delen av sistnevnte bru, uten å hekte seg fast i brukarene, og å unngå et grunt område med oppstikkende steinblokker i den østre delen av elveløpet like nedenfor Gammelbrua. I bakgrunnen ser vi deler av Leiret (Elverum sentrum) med forretningsgårdene til familien Lunke (til venstre) og Yngvar Christensen (til høyre).

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak, Håkon Skau og Martin Berget, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sona like nedenfor den østre delen av Gammelbrua. Da dette fotografiet ble tatt la karene cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Dette fotografiet ble tatt i 1984. I bakgrunnen ser vi undervisningsbygningene på Elverum lærerskole.

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berge

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berget (bare en liten del av hodet er synlig), Eilif Ørbak, Håkon Skau og Harald Husa, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt la karene cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Karene på fotografiet utgjorde det fløterlaget som arbeidet for Glomma fellesfløtingsforening på den 6 kilometer lange strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen i 1984. I bakgrunnen ser vi undervisningsbygningene på Elverum lærerskole.