![Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt]()
Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene. I brystreima, som forbandt de nedre endene av bogtrærne, var det festet ei bjelle som skulle signalisere for andre som ferdes langs kjørevegen at det kom en hest med tung last.
Her var Jørgen Larsen i ferd med å forlate velteplassen der han hadde lesset av ei tømmervending med sleden sin, en såkalt «rustning», også kalt «geitdoning» eller «bukk og geit». Dette var en todelt sledemodell som, når den var pålesset, var forbundet med en Y-formet kjetting (ei «trosse»). Når doningen skulle kjøres «tomreipes» tilbake mot hogstteigene hvor det var mer tømmer å hente, var det vanlig å gjøre som Jørgen Larsen hadde gjort her, nemlig å legge geita oppå bukken og deretter ta plass på den øverste sleden med en høysekk som sitteunderlag, før kjørekaren smattet på hesten og kjørte til skogs. Høyet i sekken ble gitt til hesten slik at den hadde noe å ete av mens den skulle stå stille under på- og avlessing.
